Hvordan oppstår et stjerneskudd?
«Å, SE! Der er et til!» «Hvor? Hvor?» Har du noen gang sagt noe slikt mens du gransket nattehimmelen for å få øye på stjerneskudd? Den første gangen du så et stjerneskudd som plutselig tegnet en lysende stripe på stjernehimmelen over deg, så det kanskje ut som om en av stjernene med ett var blitt skutt ut over nattehimmelen. Men stjerneskuddene har egentlig fått et svært misvisende navn. De beveger seg kanskje «som et skudd», men de er langt fra stjerner.
Astronomene kaller dem meteorer. Og mens en mellomstor stjerne ville kunne romme en million jordkloder, kan jorden romme millioner av slike meteorer. Hva er meteorer, og hvor kommer de fra?
Det er en sammenheng mellom meteorer og kometer. I 1986 feide den berømte Halleys komet forbi jorden i sin elliptiske bane rundt solen, en ferd som tar 76 år. Fordi kometene øyensynlig stort sett består av is og støv, kalles de noen ganger skitne snøballer. Når en komet nærmer seg solen, blir dens overflate oppvarmet, så den avgir støv og gasser. Strålingstrykket fra solen presser de faste stoffene bakover, så de danner en glødende hale av støv. Så kometen etterlater seg en hale av partikler som kalles meteorider så lenge de befinner seg ute i rommet. De fleste av disse partiklene er for små til å bli synlige meteorer. En liten del av dem er omtrent på størrelse med et sandkorn, mens enkelte er så store som småstein.
Noen få kometers bane krysser jordens bane. Det betyr at jorden møter den samme halen av støv hver gang den passerer kometens bane. Når dette skjer, trenger de bitte små meteoridene inn i atmosfæren med stor hastighet — opp til 71 kilometer i sekundet. Idet de faller, blir de største opphetet og brenner opp og tegner de hvitglødende stripene på himmelen som er kjent som meteorer.
Når jorden krysser en kometbane, ser det ut som om meteorene skyter ut i alle retninger fra ett bestemt punkt på himmelen, som kalles radianten. På bestemte tider av året strømmer det ut meteorer fra disse radiantene. Ett populært skue er Perseidene, en meteorsverm som har fått sitt navn etter stjernebildet Perseus, som radianten befinner seg i. Når Perseidene når sitt maksimum den 12. eller 13. august hvert år, er det et flott skue. Det kan falle over 60 meteorer hver time.
Omkring den 21. oktober vil du kanskje kunne se Orionidene, en meteorsverm som i likhet med Aquaridene, som opptrer tidligere på året, sies å skyldes meteorider fra Halleys komet. Ifølge bladet Astronomy anslår noen vitenskapsmenn at Halleys komet «kan gjøre 100 000 runder før den mister all sin materie». Hvis denne hypotesen er riktig, kommer Halleys komet til å opptre regelmessig de neste 7 600 000 årene! Og etter at den er forsvunnet, vil den utvilsomt fortsatt gi jordens innbyggere gleden av å se stjerneskudd i lange tider. Mange av de meteorene som vi kan se nå for tiden, kommer tydeligvis fra kometer som ble oppløst for lang tid siden.
Noen vitenskapsmenn har beregnet at det verden over er omkring 200 millioner synlige meteorer i atmosfæren hver dag. Og når det gjelder de flotteste meteorsvermene, så er jo muligheten til å se dem til stede til neste år — og i millioner av år framover!