Vårt virkefelt blir invadert — av roboter!
Utgjør robotene en trusel mot jobben din?
I ET mørkelagt varehus famler en skummel figur seg fram mellom rekkene av kasser og esker. Gatelyset utenfor kaster nifse skygger på veggene og taket. Den skumle figuren får øye på sin egen silhuett på veggen. Dens groteske, krumryggede form er en taus påminnelse om mannens onde hensikt. Plutselig blir han oppmerksom på en annen skygge som avtegner seg mot veggen. Den kommer bak ham og vinner inn på ham. Han blir forfulgt. Han setter opp farten. Det samme gjør skyggen som forfølger ham. Han begynner å løpe. Nå er det to skygger som løper. Han farer inn i en vegg foran ham og faller hjelpeløst over ende på gulvet. Den forfølgende skyggen er ikke lenger bare en silhuett. Den bøyer seg truende over ham. Ansiktet på mannen som er ute for å stjele, stivner av skrekk. Han kan ikke tro sine egne øyne. En mekanisk mann på størrelse med et levende menneske ser kaldt på ham. Han er blitt grepet av en robot!
På en sukkertøyfabrikk i England ser en trett og sliten arbeider på klokken. Hans verkende kropp forteller ham at arbeidsdagen burde være over. Klokken forteller at det er fire timer igjen. Han ler for seg selv når han kommer til å tenke på at det rutinearbeidet han er opptatt med — å stå ved et samlebånd og plukke opp en endeløs rekke av konfekt og legge dem i esker med en hastighet av to i sekundet — i årevis er blitt fremstilt i komiske filmer for å få folk til å le. Blandede følelser veller fram hos arbeideren der han står. I løpet av en time vil en ny arbeider overta hans nerveslitende jobb. «Han har topphastighet,» sier formannen om den som skal erstatte ham. «Han vil aldri bli trett og aldri klage,» skryter personalsjefen. Gi plass for denne arbeideren!
Det er enda en robot! Robotene har nå i en tid konkurrert med arbeiderne i kosmetikkindustrien i forbindelse med omtrent den samme rutinen. Der gjelder det å plukke opp glass eller krukker med for eksempel håndkrem og sette dem i kartonger etter hvert som de kommer farende på samlebåndet. At robotene kan måle seg med menneskene hva smidighet og behendighet angår, viser seg også når de blir brukt i forbindelse med testing av ørsmå termometre, en prosess som innbefatter å fjerne nesten mikroskopiske gassbobler fra de skjøre glassylindrene.
Ikke engang den legendariske smeden med smekkeforkleet kan på langt nær måle seg med roboten i overall av stål. Disse mekaniske mennene kan stå bare en armlengde fra de skåldhete ovnene, hvor temperaturen måler 930 grader celsius, og fjerne hvitglødende metallstykker for så forsiktig å plassere dem i maskiner som vil forme dem om til turbinskovler, mens mennene som er blitt erstattet, betrakter det hele med lettelse og undring.
Robotene har invadert bil- og flyindustriens område, hvor de utfører vanskelige oppgaver som igjen får deres menneskelige medarbeidere til mistroisk å riste på hodet. Innen bilindustrien har de tatt opp konkurransen med de beste sveisere og lakkerere. De har dratt til andre planeter og hentet jordprøver. Snart vil de bli sendt ned i havet for å inspisere brofundamenter og bunnen på skip. Ekspertene hevder at om 15 år vil robotene grave opp hver eneste kullbit som blir tatt opp fra jorden.
Store planer med tanke på å benytte robotene på høyst forskjellige måter er nå under utarbeidelse. Det dreier seg om alt fra meget jordnære prosjekter til svært høytflygende planer, så høytflygende at en tar sikte på å sende robotene ut i verdensrommet. Ifølge offentliggjorte rapporter planlegger NASA, USA’s sentraladministrasjon for sivil flyteknisk forskning og romvirksomhet, hvis alt går som det skal med romferjene, å sende ut en robot om bord på en romferje omkring 1986. Roboten vil bli testet med hensyn til enkle operasjoner. Deretter vil den kunne utføre mer kompliserte oppgaver og for eksempel reparere satellitter som allerede er ute i verdensrommet, og bygge romstasjoner. Robotenes invasjon er et faktum!
I hvilken utstrekning er vårt virkefelt blitt invadert av disse mekaniske mennene? Ifølge enkelte rapporter består verdens robotbefolkning av omkring 17 500. Ifølge andre rapporter er den på hele 20 000, med Japan som foregangsland både hva produksjon og utnyttelse av robotene angår. De forente stater kommer som nummer to, fulgt av Forbundsrepublikken Tyskland, Sverige, Polen, Storbritannia, Norge, Finland, Danmark og Nederland. Disse tallene forandrer seg imidlertid praktisk talt daglig. Bare i De forente stater har robotproduksjonen steget med 35 prosent i året. Ett firma skryter av at 55 roboter produseres på deres samlebånd i måneden, og de blir solgt like hurtig som de blir produsert. Andre store firmaer, som ser behovet for roboter i industrien, gjør hva de kan for å henge med og ruster seg med tanke på å kunne produsere roboter.
I Japan ble det for eksempel i januar 1981 åpnet en fabrikk som kan produsere 350 roboter hver måned. I tillegg til dette bygger roboter i Japan andre roboter 24 timer i døgnet. Inntil ganske nylig viste Storbritannia svært liten interesse for disse mekaniske mennene. Nå har imidlertid situasjonen forandret seg. De firmaer som selger roboter, blir utsatt for en sperreild av spørsmål fra fabrikkeiere og bedriftsledere, og stadig flere roboter blir en del av arbeidsstokken i Storbritannia.
Amerikas robotinstitutt, en gruppe handelsforetagender i Dearborn i Michigan, bekrefter at disse mekaniske mennenes invasjon er et faktum, ved å forutsi at inntektene av robotsalget i De forente stater vil stige fra 70 millioner dollar i 1980 til 225 millioner dollar i 1985.
For å kunne forstå årsaken til denne plutselige invasjon av roboter på arbeidsmarkedet i industrien er det viktig å forstå forskjellen mellom de automatiserte maskiner som har vært brukt i industrien i generasjoner, og maskiner som blir kalt roboter. Amerikas robotinstitutt gir muligens den beste definisjonen av hva det er som gjør en robot til en robot: «En reprogrammerbar maskin med mange funksjoner som er beregnet på å flytte materiale, deler, verktøy eller spesialiserte innretninger gjennom forskjellige programmerte bevegelser med tanke på utførelsen av en rekke oppgaver.»
En enkel automatisert maskin er bare beregnet på å gjøre én ting. Hvis du abonnerer på dette bladet, får du det for eksempel tilsendt brettet og pakket inn i papir av en maskin som er spesielt laget med tanke på dette. Det er denne maskinens eneste oppgave. Den kan ikke foreta andre operasjoner. En robot kan på den annen side programmeres til å utføre mange ting. Den ville kunne pusse vinduer, speile egg, male eller sveise eller pakke inn dette bladet. Heri ligger robotens virkelige verdi i industriverdenen.
En robot er i seg selv i høy grad bevegelig, og de forskjellige deler av den kan beskrives ved hjelp av menneskelige benevnelser — midjen, skulderen, albuen og hånd- eller fotleddet, og en kan snakke om bevegelser i kragebenet og arm- og håndleddsbøyninger. Den kan kopiere praktisk talt alle bevegelser et menneske kan gjøre med armen og håndleddet. Den kan til og med røre rundt i en kopp med kaffe. Arbeidsgiveren kan glede seg over at alle disse bevegelsene er fullt ut programmerbare. En robot kan gjøre dem om og om igjen eller holde opp med dem og gjøre noe annet. Robotene blir laget med tanke på å arbeide sammen med mennesker i deres tempo, slik at de ikke kommer i konflikt med de operasjoner som allerede pågår. Kan dette bli menneskets fremste tjener?
Men dette er ikke alt! Den ene fordelen etter den andre ved roboten kunne regnes opp. Den kan med letthet læres å foreta selv de mest kompliserte operasjoner. Legg merke til hvor lett det lar seg gjøre, slik det blir beskrevet i en robotprodusents egen håndbok:
«Roboten lærer jobben sin ved at en bokstavelig talt tar den ved hånden og leder den gjennom de forskjellige trinn. Hastigheten avhenger ikke av den hastighet operasjonene læres i. Operasjoner som er innlært sakte, kan derfor foretas nøyaktig med stor hastighet. Denne innlæringsmetoden sikrer en god utnyttelse av tiden, hurtig overgang til nye oppgaver og raske programforandringer. Mange programmer kan lagres i lagerenheten og tas fram om nødvendig. Underordnede rutiner kan innlæres for å forenkle kompliserte oppgaver, og deler av programmer kan forandres uten at produksjonen må avbrytes. Programmer kan lagres på magnetbånd for framtidig bruk. Lagerenhetens kapasitet kan utvides med tanke på mer kompliserte oppgaver.»
Mente du tidligere at du som arbeider var nokså uunnværlig? Føler du plutselig at din stilling er blitt truet? Hvis du er fabrikkarbeider, hvor stor del av arbeidsdagen vier du da virkelig til jobben din? Er du en som klager? Har du større «sykefravær» enn dine arbeidskamerater? Vær på vakt. Du kan komme til å bli erstattet av en robot. Din arbeidsgiver er kanskje allerede i ferd med å undersøke alle fordelene ved å leie en robot. Roboter går aldri trett av jobben sin. De kan arbeide både dag og natt. De klager aldri, ber aldri om lønnsforhøyelse, er aldri borte fra arbeidsplassen på grunn av sykdom, begynner alltid presis, tar aldri ferie, sjefen behøver aldri å komme og dra dem bort fra drikkefontenen — og de tar ingen kaffepauser. Tenk over følgende: Det er noe som er årsak til robotinvasjonen.
General Motors har omkring 400 roboter ved sine fabrikker. Disse blir i første rekke brukt i forbindelse med sveising, maling, sprøytelakkering, håndlangerarbeid og sprøytestøping. En av de nyeste robottypene blir brukt til inspisering av bilenes karosseri. Disse robotene er utstyrt med kameraer som gjør at menneskene ikke kan måle seg med dem hva evnen til å «se» angår. For tiden har General Motors bare 400 roboter, men ifølge beregningene vil dette industriforetagendet ha 5000 i 1985. Ifølge offentliggjorte rapporter planlegger en å ta i bruk over 14 000 i 1990. Det er i denne forbindelse verdt å merke seg at disse robotene koster 5,50 dollar i timen. Dette innbefatter innkjøpspris og vedlikehold. Sammenlign dette med de 18,10 dollar en arbeider på en bilfabrikk i De forente stater tjener i timen, lønn og forskjellige fordeler innbefattet. Det sier seg selv at det kan være fristende for et foretagende å satse på roboter.
Det er nødvendig å ta i betraktning at når roboter blir en del av arbeidsstokken, kommer de til å erstatte mennesker. Da en japansk produsent av elektriske artikler installerte en datastyrt robot som kunne lage deler til støvsugere, viste det seg at roboten og fire mennesker kunne utføre det arbeid som tidligere var blitt utført av 120 arbeidere. Fabrikker i Japan som fremstiller fjernsynsapparater, trenger bare halvparten så stor arbeidsstokk som de fleste produsenter i De forente stater på grunn av at de har tatt i bruk roboter. Ved Volkswagen-fabrikken i Wolfsburg i Forbundsrepublikken Tyskland erstattet fire roboter 22 sveisere. Undersøkelser som er blitt foretatt der, viser at for hver jobb som blir overtatt av roboter, blir mellom fem og sju arbeidere overflødige.
De som er for roboter i industrien, sier at arbeiderne burde hilse robotene velkommen på arbeidsplassen, spesielt i forbindelse med behandling av farlige stoffer eller i forbindelse med monotone arbeidsoppgaver, som arbeiderne finner kjedelige. På overflaten kan dette høres ut til å være et sunt resonnement. Men argumentasjonen blir tvilsom når en tar i betraktning at det er arbeidsgiveren og ikke arbeideren som avgjør hvilke jobber som er kjedelige og farlige.
Ledelsen i mange industriforetagender hvor roboter allerede er blitt tatt i bruk, eller hvor en planlegger å gjøre bruk av roboter, argumenterer også med at de arbeidere som blir erstattet av roboter, ganske enkelt vil få oppgaver som funksjonærer. Dette kan også høres fint ut når det kommer fra ledelsen. Men hvor mange arbeidere som er blitt erstattet, vil være kvalifisert til å fylle de funksjonærstillinger som måtte være ledige?
Mens det at robotene blir en del av arbeidsstokken, kanskje kan resultere i større produktivitet og bedre kvalitet, skaper det samtidig problemer for de arbeiderne som blir erstattet. Robert T. Lund, assisterende direktør for et senter ved det teknologiske institutt i Massachusetts, holdt en tale om automatiseringen og sa i den forbindelse at «enhver som blir berørt av den nye teknologien i fabrikken og på kontoret, generelt sett vil få problemer». Han sa så: «Arbeidere vil måtte flytte, omskoleres, skifte jobb — alt dette skaper vanskeligheter.» Hvem vil få de største vanskelighetene? Den unge arbeideren vil kanskje akseptere å måtte flytte, omskoleres og skifte jobb. Han vil kanskje ta det som en spennende utfordring. Men hva med de middelaldrende arbeiderne, og dem som har passert middelalderen? Vil de sette like stor pris på flyttingen og de andre forandringene?
For tiden blir de fleste robotene brukt i bilindustrien. General Motors, Ford og Chrysler gjør alle bruk av roboter. Her i Europa blir roboter også brukt i bilproduksjonen i mange land. Bladet Business Week for 3. august 1981 kommenterte en undersøkelse i forbindelse med robotenes innvirkning som ble foretatt av Carnegie-Mellon universitet. Undersøkelsen konkluderer med «at robotene, de roboter som blir utviklet med en uhyre fin følesans, innbefattet, kunne utføre omkring sju millioner av de eksisterende fabrikkjobbene, hvorav i det minste 45 prosent er beskyttet av fagforeningskontrakter». Business Week tilføyer: «De forente bilarbeidere, en av de få fagforeninger som forsøker å innstille seg på automatiseringen, venter at antall ansatte i bilindustrien vil synke fra en million til 800 000 i årene mellom 1978 og 1990, selv tatt i betraktning en årlig økning i det innenlandske bilsalg på 1,8 prosent.»
Her i Europa, hvor Volkswagen- og Fiatbilene blir laget, frykter stadig flere for at robotenes invasjon i deres fabrikker skal resultere i at antallet av arbeidere som blir erstattet, vil komme til å øke. Fiat har allerede besluttet å redusere antall arbeidsplasser med 7500. Arbeiderne ved Volkswagens hovedfabrikk, som hilste robotene velkommen fordi det ble sagt at de skulle ta seg av de mer ubehagelige jobbene, er ved nærmere ettertanke ikke fullt så begeistret. De ser at robotene blir utstyrt med en høyere IQ og med evnen til å «se» og «føle». Derved fortrenger robotene den menneskelige arbeideren, som må ta seg av de mer trivielle jobbene — en integrering med det stikk motsatte resultat i forhold til det de ble forespeilt.
Fordelene og ulempene ved robotene blir gang på gang tatt opp i nyhetsmediene. Noen mener at en firedagers arbeidsuke er løsningen. Ettersom inflasjonen blir et stadig større problem, hevder imidlertid andre at folk i stadig større utstrekning ønsker å arbeide overtid, slik at de kan tjene mer, ikke å arbeide mindre. Hva som enn kan sies om fordelene og ulempene ved roboten, er den nå der. Og selv om den ikke kan noe for at den er til, er den blitt en faktor som må tas i betraktning. Ja, det er virkelig sant: Robotene er ikke lenger underveis — de er her!
[Uthevet tekstpå side 9]
Roboter har dratt til andre planeter og hentet jordprøver. Snart vil de bli sendt ned i havet for å inspisere bunnen på skip
[Uthevet tekst på side 10]
I Japan bygger nå roboter andre roboter 24 timer i døgnet
[Uthevet tekst på side 10]
De klager aldri, ber aldri om lønnsforhøyelse, er aldri borte på grunn av sykdom, begynner alltid presis og tar ingen kaffepauser
[Uthevet tekst på side 11]
Disse robotene koster 5,50 dollar i timen. Sammenlign det med de 18,10 dollar en arbeider på en bilfabrikk i USA får i timen, lønn og andre goder innbefattet
[Uthevet tekst på side 11]
Roboten og fire mennesker kunne nå utføre det arbeid som 120 arbeidere tidligere utførte