Åpenbaringen

10 Og jeg så en annen sterk engel stige ned fra himmelen. Han var kledd* i en sky, og det var en regnbue over hodet hans. Ansiktet var som solen,+ og bena* var som ildsøyler. 2 I hånden hadde han en liten bokrull som var rullet ut. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden 3 og ropte med høy røst, som når en løve brøler.+ Da han ropte, lød røstene av de sju tordener.+

4 Da de sju tordener talte, skulle jeg til å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen+ si: «Forsegl det som de sju tordener har sagt, og skriv det ikke ned.» 5 Engelen som jeg så, han som sto på havet og på jorden, løftet høyre hånd mot himmelen 6 og sverget ved ham som lever for evig og alltid,+ han som har skapt himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det:+ «Det skal ikke drøye lenger. 7 Men i de dagene da den sjuende engelen+ skal til å blåse i sin trompet,+ skal den hellige hemmelighet+ som Gud forkynte som et godt budskap for sine slaver profetene,+ ha blitt til virkelighet.»*

8 Og jeg hørte at røsten fra himmelen+ talte til meg igjen og sa: «Gå og ta den åpnede bokrullen som er i hånden til den engelen som står på havet og på jorden.»+ 9 Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille bokrullen. Han sa til meg: «Ta den og spis den.+ Den vil kjennes bitter i magen, men i munnen vil den være søt som honning.» 10 Så tok jeg den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den.+ I munnen var den søt som honning,+ men da jeg hadde spist den, kjentes den bitter i magen. 11 Og det ble sagt til meg: «Du skal igjen profetere om folk og nasjoner og språkgrupper og mange konger.»