Har depresjon bare med sinnet å gjøre?
MANNEN ble deprimert så snart han begynte å restaurere det 200 år gamle huset sitt. Han sov dårlig og syntes det var usedvanlig vanskelig å holde på lenge med tankearbeid. Familien hans lurte på om det spøkte i huset. Han fant ut at de verste symptomene, som innbefattet magesmerter, alltid kom etter at han hadde fjernet gammel maling fra treverk innendørs. En lege oppdaget at mannen ble deprimert fordi han ble forgiftet av blyet i den gamle malingen han skrapte av.
Ja, noen ganger kan depresjon til og med skyldes giftige materialer. Du blir kanskje overrasket over å få vite at depresjon kan utløses av en rekke fysiske årsaker.
For noen år siden ble 100 sykehuspasienter med psykiatriske problemer, deriblant depresjon, nøye undersøkt av noen forskere. I 46 av disse tilfellene ble det fastslått at deres sinnstilstand hadde direkte sammenheng med fysiske sykdommer. Da disse fysiske sykdommene ble behandlet, erfarte 28 av pasientene «en dramatisk og rask lettelse i sine psykiatriske symptomer», og 18 ble «vesentlig bedre», ifølge rapporten i American Journal of Psychiatry.
Men hvilken rolle fysisk sykdom spiller i forbindelse med depresjon, er et innviklet spørsmål. Mange leger har erfart at en depressiv pasient kanskje også har en fysisk sykdom som ikke er årsak til depresjonen, men som blir det pasienten konsentrerer seg om. Den underliggende depresjonen må likevel tas i øyesyn og behandles.
Selv om noen fysiske sykdommer kan forårsake eller intensivere forstyrrelser i følelseslivet, kan psykiatriske symptomer også utvikle seg som en reaksjon på en tidligere sykdom. Etter en stor operasjon, for eksempel, særlig etter en hjerteoperasjon, blir pasientene nesten alltid deprimert. Når de kommer seg igjen, pleier depresjonen å gi seg. Den påkjenning en alvorlig sykdom utsetter kroppen for, kan også forårsake depresjon. Dessuten kan en allergisk reaksjon på visse matvarer eller andre stoffer være årsak til alvorlig depresjon hos enkelte.
Arvelighet kan også være en faktor når det gjelder hvorvidt en utvikler visse typer depresjon. Tidligere i år opplyste noen forskere at de hadde oppdaget en arvet genetisk defekt som antas å gjøre noen disponert for manisk-depressiv psykose.
Dessuten sier noen medisinske eksperter at mellom 10 og 20 prosent av de førstegangsfødende erfarer en fullt utviklet sykelig depresjon. Forskerne er imidlertid ikke enige om hvorvidt depresjonen skyldes de hormonelle forandringene som finner sted under svangerskapet, eller morsrollens følelsesmessige påkjenninger. Nyere oppdagelser tyder også på at premenstruelt syndrom og p-piller fremkaller depresjon hos noen kvinner.
Forskning har dessuten åpenbart at noen synes å forandre sinnsstemning etter som hvilken årstid det er. Slike personer føler seg dypt deprimert om høsten og vinteren. De setter ned tempoet, og som oftest forsover de seg, de trekker seg unna familie og venner og erfarer forandringer i matlysten og med hensyn til hva slags mat de foretrekker. Men når våren og sommeren kommer, blir de oppstemt, aktive og energiske, og de fungerer vanligvis bra. Noen er blitt behandlet med godt resultat med kontrollert bruk av kunstig belysning.
Depresjon har altså ikke alltid med sinnet å gjøre. Så hvis nedstemtheten ikke gir seg, er det absolutt nødvendig å få gjennomført en grundig legeundersøkelse. Men hva om man ikke kan finne noen fysisk årsak?
[Ramme på side 6]
Noen fysiske årsaker til depresjon
Medisinsk forskning har kommet fram til at følgende ting kan bidra til depresjon hos enkelte mennesker:
Toksiske (giftige) metaller og kjemiske stoffer: bly, kvikksølv, aluminium, kullos og enkelte insektmidler
Underernæring: mangel på visse vitaminer og noen nødvendige mineraler
Infeksjonssykdommer: tuberkulose, mononukleose, hepatitt, influensa og lungebetennelse som forårsakes av virus
Sykdommer i systemet av de endokrine kjertler: sykdom i skjoldbruskkjertelen, Cushings syndrom, hypoglykemi og sukkersyke
Sykdommer i sentralnervesystemet: multippel sklerose og Parkinsons sykdom
Rusmidler som blir misbrukt: PCP («englestøv»), hasj, marihuana, amfetamin, kokain, heroin og metadon
Legemidler på resept: barbiturater, antiepileptika, kortikosteroider og hormoner. Noen medikamenter som brukes ved behandling av høyt blodtrykk, leddbetennelse, hjerte- og karproblemer og enkelte sinnslidelser
(Alle slike legemidler vil naturligvis ikke forårsake depresjon, og selv om det er fare for det, er det vanligvis bare en liten prosent av dem som bruker legemidlet under riktig medisinsk tilsyn, som blir rammet.)