Spillegalskap — 90-årenes besettelse
ET KAMERA med fargefilm fanger inn et bilde som blir gjengitt over to hele sider i en søndagsavis. Bildet viser en diger lagerbygning som er ombygd til bingolokale — over tusen kvadratmeter hvor det kryr av spillere i alle aldere og av alle hudfarger. Deres trette ansikter og blodskutte øyne tyder på at de har spilt uavbrutt i timevis. De venter spent på oppropet av neste tall i håp om at de endelig vil få en gevinst etter at de kanskje ikke har vunnet noe hele natten.
Hvis du blar videre i avisen, får du se de bekymrede ansiktene til folk som sitter der med fullt av «dårlige» kort på hånden. I mange tilfeller kan det neste kortet de trekker, føre til at de vinner eller taper store pengesummer. Hvis du forsøker å lese enda mer ut av bildene, kan du kanskje forestille deg svette håndflater som tyder på spente nerver, hjerter som banker intenst, eller stille bønner om bedre kort i neste omgang og dårligere kort for de andre spillerne.
Hvis du beveger deg inn i de luksuriøse spillekasinoene i prangende hoteller og på elvebåter, vil du kanskje føle deg fortapt i en labyrint av spilleautomater i muntre farger. Du vil kanskje synes at lyden av håndtak som blir trukket ned og hjul som snurrer rundt, virker øredøvende. I spillernes ører lyder denne støyen som musikk enten de vinner eller taper. «Det vesentlige for dem er spenningen ved hva som kommer til å skje neste gang de trekker i håndtaket på spilleautomaten,» sier direktøren ved et spilleetablissement.
Hvis du snor deg gjennom trengselen og kommer deg bort til rulettbordene, kan du lett bli hypnotisert av hjulet med de røde og svarte feltene som roterer foran øynene dine. Lyden av kulen som spretter ned, forsterker den spesielle stemningen. Ruletten går rundt og rundt, og hvem som vinner, og hvem som taper, avhenger av hvor kulen stanser. På en eneste omgang ved ruletten taper folk ofte titusenvis av kroner.
De glimtene vi nå har beskrevet, kan du multiplisere med titusener, spillerne med utallige millioner og spillelokalene med mange tusen over hele verden. Folk kommer med fly, tog, buss, båt og bil til alle verdensdeler for å tilfredsstille sin spillelidenskap. Denne lidenskapen er blitt kalt «den skjulte sykdom, 90-årenes besettelse: en sykelig trang til gambling». En amerikansk ekspert på dette området, forskeren Durand Jacobs, sier følgende: «Jeg forutsier at 1990-årene vil være historiens største blomstringstid for legalisert lykkespill verden over.»
I USA var det for eksempel i 1993 flere amerikanere som oppsøkte spillekasinoer enn toppkamper i baseball, idet kasinoene hadde i alt 92 millioner besøk. Det bygges stadig nye spilleetablissementer. Hotelleiere på østkysten jubler: «Det finnes langt fra nok hotellrom til å ta imot det antatte antall på 50 000 gjester som hver dag kommer for å spille.»
I mange av sørstatene i USA ble lykkespill betraktet som en syndig beskjeftigelse inntil ganske nylig, men nå blir slik virksomhet tatt imot med åpne armer og sett på som en redning. I et amerikansk tidsskrift heter det: «Bibel-beltet [et område i USA] kan nå like gjerne bytte navn til Kortspill-beltet. Det finnes flytende og landfaste kasinoer over hele Mississippi og Louisiana og planer om å opprette flere i Florida, Texas, Alabama og Arkansas.» (U.S.News & World Report) Noen religiøse ledere som tidligere mente at det er synd å spille om penger, gjør nå helomvending. Da offisielle representanter for New Orleans i Louisiana døpte byens første flytende kasino på elven Mississippi i 1994, var det for eksempel en prest som bad en bønn og takket Gud «for muligheten til å spille — et gode du har velsignet byen med».
Det antas at 95 prosent av alle amerikanere i år 2000 vil ha et spillekasino innen en tre—fire timers kjøretur fra sitt bosted. Indianerne er også på vei til å skaffe seg et stort stykke av spillevirksomhetens kake. Ifølge U.S.News & World Report har myndighetene i USA hittil gitt dem tillatelse til å drive 225 kasinoer og bingolokaler over hele landet hvor det spilles om store gevinster.
Når vi også regner med kortspill, tipping, hesteveddeløp, hundeveddeløp, kirkebingo, basarer og lotterier, er det lett å forstå hvordan amerikanerne legalt kunne satse 394 milliarder dollar i lykkespill i 1993 — 17,1 prosent mer enn året før. De som er imot lykkespill, er sjokkert. Lederen for et råd til bekjempelse av spillelidenskap sier: «De som har størst mulighet til å hjelpe folk, er kirker og templer og myndigheter, og nå er de alle engasjert i spillevirksomhet.» En amerikansk avis omtalte USA som et folk av spillere og hevdet at lykkespill er «Amerikas fremste landsomfattende tidsfordriv».
Storbritannia har opprettet sitt første lotteri siden 1826, og salget sies å gå strykende. Bingospill har også et voldsomt oppsving i landet, ifølge The New York Times Magazine. Det samme bladet kan også opplyse: «Moskva er nå oversådd med travle kasinoer. Og libanesiske spillere risikerer bokstavelig talt livet for å frekventere spillelokalene i Vest-Beirut, som oppsøkes både av militsfolk og av religiøse fundamentalister. De som vinner store pengesummer, blir eskortert hjem av kasinovakter med maskingeværer.»
En som er engasjert i den regionale kontroll med spillevirksomheten i Canada, har uttalt: «Kanadierne er ikke klar over at de er et folk av spillere. I noen henseender spilles det sannsynligvis mer i Canada enn i USA.» Avisen The Globe and Mail opplyser: «Kanadiere brukte over ti milliarder dollar på lovlige spill og veddemål i fjor — nesten 30 ganger mer enn de brukte til å gå på kino.» I den samme avisen heter det videre: «Bingoindustrien i Canada er langt mer velutviklet enn den er eller noen gang har vært i USA. Lotterivirksomheten er langt mer velutviklet i Canada. Det samme gjelder hesteveddeløp.»
I en avis i Sør-Afrika heter det: «Ingen vet hvor mange som er henfalne til spill i Sør-Afrika, men det er iallfall ’tusener’.» Myndighetene i Spania er fullt klar over sitt lands problemer på dette området og over det stadig økende antall spillere. Offisielle oppgaver viser at en god del av landets 38 millioner innbyggere var med på å spille bort verdier som tilsvarer over 150 milliarder kroner, i løpet av ett år, et tall som er blant de høyeste i verden i forhold til folketallet. En mann som har stiftet en forening til hjelp for spillere, har uttalt følgende: «Spanierne er uforbederlige spillere. Det har de alltid vært. . . . De satser på hester, fotball, lotterier og selvfølgelig på rulett, poker, bingo og de infernalske, pengeslukende spilleautomatene.» Først i de senere år er tvangsmessig spilletrang blitt anerkjent som en psykisk lidelse i Spania.
Tilgjengelige opplysninger tyder på at også Italia er grepet av spillefeber. Enorme pengesummer blir øst ut i lotterier og tipping, og likeså i konkurranser og spill som avisene arrangerer. I en rapport fra en statsfinansiert forskergruppe heter det: «Lykkespill har trengt inn i alle sider ved det daglige liv.» Avisen The New York Times kunne opplyse at «spillegalskapen har nådd et omfang som man tidligere ikke kunne forestille seg, og alle slags mennesker, fra embetsmenn til sogneprester, jager etter utbytte».
Ja, lykkespill berører alle sider ved folks liv, slik de etterfølgende artiklene vil vise.
[Uthevet tekst på side 4]
En gang en syndig virksomhet — nå en «redning»
[Uthevet tekst på side 5]
Spillegalskapen brer seg over hele jorden