Gjennom Louvre med Bibelen i hånden
Louvre er åpent kl. 10—17 alle dager unntatt tirsdager (gratis adgang om søndager). Avdelingen for orientalske oldsaker er stengt mellom kl. 12 og kl. 14. Noen avdelinger er åpne om fredagskveldene i tiden kl. 21—23.
HOVEDINNGANGEN (DENON-PORTEN): Gå gjennom det galleriet som ligger til venstre ved inngangen, i retning av den store trappen; gå rundt trappen til venstre og følg korridoren til dere kommer til «Venus fra Milo» (en fruktbarhetsgudinne som svarer til grekernes Afrodite, kana’anittenes Astarte og babyloniernes Istar). Til høyre, like før «Venus»:
1. En statue av Marsyas som blir flådd på en torturpel (viser hva de greske ordene stauros i Matteus 27: 40 og xylon i Apostlenes gjerninger 5: 30 virkelig betyr).
Gå noen skritt tilbake og til høyre inn i Karyatidenes sal; på den andre siden av salen går dere ned i Sullys krypt. I annen avdeling til høyre:
2. Avstøpning av en innskrift på gresk fra Herodes’ tempel: «Adgang forbudt for hedninger. Overtredelse straffes med døden.» Kaster lys over Apostlenes gjerninger 21: 27—29; Efeserne 2: 14.
3. Avstøpning av Siloa-innskriften fra det åttende århundre før Kristus; beskriver byggingen av Esekias-tunnelen, som skulle lede vann inn i Jerusalem. — 2 Kong. 20: 20; 2 Krøn. 32: 30.
4. Moabittsteinen (på fransk: Stèle de Mésa); innskriften gir moabittenes versjon av de begivenheter som er beskrevet i 2 Kongebok 3: 4, 5, 21—27. Innskriften, som er fra det tiende århundre før Kristus, er den eldste ikke-bibelske tekst som inneholder Guds navn (til høyre i 18. linje).
5. [I en montre] Restaurert leirkrukke av den typen som Dødehavsrullene ble oppbevart i.
Gå opp trappen til avdelingen for orientalske oldsaker og gå inn i sal I (103):
6. [Til høyre] Gribbstelen: På den ene siden ser dere mennesker som er fanget i et garn (en god illustrasjon til Habakuk 1: 15—17); på den andre siden en konge og hans soldater med flagrende hår (belyser Dommerne 5: 2, NW).
7. [Sal IV (106)] Hammurabis lov, en steinblokk med 282 gamle babyloniske lover basert på gjengjeldelsesprinsippet (jevnfør 3 Mosebok 19: 18, som illustrerer Moselovens overlegenhet).
8. [På veggen til høyre] Løve i emaljert teglstein fra prosesjonsgaten i Babylon, slik jødiske fanger så den. — Jevnfør Jeremias 50: 17; Daniel 7: 4.
9. [Sal V (107)] Steintøy og smykker funnet i Susan (fransk: Suse). — Jevnfør Ester 2: 3, 8; 5: 1, 2.
10. [Sal VII (109)] Et stort kapitél (den øverste delen av en søyle) og en tverrbjelke av sedertre fra borgen Susan, der Darius I, Xerxes eller Ahasverus og Artaxerxes residerte. — Jevnfør Ester 1: 2; Nehemias 1: 1; 2: 1.
11. [Sal VIII (110)] Sylindersegl og signetringer fra Susan. — Jevnfør Ester 8: 2, 10.
Gå ned i Marengo-krypten og opp til salene XVI (116) — XXII (122):
12. [Sal XVIII (118)] En samling av Ba’al- og Astartebilder funnet i Ugarit (Ras Shamra) på Syria-kysten. — Jevnfør Dommerne 10: 6.
13. [Sal XXI (121)] I to montrer til venstre er det utstilt elfenbeinsarbeider fra sengen til Hasael, kongen i Syria, og på ett elfenbeinsstykke er Hasaels navn innrisset. — Jevnfør 1 Kongebok 19: 15; 22: 39; Amos 1: 4; 6: 4.
14. [I en montre til høyre] Fragment av en bronseplate med et bilde av assyrerkongen Asarhaddon, som er omtalt i 2 Kongebok 19: 37.
15. [På veggene til venstre] Steinpaneler funnet i slottet til assyrerkongen Sargon II, som er omtalt i Esaias 20: 1.
16. [Sal XXII (122)] Store okser med vinger fra Sargons palass i Khorsabad; vingene minner dem som studerer Bibelen, om det som står i Esaias 8: 7, 8.
17. [Trappen midt i sal XXII] Steinpaneler fra assyrerkongen Assurbanipals palass i Ninive, som illustrerer assyrernes grusomhet. — Jevnfør 2 Kongebok 17: 6; Nahum 1: 1; 2: 11—13; 3: 1.
Når dere skal besøke avdelingen for egyptiske oldsaker, er det best å gå tilbake til «Venus fra Milo» og ned trappen i enden av korridoren. Hvis dere kommer utenfra, kan dere gå direkte inn i Louvre gjennom Champollion-porten.
Fra «Venus fra Milo» eller Champollion-porten går dere så ned i krypten:
18. [Sal 137] Sfinks funnet ved Tanis, det greske navnet på Soan, som er nevnt i 4 Mosebok 13: 22. Navnet til farao Sheshonk I (Sisak) er innrisset på venstre skulder. Denne faraonen er omtalt i 1 Kongebok 11: 40 og 2 Krønikebok 12: 1—9.
19. [Sal 135] Mastaba, et gravkapell, hvor familien og prestene kom sammen for å be for den dødes sjel. Dette beviser at egypterne trodde på sjelens udødelighet lenge før grekerne og kristenhetens kirkesamfunn. — Jevnfør Predikeren 9: 10; Esekiel 18: 4, norsk overs, av 1904.
20. [Sal 133] Ved vinduet et kalksteinsfragment med basrelieff som beskriver hungersnød. — Jevnfør 1 Mosebok 41: 30, 31.
21. [Sal 131] En rekke steler med en falsk dør som skiller de levende fra de døde og gjør det mulig for de dødes sjeler å vende tilbake. — Jevnfør 5 Mosebok 18: 10, 11.
22. [Sal 129] Den berømte statuen Le scribe accroupi (Skriveren). Egypts historie ble nedskrevet av slike skrivere. De fikk ofte sin opplæring av prester som ikke nølte med å utelate ting som kunne være lite smigrende for den regjerende farao eller hans guder. Dette forklarer hvorfor de begivenheter som er omtalt i 2 Mosebok, kapitlene 12—14, ikke er nevnt i egypternes historiske beretninger. I salen ved siden av finner en et slående eksempel på hvor upålitelige de egyptiske innskriftene er.
23. [Neste sal (unummerert)] En kjempestatue av en farao. Ramses II lot denne kongens navn bli meislet bort og sitt eget bli satt inn i stedet.
24. [Sal 127, under salens nummer] En hærfører sitter på huk og holder et bilde av måneguden Thot i bavianskikkelse; Thot var også gud for regn og torden og lys og mørke og verner av de magiske kunster og legekunst. Han var følgelig den gud som ble ydmyket av den tredje, den sjette, den sjuende og den niende plage. — 2 Mos. 8: 18; 9: 11, 23—26; 10: 22, 23.
25. [Sal 126 (d’Alger-galleriet) mot veggen mellom tredje og fjerde vindu] Stele C. 286, den berømte Hymne à Osiris (Lovsang til Osiris); Osiris var en populær guddom som tilsvarer den babyloniske guden Tammuz og blir regnet for å være den gud som Nimrod ble opphøyd til. — 1 Mos. 10: 8.
26. [Midt imot femte vindu] Stèle du collier (Kjedestele, C. 213). Illustrerer på en treffende måte 1 Mosebok 41: 42.
27. [Sjuende vindu] Basrelieff (B. 56, B. 57) som viser en klagescene hvor den semittiske folketype er lett gjenkjennelig.
28. [Sal 125 (Henrik IV’s galleri) til høyre for døren] Hode og føtter av en kjempestatue. Amenofis (Amenhotep) III fjernet den opprinnelige faraos navn og satte sitt eget inn i stedet. Under faraonens føtter er det risset inn en fortegnelse over erobrede folk.
29. [Vestveggen (til venstre)] Statue av Hekatefnakht iført persisk klesdrakt, noe som bekrefter at perserne hadde herredømme i Egypt. — Jevnfør Esaias 43: 3; 45: 1; Ester 1: 1.
Gå tilbake til inngangen til sal 125 og gå opp den «egyptiske trapp»:
30. [Den øverste trappeavsatsen] Sfinks — enda et eksempel på at det opprinnelige navnet er skiftet ut. Ramses II tilrante seg først statuen, og senere gjorde hans sønn Menefta det samme.
31. [Sal B (238)] Montre 4 (midt i rommet): Modeller av kornkamre som viser skrivere som registrerer mengden av lagret korn. — Jevnfør 1 Mosebok 41: 35, 48, 56.
32. [Sal C (240)] Montrene 13 og 14: «Dødsboken», skrevet på papyrus; en død blir dømt av Osiris. I montren til høyre kan vi se hvordan hjertet blir veid på vektskåler, og i montren til venstre ser vi en sjel som svever over et legeme. Alt dette minner om «Dommedag» på Notre-Dame-katedralens midtportal.
33. [Sal E (244)] Montre 6 (ved vinduet): Et malt, utskåret lite bilde i elfenbein av farao Tut-ankh-Amon som plukker druer. Dette beviser at Herodotos tok feil da han hevdet at det ikke vokste druer i det gamle Egypt. — 1 Mos. 40: 9—11.
34. [Sal F (246)] Montre 3: Bronsesfinks (N. 515) og en annen kulturgjenstand (E. 17 107) med en innskrift med navnet Apries (Hofra). (Jer. 44: 30) Montre 8: Triade av gull (Osorkon II’s triade) som forestiller de egyptiske guddommene Isis, Osiris og Horus. Et bevis for at tanken om en treenighet gjorde seg gjeldende lenge før den ble antatt av den katolske kirke.