Lukas

7 Da han hadde sagt det han ville si til folket, gikk han inn i Kapẹrnaum. 2 Der var det en offiser som hadde en slave som han satte stor pris på, og nå var slaven alvorlig syk og lå for døden.+ 3 Da offiseren hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og gjøre slaven frisk. 4 De kom til Jesus og ba ham inntrengende og sa: «Han fortjener at du gjør dette for ham, 5 for han elsker vår nasjon, og det er han som har bygd synagogen vår.» 6 Da ble Jesus med dem. Men da de nærmet seg huset, møtte de noen venner av offiseren som han hadde sendt for å si: «Herre, du behøver ikke å komme hit, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.+ 7 Jeg så heller ikke på meg selv som verdig til å komme til deg. Men bare si et ord, så blir tjeneren min helbredet. 8 Jeg er jo selv underlagt andres myndighet, men jeg har også soldater under meg. Hvis jeg sier til en av dem: ‘Gå!’, så går han, og til en annen: ‘Kom!’, så kommer han, og til slaven min: ‘Gjør dette!’, så gjør han det.» 9 Da Jesus hørte dette, ble han forundret og snudde seg mot folkemengden som fulgte ham, og sa: «Jeg sier dere: Ikke engang blant israelittene har jeg funnet så stor tro.»+ 10 Og da de som var utsendt, kom tilbake til huset, så de at slaven var blitt frisk.+

11 Kort tid etter dette dro Jesus til en by som heter Nain, og disiplene hans og en stor folkemengde var med ham. 12 Da han nærmet seg byporten, ble det båret ut en død mann. Moren hans var enke, og han var hennes eneste sønn.+ Og mange fra byen var sammen med henne. 13 Da Herren fikk se henne, syntes han inderlig synd på henne+ og sa: «Ikke gråt mer.»+ 14 Han gikk fram og rørte ved båren, og bærerne stanset. Så sa han: «Unge mann, jeg sier deg: Reis deg opp!»*+ 15 Og han som var død, satte seg opp og begynte å snakke, og Jesus overlot ham til moren.+ 16 Nå ble de alle fylt av ærefrykt, og de begynte å lovprise Gud og sa: «En stor profet har stått fram blant oss»,+ og: «Gud har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk.»+ 17 Og nyheten om det han hadde gjort, spredte seg i hele Judẹa og i hele området omkring.

18 Johannes fikk høre om alt dette av disiplene sine.+ 19 Han kalte da til seg to av dem og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme,+ eller skal vi vente en annen?» 20 Da de kom fram til ham, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg for å spørre: ‘Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?’» 21 Nettopp da helbredet han mange for sykdommer+ og alvorlige lidelser, og han drev ut onde ånder og ga mange blinde synet. 22 Han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde kan se,+ lamme* går omkring, spedalske blir renset,* døve hører,+ døde blir oppreist, og fattige får høre det gode budskap.+ 23 Lykkelig er den som ikke tviler* når det gjelder meg.»+

24 Da de som Johannes hadde sendt, var gått derfra, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?+ 25 Hva dro dere ut for å se? En mann kledd i fine* klær?+ De som har flotte klær og lever i luksus, er jo i kongers hus. 26 Så hva dro dere egentlig ut for å se? En profet? Ja, og jeg sier dere: Han er langt mer enn en profet.+ 27 Det er om ham det står skrevet: ‘Jeg sender mitt sendebud foran deg,* han som skal bane vei for deg.’+ 28 Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, finnes det ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.»+ 29 (Da folkemengden og skatteoppkreverne hørte dette, erkjente de at Gud er rettferdig, siden de var blitt døpt av Johannes.+ 30 Men fariseerne og de som var kyndige i Loven, ignorerte veiledningen fra Gud,*+ siden de ikke var blitt døpt av Johannes.)

31 «Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne generasjonen med? Hvem ligner de?+ 32 De er som små barn som sitter på et torg og roper til hverandre: ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang sørgesanger, men dere gråt ikke.’ 33 Døperen Johannes er kommet, og han verken spiser brød eller drikker vin,+ men dere sier: ‘Han har en demon i seg.’ 34 Menneskesønnen er kommet, og han både spiser og drikker, men dere sier: ‘Se, en fråtser og vindrikker,* venn med skatteoppkrevere og syndere!’+ 35 Men visdommen ses tydelig på* resultatene.»+

36 En av fariseerne inviterte Jesus flere ganger til å spise hos ham. Han gikk da hjem til fariseeren og la seg til bords.+ 37 En kvinne som var kjent i byen for å være en synder, fikk vite at han spiste* hjemme hos fariseeren, og hun kom dit med en alabastkrukke med velluktende olje.+ 38 Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Og hun begynte å fukte føttene hans med tårer, og hun tørket dem med håret sitt. Så kysset hun føttene ømt og helte den velluktende oljen over dem. 39 Da fariseeren som hadde invitert ham, så det, sa han til seg selv: «Hvis denne mannen virkelig var en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synder.»+ 40 Men Jesus sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han svarte: «Lærer, si det!»

41 «To menn sto i gjeld til en mann som lånte ut penger. Den ene skyldte 500 denạrer og den andre 50. 42 Fordi de ikke hadde noe å betale ham tilbake med, etterga han sjenerøst begge to gjelden. Hvem av dem vil så elske ham mest?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, vil jeg tro.» Jesus sa til ham: «Du har rett.» 44 Så snudde han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i huset ditt, ga du meg ikke vann til føttene mine. Men denne kvinnen fuktet dem+ med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom inn, har denne kvinnen ømt kysset føttene mine. 46 Du helte ikke olje over hodet mitt, men denne kvinnen helte velluktende olje over føttene mine. 47 Jeg sier deg: På grunn av dette er hennes synder tilgitt,+ selv om de er mange,* for hun har vist* stor kjærlighet.+ Men den som blir tilgitt lite, elsker lite.» 48 Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»+ 49 De som lå til bords sammen med ham, begynte da å si til hverandre: «Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?»+ 50 Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg.+ Gå i fred.»