Esekiel
31 I det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden, kom Jehovas ord til meg igjen: 2 «Menneskesønn, si til farao, Egypts konge, og til hans folkemengde:+
‘Hvem har en storhet lik din?
3 Det var en assyrer, en seder på Libanon,
med vakre og tette grener som ga skygge.
Den var høy av vekst, og toppen nådde opp mellom skyene.
4 Vannet fikk den til å vokse seg stor, de dype vannkildene gjorde den høy.
Det var bekker rundt stedet der den var plantet.
Kanalene ga vann til alle trærne på marken.
5 Derfor ble den høyere enn alle de andre trærne på marken.
Den fikk flere og flere grener, og kvistene ble lange,
siden det var så mye vann i bekkene rundt den.
6 Alle himmelens fugler bygde rede i grenene,
alle markens ville dyr fødte sine unger under kvistene,
og alle de folkerike nasjonene bodde i skyggen av den.
7 Den ble majestetisk og vakker med sine lange grener,
for røttene nådde ned til store mengder vann.
8 Ingen andre sedertrær i Guds hage+ kunne måle seg med den.
Ingen av einertrærne hadde grener som den,
og ingen av platantrærne hadde kvister som den.
Ikke noe tre i Guds hage var så vakkert som den.
9 Jeg gjorde den vakker med frodig bladverk,
og alle de andre trærne i Eden, den sanne Guds hage, var misunnelige på den.’
10 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Fordi den* ble så høy, slik at toppen nådde opp mellom skyene, og den ble stolt i hjertet på grunn av sin høyde, 11 skal jeg overgi den til den mektige herskeren over nasjonene.+ Han skal gå til handling mot den, og jeg skal forkaste den på grunn av dens ondskap. 12 Og fremmede, de mest hensynsløse blant nasjonene, skal hogge den ned og forlate den på fjellene. Bladverket skal falle i alle dalene, og grenene skal ligge brukket i alle bekkene i landet.+ Alle folkene på jorden skal dra bort fra skyggen under den og forlate den. 13 Alle himmelens fugler skal slå seg ned på den falne stammen, og alle markens ville dyr skal bo blant grenene.+ 14 Dette skal skje for at ingen trær som står ved vann, skal vokse seg så høye eller strekke toppen opp mellom skyene, ja for at ingen trær som får rikelig med vann, skal nå helt opp dit. De skal nemlig alle bli overgitt til døden, til landet der nede, sammen med menneskene, som farer ned i gravens dyp.’
15 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Den dagen sederen farer ned i graven,* skal jeg forårsake sorg. Jeg skal dekke til vanndypet og holde tilbake bekkene så det ikke lenger strømmer rikelig med vann. Jeg skal formørke Libanon på grunn av den, og alle trærne på marken skal visne. 16 Jeg skal få nasjoner til å skjelve ved lyden av dens fall, når jeg fører den ned i graven* sammen med alle dem som farer ned i gravens dyp. Og alle trærne i Eden,+ de vakreste og beste på Libanon, alle som har fått rikelig med vann, skal bli trøstet i landet der nede. 17 De har fart ned i graven* med ham, ned til dem som er drept med sverdet,+ sammen med dem som støttet ham,* dem som bodde i hans skygge blant nasjonene.’+
18 ‘Var noen av trærne i Eden lik deg i prakt og storhet?+ Likevel skal du bli ført ned til landet der nede sammen med Edens trær. Du skal ligge blant de uomskårne, blant dem som ble drept med sverdet. Dette skal skje med farao og hele hans folkemengde’, sier Den Suverene Herre Jehova.»