Ester

2 Etter disse hendelsene, da kong Ahasvẹrus’+ voldsomme sinne hadde lagt seg, tenkte han på det Vasjti hadde gjort,+ og det som var blitt bestemt om henne.+ 2 Da sa kongens personlige tjenere: «La noen lete etter unge, vakre jomfruer til kongen. 3 Og la kongen sette tilsynsmenn i alle provinsene i sitt rike+ til å føre alle de vakre unge jomfruene til borgen Susan, til kvinnehuset.* La Hegai,+ kongens evnukk* og kvinnevokter, ta hånd om dem, og la dem få skjønnhetspleie.* 4 Og den unge kvinnen som kongen liker best, skal være dronning i stedet for Vasjti.»+ Kongen syntes det var et godt forslag, så han gjorde dette.

5 I borgen Susan+ var det en jødisk mann som het Mọrdekai.+ Han var sønn av Ja’ir, sønn av Sjịme’i, sønn av Kisj, en benjaminitt.+ 6 Han var blant dem som var blitt ført i eksil fra Jerusalem sammen med Jekọnja,*+ Judas konge, som Nebukadnẹsar, Babylons konge, førte i eksil. 7 Mọrdekai var fosterfar til* sin kusine Hadạssa,*+ det vil si Ester, for hun hadde verken far eller mor. Den unge kvinnen hadde en flott skikkelse og et vakkert utseende, og da foreldrene hennes døde, tok Mọrdekai henne til seg som sin datter. 8 Kongens ord og hans lov ble kunngjort, og mange unge kvinner ble ført til borgen Susan og tatt hånd om av Hegai.+ Også Ester ble hentet til kongens hus* og tatt hånd om av Hegai, kvinnevokteren.

9 Hegai likte den unge kvinnen godt, og han ble vennlig innstilt til henne.* Han ordnet derfor straks med at hun fikk den skjønnhetspleien*+ og det kostholdet hun skulle ha. Han ga henne også sju utvalgte unge kvinner fra kongens hus og flyttet henne og de unge tjenestekvinnene hennes til det beste stedet i kvinnehuset. 10 Ester sa ikke noe om folket sitt+ eller slektningene sine, for Mọrdekai+ hadde sagt at hun ikke skulle fortelle om dette.+ 11 Dag etter dag gikk Mọrdekai fram og tilbake foran forgården til kvinnehuset for å få vite hvordan det sto til med Ester, og hva som skjedde med henne.

12 Hver av de unge kvinnene skulle etter tur gå inn til kong Ahasvẹrus etter å ha fullført den tolv måneder lange behandlingen som var bestemt for dem. Og slik skulle skjønnhetspleien* deres foregå: seks måneder med myrraolje+ og seks måneder med balsamolje+ og forskjellige salver for skjønnhetspleie.* 13 Etter dette var kvinnene klare til å gå inn til kongen. Når en ung kvinne gikk fra kvinnehuset til kongens hus, fikk hun med seg alt hun ba om. 14 Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av kongens evnukk Sjaạsgas,+ medhustruenes vokter. Hun gikk ikke inn til kongen igjen, hvis hun da ikke hadde gjort spesielt godt inntrykk på ham og var blitt tilkalt ved navn.+

15 Så kom turen til Ester, datter av Ạbihajil, som var onkel til Mọrdekai, han som hadde tatt henne til seg som sin datter.+ Da hun skulle gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det kongens evnukk Hegai, kvinnevokteren, anbefalte. (Ester ble godt likt av alle som så henne.) 16 Ester ble hentet til kong Ahasvẹrus i hans kongelige hus i den tiende måneden, det vil si måneden tebet,* i det sjuende året+ han regjerte. 17 Og kongen ble mer glad i Ester enn i alle de andre kvinnene. Ja, han satte stor pris på henne og likte henne bedre enn* alle de andre jomfruene. Han satte derfor den kongelige hodepryden* på hodet hennes og gjorde henne til dronning+ i stedet for Vasjti.+ 18 Og kongen holdt en stor fest for alle fyrstene og tjenerne sine – en fest til ære for Ester. Han kunngjorde amnesti* i provinsene, og han ga gaver i samsvar med kongens midler.

19 Da det ble samlet jomfruer*+ for andre gang, satt Mọrdekai i kongens port. 20 Ester sa ingenting om slektningene sine og folket sitt,+ akkurat som Mọrdekai hadde gitt henne beskjed om. Hun fortsatte å gjøre som Mọrdekai sa, slik hun hadde gjort da han hadde omsorgen for henne.+

21 På den tiden, mens Mọrdekai satt i kongens port, ble dørvokterne Bigtan og Teresj, to av kongens hoffmenn, rasende og planla å ta livet av* kong Ahasvẹrus. 22 Men Mọrdekai fikk vite om det, og han fortalte det straks til dronning Ester. Og Ester sa det til kongen på vegne av Mọrdekai.* 23 Saken ble undersøkt, og da det viste seg at det stemte, ble begge mennene hengt på en pæl. Og i kongens nærvær ble alt dette nedskrevet i boken med historiske opptegnelser.+