APOSTLENES GJERNINGER
Studienoter – kapittel 23
jeg har levd mitt liv: Eller: «jeg har oppført meg». Den formen av det greske verbet som er brukt her (politeuomai), kan også bety «å oppføre seg som borger». (Kingdom Interlinear) Paulus sier at han har levd ordentlig og oppført seg som en god borger som har fulgt landets lover. Romerske borgere tok gjerne aktivt del i statens virksomhet, for det romerske statsborgerskapet ble høyt verdsatt og innebar visse plikter og privilegier. (Apg 22:25–30) Da Paulus her beskriver hvordan han hadde levd sitt liv framfor Gud, kan han ha antydet at han først og fremst var en borger av Guds rike. – Flp 3:20; se også bruken av den samme verbformen i Flp 1:27 (se studienote).
jeg er en fariseer: Noen av tilhørerne kjente Paulus. (Apg 22:5) Da Paulus sa at han var en sønn av fariseere, må de ha oppfattet det som en påminnelse om at de hadde felles bakgrunn. Fariseerne i Sanhedrinet skjønte at Paulus ikke prøvde å gi seg ut for å være noe han ikke var, for de visste at han var blitt en ivrig kristen. I denne sammenhengen kan Paulus’ uttalelse om at han var en fariseer, oppfattes i relativ forstand. Paulus identifiserte seg med fariseerne, ikke med saddukeerne, for fariseerne trodde også på oppstandelsen. Han skapte dermed en felles plattform med de fariseerne som var til stede. Ved å ta opp dette kontroversielle spørsmålet håpet han tydeligvis at han ville få noen av medlemmene av Sanhedrinet over på sin side, og strategien virket. (Apg 23:7–9) Det Paulus sier her i Apg 23:6, stemmer også med det han sa om bakgrunnen sin da han senere forsvarte seg overfor kong Agrippa. (Apg 26:5) Og da Paulus var i Roma og skrev til sine medkristne i Filippi, nevnte han igjen sin bakgrunn som fariseer. (Flp 3:5) Det er også verdt å merke seg hvordan andre kristne som tidligere hadde vært fariseere, blir omtalt i Apg 15:5. – Se studienote til Apg 15:5.
sverget: Eller: «forpliktet seg med en forbannelse». Det greske ordet anathematịzo blir tydeligvis brukt om det å sverge en ed som skulle medføre at den som sverget, ble rammet av en forbannelse hvis eden ikke ble overholdt, eller hvis den viste seg å være falsk.
de eldste: Her siktes det til lederne for den jødiske nasjonen, og de blir ofte nevnt sammen med overprestene og de skriftlærde. – Se studienote til Mt 16:21.
sverget: Eller: «forpliktet oss med en forbannelse». – Se studienote til Apg 23:12.
sverget: Eller: «forpliktet seg med en forbannelse». – Se studienote til Apg 23:12.
den tredje timen om natten: Regnet fra solnedgang, altså cirka kl. 21. Når De kristne greske skrifter inneholder tidsangivelser som gjelder natten, står det gjerne hvilken ‘nattevakt’ det var, ifølge det greske og romerske systemet. (Mt 14:25; Mr 6:48; Lu 12:38) Dette er den eneste gangen det nevnes en konkret ‘time’ av nattens tolv timer. – Se også Apg 16:25, 33; se studienote til Mr 13:35.
Fra Claudius Lysias til den høyt ærede stattholder Feliks: Vær hilset!: Dette var en vanlig måte å innlede brev på i gammel tid. Først sto det hvem brevet kom fra, deretter hvem det var rettet til, og så kom det en vanlig hilsen som besto av det greske ordet khairo, som bokstavelig betyr «å glede seg». Det overbrakte tanken: «Måtte det stå bra til med deg.» Det forekommer ofte i ikke-bibelske papyrusbrev. I denne sammenhengen kan det greske ordet med rette oversettes med «Vær hilset!» En lignende innledning til et brev finnes i Apg 15:23 og Jak 1:1. – Se studienote til Apg 15:23.
romersk borger: Se studienoter til Apg 16:37; 22:25.
palass: Eller: «pretorium». I evangeliene og i Apostlenes gjerninger brukes det greske ordet praitọrion (fra latin) om et palass eller en residens. Teltet til en hærfører var blitt kalt pretorium, og med tiden kom ordet til å betegne boligen til en stattholder. Her sikter det til et palass som lå i Cæsarea og var bygd av Herodes den store. På dette tidspunktet, rundt år 56 evt., var det her den romerske stattholderen bodde. – Se studienote til Mt 27:27.