1. TESSALONIKER
Studienoter – kapittel 4
Dere skal være hellige: Det greske ordet for «hellige», hagiasmọs, bruker Paulus to ganger til i denne sammenhengen, i 1Te 4:4 og 4:7, der det er gjengitt med «leve på en hellig … måte» og «være hellige». De ordene i De kristne greske skrifter som er gjengitt med «hellig» og «hellighet», betegner det å være satt til side for tjenesten for Gud. Disse ordene overbringer også tanken om ren moralsk oppførsel. (Mr 6:20; 2Kt 7:1; 1Pe 1:15, 16) I denne sammenhengen sikter det å være hellig til at man holder seg unna seksuell umoral, det vil si visse seksuelle handlinger som Gud ikke godkjenner. – Se Ordforklaringer: «Hellig; hellighet».
seksuell umoral: Se studienote til Apg 15:20.
sin egen kropp: Bokstavelig: «sitt eget kar». Paulus sammenligner en persons kropp med et kar. For at en person skal kunne «ha kontroll over sin egen kropp» og «leve på en hellig og ærefull måte», må han passe på at tankene og ønskene hans er i harmoni med Guds hellige morallover. Det greske ordet for «kar; redskap» er brukt i overført betydning også i Apg 9:15; Ro 9:22; 2Kt 4:7.
ukontrollerte seksuelle lyster: Dette uttrykket er en gjengivelse av et gresk ord (pạthos) som sikter til sterkt begjær, eller ukontrollert lidenskap. Det samme greske ordet forekommer i Ro 1:26 og Kol 3:5. Her i det første brevet til tessalonikerne bruker Paulus dette ordet sammen med et ord (epithymịa) som bokstavelig betyr «ønske; lyst; begjær». I denne sammenhengen betegner det et lidenskapelig begjær eller et upassende ønske, og det er derfor oversatt med grådige. Sammenhengen viser at dette sammensatte uttrykket sikter til urette seksuelle lyster. Seksuell omgang har sin rette plass i et ekteskap (1Kt 7:3, 5; He 13:4), men Paulus viser at «Jehova krever straff» for gale handlinger på det seksuelle området. – 1Te 4:3–6.
skade sin trosfelle i denne forbindelse: Det greske ordet som er gjengitt med «skade», er beslektet med et ord for «grådighet» og betegner et grådig, egoistisk syn på sex. Dette ordet kan også bety «utnytte», «frarøve», «bedra» eller «snyte». Her kan det overbringe tanken om at en kristen som egoistisk begår seksuelle synder, fratar «sin trosfelle» (bokst.: «sin bror») en ren samvittighet. Hvis en av dem er gift, blir den uskyldige ektefellen fratatt trygghet og lykke i ekteskapet. Slike handlinger kan også føre til at de involverte personene, familiene deres og menigheten mister sitt gode rykte. De som begår seksuell umoral, avviser framfor alt Gud. – 1Te 4:8.
for Jehova krever straff for alt dette: Denne formuleringen kan også gjengis med «for Jehova er Hevneren i forbindelse med alt dette». Paulus hentyder tydeligvis til Sl 94:1, der Jehova omtales som «hevnens Gud». Utnevnte eldste har riktignok ansvaret for å fjerne syndere som ikke angrer, fra den kristne menighet (1Kt 5:1, 13), men til syvende og sist er det Jehova som straffer dem som synder uten å angre ved å praktisere seksuell umoral. – Les om hvorfor Guds navn er brukt i dette verset, i Tillegg C3 innledning; 1Te 4:6.
urene: Se studienote til Ef 4:19.
broderkjærligheten: Se studienote til Ro 12:10.
opplært av Gud: Dette uttrykket er en gjengivelse av det greske ordet theodịdaktos, som forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Det er sammensatt av det greske ordet for «Gud» og ordet for «opplært». Paulus hentyder muligens til Jes 54:13, der den hebraiske teksten lyder: «Dine sønner skal være opplært av Jehova.» Som det framgår av Joh 6:45, siterte Jesus disse ordene av Jesaja. Andre skriftsteder omtaler også Jehova Gud som den som underviser sitt folk. (5Mo 6:1; Jes 48:17) Minst én oversettelse av De kristne greske skrifter til hebraisk bruker Guds navn her, og det gjør også enkelte oversettelser til andre språk.
opplært av Gud til å vise hverandre kjærlighet: Gud skapte mennesket i sitt bilde med evnen til å vise kjærlighet. (1Mo 1:27) Ved sitt eget eksempel lærer Gud menneskene å elske andre. (Mt 5:44, 45; Apg 14:17; 1Jo 4:9–11) Hans Ord framhever gjentatte ganger hvor viktig det er å vise kjærlighet. (3Mo 19:34; 5Mo 10:18, 19; 1Jo 3:16; 4:21) Jesus sa at et av de to viktigste budene i Guds lov til Israel var: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Mt 22:39; 3Mo 19:18) Jakob kaller dette budet «den kongelige lov». (Jak 2:8) Jesus utdypet dette budet ved å si at de kristne må elske hverandre slik som han hadde elsket disiplene sine. – Joh 13:34.
dem som sover i døden: Bokstavelig: «dem som sover». Bibelen bruker ordene «sove» og «sovne» både om bokstavelig søvn (Mt 28:13; Lu 22:45; Joh 11:12; Apg 12:6) og om å sove i døden. (Joh 11:11; Apg 7:60; 13:36; 1Kt 7:39; 15:6, 51) Når disse ordene forekommer i sammenhenger som dreier seg om døden, bruker bibeloversettere ofte slike formuleringer som «sover i døden» eller ganske enkelt «er død». Det at Bibelen bruker ordene «sove» og «sovne» om døden, passer godt av minst to grunner. For det første fordi Bibelen viser at de dødes ubevisste tilstand er som søvn. (For 9:5, 10; Joh 11:11, 13) For det andre fordi Bibelen gir oss håp om at de «som sover i døden», skal «våkne» og få livet tilbake ved en oppstandelse. – Da 12:2; se studienoter til Joh 11:11; Apg 7:60.
på grunnlag av Jehovas ord: I vid betydning sikter dette uttrykket til et budskap fra Jehova. – Se også studienoter til Apg 8:25; 1Te 1:8; les om hvorfor Guds navn er brukt i dette verset, i Tillegg C3 innledning; 1Te 4:15.
Herrens nærvær: Det vil si Herren Jesu Kristi nærvær. (1Te 2:19; 3:13; 5:23) Ett gammelt gresk håndskrift sier «Jesu nærvær».
Herren: Det vil si Jesus Kristus.
skal stige ned fra himmelen: Herren Jesus skal stige ned i symbolsk forstand ved å vende sin oppmerksomhet mot jorden og bruke den makten han har fått. I De hebraiske skrifter blir slike uttrykk som «gå ned» og «bøyer seg ned» brukt på lignende måte. (1Mo 11:5; 18:21; Sl 113:6) I 1Mo 11:5 sies det for eksempel at ‘Jehova steg ned for å se på byen’ Babel. Det gjorde han for å undersøke situasjonen i Babel og avgjøre hva han skulle gjøre med innbyggerne der.
et befalende rop: Det greske ordet som er brukt her, forekommer bare én gang i De kristne greske skrifter. Det kan sikte til en ordre som blir gitt til en hær om å angripe, eller til en befaling som blir gitt av en konge. Herren Jesus stiger i symbolsk forstand ned fra himmelen for å komme med dette befalende ropet, som fører til at de døde som var forent med Kristus, det vil si hans salvede disipler, blir vekket opp fra dødens søvn. Bibelen viser andre steder at det er Jesu «røst» de døde skal høre (Joh 5:25), og at «alle [skal] bli gjort levende på grunn av Kristus». – 1Kt 15:22; se studienote til 1Kt 15:55.
med en overengels røst: Det greske ordet for «overengel» (arkhạggelos) forekommer bare to ganger i De kristne greske skrifter og begge gangene i entall. Den andre gangen dette ordet forekommer, i Jud 9, knyttes det til navnet Mikael. I Bibelen er altså Mikael den eneste som blir kalt «overengelen». Det er ham Gud har satt til å være leder for alle englene. Her i 1Te 4:16 sies det at Herren Jesus har «en overengels røst» og har makt til å oppreise mennesker fra døden. (Se studienote til Joh 11:25.) Med uttrykket «en overengels røst» retter Paulus tydeligvis oppmerksomheten mot den myndigheten Jesus gir sine befalinger med. – Joh 5:26–29.
med Guds trompet: Trompeter ble brukt på forskjellige måter i bibelsk tid. (Se Ordforklaringer: «Trompet».) Hensikten med at Herren Jesus her blåser i «Guds trompet», er å samle Jehovas tjenere. Det minner om at man på Moses’ tid blåste i to sølvtrompeter for å samle Israels tolv stammer. (4Mo 10:1–10) I 1Kt 15:52 knytter Paulus lyden av en slik trompet til salvede kristnes oppstandelse.
bli rykket bort i skyer … for å møte Herren i luften: I denne sammenhengen brukes både «skyer» og «luften» i overført betydning. «Skyer» står ofte for usynlighet. – Se studienoter til Mt 24:30; Apg 1:11.
møte Herren: Det vil si Herren Jesus Kristus, slik det framgår av sammenhengen. – 1Te 4:15, 16.
være sammen med Herren: Det vil si Herren Jesus Kristus. – 1Te 4:15, 16.