Strutsen og storken

BORTSETT fra at både storken og strutsen er store, vingete og fjærkledde skapninger med lange ben, har de svært lite til felles. På mange måter er de motsetninger.

Når storken flyr, ser den veldig elegant ut. Dens enorme vingespenn kan bli 2,6 meter. Fordi storken har en fabelaktig flygeevne, er det noen storker som overvintrer i fjerne, sydlige land. Strutsene er ikke like heldige. Den store kroppen deres letter ikke når de flakser i vei med vingene. Bibelen sier derfor: «Strutsen slår lystig med vingene, men flyr ikke som storken med sin fjærham.» — Job 39: 16.

Men når en struts blir sint eller skremt, kan den løpe så fort som over 60 kilometer i timen ved hjelp av vingene. Som Bibelen sier: «Når den flakser opp i været, skratter den av hest og rytter.» (Job 39: 21) En iakttager så en struts løpe etter en hest og gi den kraftige spark.

De to fuglene har også helt forskjellige karakteregenskaper. Det hebraiske ordet for stork er avledet av et ord som betyr «kjærlig godhet» eller «lojal kjærlighet». Det er et høyst passende navn. Etter at et storkepar har vært fra hverandre under trekktiden, forenes de ved det samme reiret år etter år. De samarbeider om å bygge om reiret, ruge ut eggene og ta seg av de nyklekte ungene. De får vanligvis fire unger, og i mange uker er foreldrene travelt opptatt med å mate dem. «De unge storkene klarer ikke å ta sin første flygetur før de er to måneder gamle,» sier Larousse Encyclopedia of Animal Life. «De er da sammen med foreldrene, som fremdeles passer på dem og lærer dem å jakte.»

Strutsene derimot er polygame, og hunnene er ikke altfor opptatt av eggene. Eggene ligger i et reir som også blir brukt av andre strutser, men noen av eggene ligger utenfor. Når strutsene føler at det er fare på ferde, forlater de eggene eller ungene for en stund.

En slik øyensynlig forsømmelse er i tråd med Bibelens beskrivelse av strutsen: «Den legger eggene sine på marken . . . Den glemmer at en fot kan knuse dem . . . Den er hard mot ungene sine, som om de ikke var dens egne.» (Job 39: 17⁠—19) «Få av dem som leser Bibelen, innser hvor nøyaktig denne passasjen er,» sier ornitologene dr. R. C. Murphy og dr. D. Amadon.

Strutsene har et lite hode, og hjernen er på størrelse med en valnøtt. Det forklarer hvorfor Terry Murphy, som bestyrer en zoologisk hage, kunne skrive: «Hvis det finnes én art som er et unntak fra regelen om at fugler er intelligente skapninger, så er det strutsen.»

I sin bok Some of My Best Friends Are Animals forteller Murphy at en struts sov like ved gjerdet en kald natt og frøs i hjel. En annen ble kvalt fordi den hadde fått halsen mellom to av stolpene i gjerdet. «Men det mest latterlige ved dem,» skrev Murphy, «er det de spiser.»

Da en turist for ikke så lenge siden prøvde å ta et nærbilde av en struts, ble kameraet revet ut av hånden hans. Til sin store forferdelse så han at det sakte forsvant lenger og lenger ned i strutsens lange hals! En bok (The Guinness Book of Animal Facts and Feats) nevner hvilke ting som ble funnet i magen på en struts: et ni meter langt tau, en filmrull, en nøkkel til en vekkerklokke, en sykkelventil, en blyant, en kam, tre hansker, et lommetørkle, deler av et gullkjede, to knapper og sju mynter.

Bibelen sier med rette om strutsen: «Gud har ikke gjort den klok.» (Job 39: 20) Betyr det at Skaperen gjorde en feil? På ingen måte. Det at strutsen øyensynlig er forsømmelig, er egentlig noe av det som gjør at den blir bevart. De eggene som skjødesløst blir lagt utenfor reiret, blir noen ganger brukt som mat til nyklekte unger. Og siden strutsen ikke har noen tenner, er ting ute i naturen som den svelger, for eksempel steiner, bra for fordøyelsen.

Når en struts går fra eggene eller ungene sine, forvirrer den fiender. Noen ganger viser strutser et forbausende mot når de gjør dette. En strutsehunn som så at det kom en lastebil mot den, gikk fra ungene sine og løp rett mot bilen. Så sprang den opp på siden av bilen med den ene vingen hengende slapt ned som om den var blitt skadet.

Strutsen og storken får oss til å tenke på de ufattelige mentale ressurser han har, han som har konstruert dem så forskjellig. (Romerne 11: 33) Som salmisten utbrøt: «Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom.» — Salme 104: 24.

[Bilder på sidene 16 og 17]

Marabustork

Struts

Saddle-bill-stork

Skogstork