Kan du leve som du selv vil?

«TRE mareritt.» Dette var tittelen på en artikkel i et populært månedsskrift som omtalte de sørgelige resultater av lettsindig omgang med narkotika. Det ene marerittet opplevde en ung kvinne som etter å ha blitt henfallen til narkotika ble innlagt på sykehus for å få psykiatrisk behandling. Det andre marerittet hadde en ung mann som under påvirkning av narkotika stakk ut begge øynene sine. Og det tredje marerittet hadde å gjøre med en ung mann som begikk selvmord ved hjelp av en dynamittpatron. Disse tre ungdommene hadde alle den samme livsfilosofi: Jeg kan gjøre som jeg selv vil. Det vedkommer ikke andre hvordan jeg lever.

Denne uavhengighetens ånd gjør seg nå gjeldende i større utstrekning enn noensinne. Lovløsheten brer seg voldsomt, og moralske verdier er i ferd med å forsvinne. Mange vil ikke ha noen forpliktelser, hverken overfor Gud eller sine medmennesker. I likhet med epikureerne i gammel tid gjør de nytelser til sitt mål i livet. Men noen ganger må de betale en fryktelig pris for å tilfredsstille sin nytelsessyke, noe både historien og de tre ovennevnte tilfellene viser.

Kan du så leve som du selv vil? Kan du fortsette å gjøre det du har lyst til, uten å tenke på hvordan det berører andre eller for den saks skyld deg selv? Mange lover sier nei. Din frihet er relativ. Det kan for eksempel være at en mann og en kvinne ønsker å gifte seg, men at lovene i deres land forbyr dem å gjøre det. Hvorfor? Det kan være at de har en kjønnssykdom, eller at de er nære slektninger, og landets lover tillater kanskje ikke slike personer å gifte seg. Hvorfor blir folk pålagt slike restriksjoner? Fordi den måten en lever på, berører andre. Slike mennesker som dem vi nevnte, kan få barn som er så mentalt og psykisk handikappet at de blir en byrde for samfunnet. Er det riktig av folk å sette barn til verden uten å tenke på følgene? Kan de gjøre akkurat hva de vil, med livet sitt? Nei, det kan de ikke.

Det er derfor vi har lover som forbyr handel med narkotika. Men er det ikke ens egen sak om en har lyst til å bli narkoman? Vedkommer det noen andre? En som kjører bil under påvirkning av marihuana, kan forårsake alvorlige ulykker og utgjør således en trusel mot andres liv og sikkerhet. Selv om noen kanskje vil hevde at det ikke er mange som opplever slike mareritt som dem vi beskrev tidligere, er det mange narkomane som begår voldsforbrytelser eller driver prostitusjon for å skaffe penger til stoff, og begge deler er til skade for andre.

Eller tenk på trafikkreglene. Mange byer og land begrenser den hastighet en kan kjøre med på visse gater og motorveier. En som søker spenning, har kanskje lyst til å kjøre så fort som bilen kan gå, men loven tillater ikke at han gjør det, på grunn av de farer han utsetter seg selv og andre for ved å kjøre i en slik hastighet.

Det er tydelig at du ikke kan leve som du selv vil. Livet er noe du er betrodd. Det du gjør med ditt liv, vil nødvendigvis berøre andre. Vi er faktisk moralsk forpliktet til å gjøre det best mulige ut av vårt liv. Vi kan ikke misbruke denne betrodde gave uten å skade oss selv og andre.

Det er sant at menneskene i lang tid har drømt om å oppnå fullstendig frihet. En dikter sa en gang at et ønske som årene ikke har undertrykt hos menneskene, er Ønsket om ikke å ha noen annen herre over seg enn sine sinnsstemninger. Men en som ikke har noen annen herre enn sine sinnsstemninger, blir en slave av sine sinnsstemninger. Det kan faktisk være at hans sinnsstemninger er så motstridende at han ikke vet hva han skal gjøre. Og gikk det ikke galt med Napoleon, Hitler og andre som insisterte på å leve som de selv ville?

Det er ikke til å komme forbi. Mennesket ble ikke skapt til å leve i fullstendig frihet. Mennesket har en Skaper; det er ikke blitt til av seg selv. Mennesket er derfor ansvarlig overfor Skaperen. Det første menneskepar fikk mye i Edens hage, men ikke fullstendig frihet. Adam og Eva fikk befaling om å sette barn til verden, forskjønne jorden og herske over dyrene. De fikk også vite at de IKKE skulle spise av frukten på et bestemt tre. I og med disse lovene ble menneskene pålagt visse forpliktelser overfor Skaperen. De kunne ikke helt og holdent leve som de selv ville. — 1 Mos. 1: 28; 2: 16, 17.

Og da Menneskesønnen kom til jorden, oppsummerte han de plikter menneskene har, og viste at de hovedsakelig er tosidige: ’Elsk Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, hu og makt, og elsk din neste som deg selv.’ En kan si at det sistnevnte budet innbefatter et tredje, nemlig at en skal elske seg selv. Det er både rett og forstandig å adlyde disse Guds bud. — Mark. 12: 29—31.

Det som hendte våre første foreldre, viser hvor tåpelig det er å handle uavhengig, uten å tenke på hvordan ens handlemåte berører andre, eller hvilke plikter en har overfor andre. Adam og Eva prøvde å leve som de selv ville, noe som ikke bare førte til uopprettelig skade for dem selv, men som også vanæret deres Skaper og førte til sorg og ulykke for deres etterkommere. — Rom. 5: 12.

Følg derfor ikke en slik handlemåte som de gjorde. Vær forstandig. Prøv ikke å være uavhengig, men innse at du har forpliktelser overfor din Skaper, din neste og dine etterkommere. En av dem som gjorde det, var Abraham, som «døde i en god alderdom, gammel og mett av dager». (1 Mos. 25: 8) En annen var apostelen Paulus, som kunne skrive om seg selv: «Jeg har lært å nøyes med det jeg har.» (Fil. 4: 11) Ja, disse og utallige andre etter dem har erfart sannheten i det bibelske ordspråket: «Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» Du kan få del i denne velsignelse hvis du erkjenner at du er ansvarlig overfor din store Skaper og dine medmennesker. Det er i den hensikt å hjelpe deg hva dette angår, at slike publikasjoner som den du nå leser, blir utgitt. — Ordspr. 10: 22.