Job
19 Da svarte Job:
3 Nå har dere skjelt meg ut* ti ganger.
Dere skammer dere ikke over å behandle meg så hardt.+
4 Hvis jeg virkelig har gjort noe galt,
må jeg selv leve med skylden.
5 Hvis dere holder fast ved at dere er bedre enn meg,
og at dere har rett i det dere beskylder meg for,
6 skal dere vite at det er Gud som har villedet meg,
og han har fanget meg i sitt nett.
7 Jeg roper: ‘Vold!’, men får ikke noe svar.+
Jeg roper om hjelp, men det finnes ingen rettferdighet.+
8 Han har sperret min sti med en steinmur, og jeg kommer ikke forbi.
Over mine veier har han lagt mørke.+
9 Han har kledd av meg min verdighet
og fjernet kronen fra mitt hode.
10 Han bryter meg ned på alle kanter helt til jeg går under.
Mitt håp rykker han opp som et tre.
12 Hans tropper samler seg og beleirer meg,
de slår leir rundt mitt telt.
15 Gjestene i mitt hus+ og mine slavekvinner regner meg som en fremmed,
jeg er en utlending i deres øyne.
16 Jeg roper på min tjener, men han svarer ikke.
Jeg bønnfaller ham om å vise medfølelse.
18 Til og med barn forakter meg.
Når jeg reiser meg, gjør de narr av meg.
21 Vær barmhjertige mot meg, mine venner, vær barmhjertige,
for det er Guds hånd som har rørt ved meg.+
22 Hvorfor forfølger dere meg slik Gud gjør?+
Hvorfor fortsetter dere å angripe meg?*+
23 Om mine ord bare ble skrevet ned,
om de bare ble ført inn i en bok!
24 Om de bare var risset i stein for evig,
med jerngriffel og bly!
25 For jeg vet at min gjenløser*+ lever.
Senere skal han komme og stå fram på jorden.*
26 Etter at min hud er blitt ødelagt,
mens jeg ennå lever, skal jeg se Gud.
Men i mitt indre føler jeg meg utmattet.*
28 For dere sier: ‘På hvilken måte forfølger vi ham?’+
Dere mener at problemene er min egen skyld.
Dere skal vite at det finnes en dommer.»+