Hosea
gi akt, du Israels hus,
og lytt, du kongehus,
for dommen gjelder dere.
Dere er nemlig en felle for Mispa
og et nett spent ut over Tabor.+
3 Jeg kjenner Ẹfraim,
og Israel er ikke skjult for meg.
For nå, Ẹfraim, har du begått umoral i stort omfang.*
Israel har gjort seg uren.+
4 Gjerningene deres hindrer dem i å vende tilbake til sin Gud,
for de preges av en umoralsk* ånd,+
og de anerkjenner ikke Jehova.
5 Israels stolthet har vitnet mot ham.*+
Både Israel og Ẹfraim har snublet ved sin synd,
og Juda har snublet sammen med dem.+
6 Med sitt småfe og storfe gikk de for å søke Jehova,
men de kunne ikke finne ham.
Han hadde trukket seg bort fra dem.+
I løpet av en måned skal de og det de eier,* bli fortært.
8 Blås i horn+ i Gịbea, i trompet i Rama!+
Sett i et krigsrop i Bet-Aven+ – etter deg, Benjamin!
9 Ẹfraim, du skal bli til skrekk den dagen straffen kommer.+
Jeg har gjort kjent blant Israels stammer hva som skal skje.
10 Judas fyrster er lik slike som flytter en grense.+
Jeg skal øse ut min vrede over dem som vann.
12 Jeg ble derfor som en møll for Ẹfraim
og som råttenskap for Judas hus.
13 Da Ẹfraim så sin sykdom og Juda sitt sår,
gikk Ẹfraim til Assyria+ og sendte bud til en stor konge.
Men han klarte ikke å helbrede dere,
og han kunne ikke lege deres sår.
Jeg skal selv rive dem i stykker og gå min vei.+
Jeg skal føre dem bort, og ingen kommer til å redde dem.+
15 Jeg skal gå min vei og vende tilbake til mitt sted, inntil de tar konsekvensene av sin skyld.
Da kommer de til å søke min velvilje.*+
Når de er i nød, vil de søke meg.»+