Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn

Leksjon nummer 2: Tiden og de hellige skrifter

De tidsinndelingene som er brukt i Bibelen, de kalendrene som er i alminnelig bruk, basisårstall i forbindelse med Bibelen og interessante punkter med hensyn til «tidens strøm».

 1, 2. Hva skrev Salomo om tiden, og hva bør vi gjøre i betraktning av hvor fort tiden går?

MENNESKET er seg absolutt bevisst at tiden går. Hver gang klokken tikker, har vi kommet et skritt videre på tidens strøm. Den som bruker tiden riktig, er virkelig klok. Som kong Salomo skrev: «Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid: en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp; en tid til å drepe, en til å lege, en tid til å rive, en til å bygge; en tid til å gråte, en til å le.» (Fork. 3: 1—4) Så fort tiden flyr! Den normale levetid på 70 år er altfor kort til at vi kan rekke å tilegne oss den overflod av kunnskap som finnes, og glede oss over alle de andre gode ting Jehova har gitt oss mennesker her på jorden. «Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.» — Fork. 3: 11; Sal. 90: 10.

² Jehova lever selv i en evighet av tid. Hva hans skapninger angår, har det behaget ham å anbringe dem på tidens strøm. Englene i himmelen, ja, selv den opprørske Satan, er fullt ut oppmerksom på tidens gang. (Dan. 10: 13; Åp. 12: 12) Om menneskene står det skrevet: «Tid og uforutsett hendelse møter dem alle.» (Fork. 9: 11, NW) Lykkelig er det menneske som alltid har Gud med i sine tanker, og som med takknemlighet tar imot den «mat i rette tid» som Gud skaffer til veie! — Matt. 24: 45.

 3. Hva har tiden og rommet til felles?

³ Tiden beveger seg i én retning. Selv om tiden er universell, er det ikke noe nålevende menneske som er i stand til å si hva tid er. Tiden er like uutgrunnelig som verdensrommet. Ikke noe menneske kan forklare når tiden begynte, eller hvor den går hen. Dette hører med til den ubegrensede viten Jehova er i besittelse av; det sies om ham at han er «fra evighet til evighet». — Sal. 90: 2.

 4. Hva kan sies om den måten tiden beveger seg på?

⁴ På den annen side har tiden visse egenskaper som vi kan fatte. Vi kan måle den hastigheten som den tilsynelatende beveger seg med. Den beveger seg dessuten i bare én retning, lik trafikken i en gate med enveiskjøring — framover, hele tiden framover. Uansett med hvilken hastighet tiden beveger seg framover, kan den aldri tvinges tilbake. Vi lever i nuet. Men dette «nuet» er i bevegelse; det glir uavbrutt inn i fortiden. Det kan ikke stanses.

 5. Hvorfor kan vi si at fortiden er enten vunnet eller tapt?

⁵ Fortiden. Fortiden er borte. Den er historie og kommer aldri tilbake. Det er like umulig å kalle fortiden tilbake som det er å få vannet i en foss til å kaste seg oppover fjellsiden eller å få en pil til å fly tilbake til den buen den ble skutt fra. Våre feil har satt sine spor opp gjennom tiden, spor som bare Jehova kan slette. (Jes. 43: 25) På lignende måte er et menneskes gode gjerninger i fortiden blitt registrert, og vedkommende vil ’få igjen for’ dem og bli velsignet av Jehova. (Ordsp. 12: 14; 13: 22) Fortiden er enten vunnet eller tapt. Vi har ikke lenger herredømme over den. Om de onde står det skrevet: «De visner jo like fort som gresset, og tørker bort som det friske grønnsvær.» — Sal. 37: 2.

 6. På hvilken måte er framtiden annerledes enn fortiden, og hvorfor bør vi være særlig interessert i framtiden?

⁶ Framtiden. Framtiden er annerledes. Den kommer alltid mot oss. Ved hjelp av Guds Ord kan vi bli oppmerksom på hindringer som reiser seg foran oss, og forberede oss på å overvinne dem. Vi kan samle oss «skatter i himmelen». (Matt. 6: 20) Disse skattene vil ikke bli skylt bort av tidens strøm. De vil bli hos oss og vil vare inn i en evig, velsignelsesrik framtid. Vi ønsker å bruke tiden forstandig, for det vil ha innflytelse på vår framtid. — Ef. 5: 15, 16.

 7. Hvilke tidsmålere har Jehova gitt menneskene?

⁷ Tidsmålere. Våre klokker og ur måler og angir tiden. Jehova, Skaperen, har dessuten satt gigantiske tidsmålere i bevegelse — jorden som dreier seg om sin akse, månen som kretser rundt jorden, og solen — slik at menneskene på jorden kan være nøyaktig underrettet om tidens gang. «Gud sa: ’Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år.’» (1. Mos. 1: 14) Som mange deler i et stort maskineri beveger disse himmellegemene seg i sine fullkomne baner og måler uopphørlig og ufeilbarlig tidens fremadskridende gang.

 8. I hvilke forskjellige betydninger blir ordet «dag» brukt i Bibelen?

⁸ Dag. Ordet «dag» blir brukt i en rekke forskjellige betydninger i Bibelen, akkurat som det blir brukt på flere måter i vår tid. Når jorden gjør en hel omdreining om sin akse, utmåler den en dag på 24 timer. Her er en «dag» ensbetydende med et «døgn». (Joh. 20: 19) Selve perioden med dagslys, på gjennomsnittlig 12 timer, kalles også dag. «Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt.» (1. Mos. 1: 5) Dermed får vi også uttrykket «natt», perioden med gjennomsnittlig 12 timers mørke. (2. Mos. 10: 13) Ordet «dag(er)» blir også brukt om en tidsperiode som har tilknytning til en eller annen fremtredende person. Jesaja fikk for eksempel sitt syn «i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda» (Jes. 1: 1, EN), og det fortelles at Noahs og Lots dager er av profetisk betydning. (Luk. 17: 26—30) Enda et eksempel på at ordet «dag» blir brukt i fleksibel eller billedlig betydning, har vi i Peters ord om at «én dag er for Jehova som tusen år». (2. Pet. 3: 8) I beretningen i 1. Mosebok står en skapelsesdag for en enda lengre tidsperiode — årtusener. (1. Mos. 2: 2, 3; 2. Mos. 20: 11) Sammenhengen i Bibelen viser i hvilken betydning ordet «dag» blir anvendt.

 9. a) Hvor stammer inndelingen av døgnet i 24 timer à 60 minutter fra? b) Hvilke tidsangivelser er nevnt i de hebraiske skrifter?

⁹ Time. Inndelingen av døgnet i 24 timer kan spores tilbake til Egypt. Vår tids inndeling av timen i 60 minutter skriver seg fra babylonsk matematikk, som brukte et seksagesimalsystem (tallsystem med 60 som grunntall). Det står ikke noe om inndeling av tiden i timer i de hebraiske skrifter. I stedet for at dagen inndeles i timer, blir tiden i de hebraiske skrifter angitt ved hjelp av uttrykk som «morgen», «middag», «midt på dagen» og «i kveldingen». (1. Mos. 24: 11; 43: 15; 5. Mos. 28: 29; 1. Kong. 18: 26) Natten ble inndelt i tre perioder som ble kalt ’nattevakter’ (Sal. 63: 7), og to av dem er spesielt nevnt i Bibelen: «midnattsvakten» (Dom. 7: 19) og «morgenvakten». — 2. Mos. 14: 24, EN; 1. Sam. 11: 11.

10. Hvordan regnet jødene timene på Jesu tid, og hvordan hjelper det oss til å fastsette tidspunktet for Jesu død?

¹⁰ Ordet «time» forekommer imidlertid ofte i de kristne greske skrifter. (Joh. 12: 23; Matt. 20: 2—6) Timene ble regnet fra soloppgang, det vil si omkring klokken seks om morgenen. Bibelen nevner «den tredje time», som er omkring klokken ni. Den «sjette time» er nevnt som det tidspunkt da det falt et mørke over hele Jerusalem ved Jesu pælfestelse. Det svarer til klokken 12 middag. Bibelen sier at Jesus utåndet på torturpælen «omkring den niende time», det vil si omkring klokken 15. — Mark. 15: 25; Luk. 23: 44; Matt. 27: 45, 46.a

11. Hvor gammel er den skikk å inndele tiden i uker?

¹¹ Uke. Menneskene begynte tidlig i historien å inndele dagene i perioder på sju. Dermed etterlignet de Skaperen, som kronet sine seks skapelsesdager med en sjuende periode som også ble kalt en dag. Noah inndelte dagene i perioder på sju. Det hebraiske ordet for «uke» sikter bokstavelig til en enhet eller periode som kan inndeles i sju. — 1. Mos. 2: 2, 3; 8: 10, 12; 29: 27.

12. Hva er en månemåned, og hvordan skiller en slik måned seg fra månedene vi er vant med?

¹² Månemåneder. Bibelen taler om «månemåneder» (NW). (2. Mos. 2: 2; 5. Mos. 21: 13; 33: 14; Esra 6: 15) De månedene vi regner med i dag, er ikke månemåneder, for de blir ikke bestemt av månen, men følger bare en vilkårlig inndeling av solåret i 12 deler. En månemåned er en måned som strekker seg fra nymåne til nymåne. Månen har fire faser, som til sammen utgjør et måneomløp på gjennomsnittlig 29 dager, 12 timer og 44 minutter. Vi behøver bare se på månens form for å kunne si omtrent hvilken dag det er i månemåneden.

13. Hvordan ble tidsforløpet i forbindelse med vannflommen nøyaktig beskrevet?

¹³ Av beretningen ser det ut til at Noah ikke holdt seg strengt til månemåneder, men inndelte tiden i måneder på 30 dager. Av den loggboken Noah førte mens han var i arken, fremgår det at flomvannet stod høyt over jorden i en periode på fem måneder eller «i hundre og femti dager». Etter 12 måneder og ti dager var jorden blitt tørr, så arkens passasjerer kunne gå ut. Det ble følgelig angitt nøyaktig hvor lang tid disse epokegjørende begivenhetene tok. — 1. Mos. 7: 11, 24; 8: 3, 4, 14—19.

14. a) Hvordan har Jehova sørget for at vi har forskjellige årstider? b) Hvor lenge kommer ordningen med årstider til å fortsette?

¹⁴ Årstider. Da Jehova beredte jorden til bolig for menneskene, sørget han i sin visdom og kjærlighet for at vi har forskjellige årstider. (1. Mos. 1: 14; se NW.) De kommer som en følge av at jordaksen heller eller står på skrå i forhold til planet for jordens omløp rundt solen. Avviket fra den loddrette linjen er på 23 1/2 grad. Dette fører til at først den sørlige halvkule og deretter, seks måneder senere, den nordlige halvkule heller mot solen, slik at årstidene skifter. De vekslende årstidene skaper variasjon og kontrast og bestemmer når det skal sås, og når det skal høstes. Guds Ord forsikrer oss om at denne ordningen med skiftende årstider skal fortsette i all evighet. «Så lenge jorden står, skal sæd og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri mer ta slutt.» — 1. Mos. 8: 22.

15, 16. a) Hvordan kan regntiden i det lovte land inndeles? b) Beskriv periodene med regn og den innflytelse de har på jordbruket.

¹⁵ Året i det lovte land kan stort sett inndeles i regntiden og den tørre årstiden. Fra omkring midten av april til midten av oktober faller det svært lite regn. Regntiden kan igjen inndeles i den tiden da det tidlige regnet, ’høstregnet’, faller (oktober—november), tiden for det kraftige vinterregnet med kaldere vær (desember—februar) og tiden for det sene regnet, ’vårregnet’ (mars—april). (5. Mos. 11: 14; Joel 2: 23) Disse inndelingene er omtrentlige. I virkeligheten overlapper årstidene hverandre fordi klimaet i de forskjellige delene av landet varierer. Det tidlige regnet bløtgjør den tørre jorden, så oktober—november er tiden for å pløye og så. (2. Mos. 34: 21, NW; 3. Mos. 26: 5) Under det kraftige vinterregnet fra desember til februar er det ikke uvanlig at det faller snø, og i januar og februar kan temperaturen falle til under frysepunktet i høyereliggende strøk. Bibelen nevner at Benaja, en av Davids krigere, drepte en løve «en dag da det hadde snødd». — 2. Sam. 23: 20.

¹⁶ Månedene mars og april (som tilnærmelsesvis svarer til de hebraiske månedene nisan og ijjar) er månedene med ’vårregn’. (Sak. 10: 1) Dette er det sene regnet, som er nødvendig for at det kornet som er sådd om høsten, skal vokse, og for at det skal bli en god høst. (Hos. 6: 3; Jak. 5: 7) Dette er også årstiden for den tidlige innhøstningen, og Gud befalte Israel å ofre førstegrøden av det som ble høstet inn, den 16. nisan. (3. Mos. 23: 10; Rut 1: 22) Det er en tid preget av skjønnhet og glede. «Blomstene kommer til syne på marken; sangens tid er kommet, turtelduen kurrer i vårt land. Fikentreet setter frukt, det anger av blomstrende vintrær.» — Høys. 2: 12, 13.

17. a) Hvordan får avlingene fuktighet i den tørre årstiden? b) Studer oversikten «Israelittenes år» og inndel ved hjelp av den året i de årstidene som er omtalt i avsnittene 15—17. c) Når foregikk den tidlige høsten, kornhøsten og frukthøsten, og hvilke høytider falt sammen med disse begivenhetene?

¹⁷ Omkring midten av april begynner den tørre årstiden, men i nesten hele denne perioden er det rikelig med dugg som gir fuktighet til sommerens avling, særlig på kystslettene og i de vestlige fjellskråningene. (5. Mos. 33: 28) I mai blir det høstet korn, og det var i slutten av denne måneden ukenes høytid (pinsen) ble feiret. (3. Mos. 23: 15—21) Etter hvert som det blir varmere i været og jordbunnen blir tørrere, blir druene på vinrankene modne og høstes, og siden følger de andre sommerfruktene, for eksempel oliven, dadler og fikener. (2. Sam. 16: 1) Når den tørre årstiden er slutt og det tidlige regnet setter inn, er all grøden høstet inn. Det var da (omkring begynnelsen av oktober) løvhyttefesten ble feiret. — 2. Mos. 23: 16; 3. Mos. 23: 39—43.

18. a) Hvorfor er betydningen av det hebraiske ordet for «år» betegnende? b) Hva er et solår?

¹⁸ År. I vårt studium av Bibelens tidsregning kommer vi nå til uttrykket «år». Året er nevnt helt fra begynnelsen av menneskets historie. (1. Mos. 1: 14) Det hebraiske ordet for «år», sja·nahʹ, kommer fra et rotord som betyr «å gjenta; å gjøre igjen». Det innebærer tanken om en tidssyklus og var et betegnende uttrykk, ettersom årstidenes kretsløp blir gjentatt år etter år. Her på jorden er et år den tiden det tar planeten vår å foreta et fullstendig omløp eller en hel reise rundt solen. Helt nøyaktig tar denne reisen 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder eller omtrent 365 1/4 dag. Dette kalles et solår.

19. a) Hvordan ble årene regnet i gammel bibelsk tid? b) Hvilket «hellig år» innførte Jehova senere?

¹⁹ Bibelske år. Ifølge gammel bibelsk tidsregning ble året regnet fra høst til høst. Dette passet særlig for dem som drev jordbruk, ettersom året da begynte med pløying og såing i den første delen av den måneden vi kaller oktober, og sluttet med innsamlingen av grøden. Noah regnet året fra høsten. Han oppgav at vannflommen begynte «i den andre måneden», som svarer til siste halvdel av oktober og første halvdel av november. (1. Mos. 7: 11; se NW, 1984, fotnoten.) Selv i vår tid er det mange folkeslag som begynner det nye året om høsten. Da jødene gikk ut av Egypt i 1513 f.Kr., befalte Jehova at abib (nisan) skulle være deres ’nyttårsmåned’, slik at de nå hadde et hellig år som strakte seg fra vår til vår. (2. Mos. 12: 2) Jødene i vår tid følger imidlertid et verdslig eller borgerlig år som begynner om høsten, med tisjri som den første måneden.

20. Hvordan ble måneåret tilpasset solåret, og hva er et lunisolarår?

²⁰ Lunisolarår. Fram til Kristi tid regnet de fleste folkeslag tiden ved hjelp av måneåret, som de på forskjellige måter tilpasset for å få det til å falle mer eller mindre sammen med solåret. Et vanlig måneår på 12 månemåneder har 354 dager, og månedene har 29 eller 30 dager, alt etter hvordan nymånen inntreffer. Måneåret er derfor omkring 11 1/4 dag kortere enn solåret, som er på 365 1/4 dag. Hebreerne fulgte måneåret. Bibelen forklarer ikke hvordan de tilpasset dette året for å få det til å falle sammen med solåret og årstidene, men de må ha innskutt ekstra måneder når det var nødvendig. Ordningen med skuddmåneder ble senere, på 400-tallet før Kristus, satt i system, et system som nå er kjent som Metons syklus. Ifølge denne syklusen skulle det skytes inn en skuddmåned sju ganger for hver 19-årsperiode. I den jødiske kalender ble skuddmåneden føyd til etter den 12. måneden, adar, og den ble derfor kalt ve’adar, «den andre adar». Ettersom månekalenderen, lunarkalenderen, på denne måten blir tilpasset solen, kalles disse årene på 12 eller 13 måneder lunisolarår.

21. a) Hva er den julianske kalender? b) Hvorfor er den gregorianske kalender mer nøyaktig?

²¹ Den julianske og den gregorianske kalender. En kalender er et system som brukes for å fastsette årets begynnelse, lengde og inndeling. Den julianske kalender ble innført i år 46 f.Kr. av Julius Cæsar, som ville gi det romerske folk en tidsregning som fulgte solåret i stedet for måneåret. Ifølge den julianske kalender er det 365 dager i et år, med unntagelse av hvert fjerde år (skuddår), da det blir tilføyd en dag, slik at året har 366 dager. Med tiden viste det seg imidlertid at den julianske kalender i virkeligheten er litt over 11 minutter lengre enn det egentlige solåret. I det 16. århundre hadde avviket kommet opp i ti hele døgn. I 1582 foretok derfor pave Gregor XIII en mindre revisjon og innførte det som nå er kjent som den gregorianske kalender. Ved en pavelig forordning ble ti dager utelatt av året 1582, slik at dagen etter 4. oktober ble 15. oktober. Ifølge den gregorianske kalender skal de hundreårene som ikke er delelige med 400, ikke regnes som skuddår. Mens år 2000 blir et skuddår, var altså år 1900 ikke et skuddår, ettersom tallet 1900 ikke er delelig med 400. Den gregorianske kalender blir nå brukt i størsteparten av verden.

22, 23. Hvor langt er et profetisk år?

²² Et profetisk «år». I Bibelens profetier blir ordet «år» ofte brukt i en spesiell betydning, om en periode på 12 måneder à 30 dager, i alt 360 dager. Legg merke til hvordan en autoritet kommenterer Esekiel 4: 5, 6: «Vi må anta at Esekiel kjente et år på 360 dager. Dette er verken et virkelig solår eller et måneår. Det er et ’middelår’, hvor hver måned har 30 dager.»b

²³ Et profetisk år blir også kalt en «tid», og når vi undersøker Åpenbaringen 11: 2, 3 og 12: 6, 14, ser vi at «én tid» blir regnet som 360 dager. I profetiene hender det også at et år blir symbolsk omtalt som ’en dag’. — Esek. 4: 5, 6.

24. Hvordan begynte mange av oldtidens folkeslag sin tallrekke?

²⁴ Ikke noe år null. Folkeslagene i oldtiden, deriblant de lærde grekere og også romerne og jødene, hadde ikke noe slikt begrep som null. For dem begynte alt med én. Da vi lærte romertallene (I, II, III, IV, V, X osv.) på skolen, lærte vi ikke noe tegn for null, for romerne hadde ikke noe null. Det er grunnen til at vår tidsregning ikke begynner med noe år 0, men med år 1 e.Kr. Dette dannet også grunnlaget for ordenstallene, som første, andre, tredje, tiende og hundrede. I moderne matematikk tenker man seg at alt begynner med ingenting eller null. Nullet er sannsynligvis oppfunnet av hinduene.

25. Hva er forskjellen mellom ordenstall og grunntall?

²⁵ Dette er grunnen til at vi, når vi bruker ordenstallene, alltid må trekke fra én for å få det hele antallet. Når vi for eksempel snakker om en dato i det 20. århundre etter Kristus, betyr da det at det har gått 20 hele århundrer? Nei, det betyr at det har gått 19 hele århundrer pluss noen år. For å uttrykke hele antall bruker Bibelen så vel som moderne matematikk grunntallene, 1, 2, 3, 10, 100 og så videre. De kalles også «hele tall».

26. Hvordan ville du regne ut a) hvor mange år det er fra 1. oktober 607 f.Kr. til 1. oktober 1914? b) hvilket tidspunkt man kommer fram til 2520 år fra 1. oktober 607 f.Kr.?

²⁶ Alle årstall er i virkeligheten ordenstall, ettersom vår tidsregning ikke begynner med noe år 0, men med år 1 e.Kr., og årene før vår tidsregning heller ikke blir regnet bakover fra noe år 0, men fra år 1 f.Kr. Året 1990 e.Kr. begynte følgelig da det hadde gått 1989 hele år siden vår tidsregnings begynnelse, og den 1. juli 1990 hadde det gått 1989 1/2 år siden vår tidsregnings begynnelse. Det samme prinsippet gjelder årstall før vår tidsregning. For å regne ut hvor mange år det gikk mellom 1. oktober 607 f.Kr. og 1. oktober 1914 e.Kr., må vi altså legge 606 år (pluss de siste tre månedene i året før) til 1913 (pluss de første ni månedene i året etter), og resultatet blir 2519 år og 12 måneder, det vil si 2520 år. Eller kanskje du vil finne ut hvilket tidspunkt man kommer til 2520 år etter 1. oktober 607 f.Kr. Da må du huske at 607 er et ordenstall — det representerer i virkeligheten 606 hele år — og ettersom vi ikke regner fra 31. desember 607 f.Kr., men fra 1. oktober 607 f.Kr., må vi legge de tre månedene i slutten av 607 f.Kr. til de 606 årene. Trekk så 606 1/4 fra 2520. Da får du 1913 3/4. Det vil si at 2520 år fra 1. oktober 607 f.Kr. fører oss 1913 3/4 år inn i vår tidsregning. De 1913 hele årene bringer oss fram til begynnelsen av 1914 e.Kr., og ytterligere 3/4 år bringer oss til 1. oktober 1914 e.Kr.c

27. Hva er et basisårstall, og hvorfor er slike årstall av stor verdi?

²⁷ Basisårstall. En pålitelig bibelsk tidsregning er basert på visse basisårstall. Et basisårstall er et velunderbygd og alminnelig anerkjent årstall for en historisk begivenhet som også er omtalt i Bibelen. Det kan brukes som utgangspunkt for nøyaktig tidfesting av en rekke begivenheter i Bibelen. Når først et basisårstall er fastsatt, kan man ut fra det regne framover og bakover på grunnlag av Bibelens egne nøyaktige opplysninger, for eksempel om visse menneskers levetid eller visse kongers regjeringstid. Ved på denne måten å ta utgangspunkt i et fastlagt årstall kan vi tidfeste mange bibelske begivenheter ved hjelp av Bibelens egen pålitelige tidsregning.

28. Hvilket basisårstall har vi for de hebraiske skrifter?

²⁸ Et basisårstall for de hebraiske skrifter. En betydningsfull begivenhet som er omtalt både i Bibelen og i den verdslige historie, er byen Babylons fall for mederne og perserne under Kyros. Bibelen omtaler denne begivenheten i Daniel 5: 30. En rekke historiske kilder (deriblant Diodoros, Africanus, Evsebios, Ptolemaios og de babylonske tavlene) støtter år 539 f.Kr. som det året da Kyros inntok Babylon. Nabonids krønike oppgir hvilken måned og dag byen falt (årstallet mangler). Verdslige kronologer har på grunnlag av dette datert Babylons fall til 11. oktober 539 f.Kr. ifølge den julianske kalender eller 5. oktober ifølge den gregorianske kalender.d

29. Når utstedte Kyros sitt dekret, og hva gav det jødene anledning til?

²⁹ Etter å ha omstyrtet Babylon utstedte Kyros i sitt første år som hersker over den erobrede byen sitt berømte dekret, som gav jødene tillatelse til å vende tilbake til Jerusalem. I betraktning av det Bibelen sier, ble dekretet sannsynligvis utstedt i slutten av 538 f.Kr. eller tidlig på våren i 537 f.Kr. Dette ville gi jødene rikelig med tid til å bosette seg i sitt hjemland og dra opp til Jerusalem for å gjenopprette tilbedelsen av Jehova i «den sjuende måneden», tisjri, eller omkring 1. oktober 537 f.Kr. — Esra 1: 1—4; 3: 1—6.e

30. Hvordan kan vi ved hjelp av et basisårstall og en oppfylt profeti finne fram til tidspunktet for Jesu dåp og for hans fødsel?

³⁰ Et basisårstall for de kristne greske skrifter. Når det gjelder de kristne greske skrifter, kan vi finne et basisårstall ved å ta utgangspunkt i det året keiser Tiberius etterfulgte keiser Augustus. Augustus døde 17. august i år 14 e.Kr. (ifølge den gregorianske kalender); Tiberius ble utnevnt til keiser av det romerske senat 15. september i år 14 e.Kr. I Lukas 3: 1, 3 står det at døperen Johannes begynte sin tjeneste i det 15. år av Tiberius’ regjeringstid. Hvis årene er regnet fra Augustus’ død, strekker det 15. året seg fra august i år 28 til august i år 29. Hvis de er regnet fra det tidspunkt da Tiberius ble utnevnt til keiser av senatet, strekker det 15. året seg fra september i år 28 til september i år 29. Kort tid etter dette kom Jesus til den cirka seks måneder eldre døperen Johannes for å bli døpt, og han var da «omkring tretti år gammel». (Luk. 3: 2, 21—23; 1: 34—38) Dette stemmer overens med profetien i Daniel, kapittel 9, om at det skulle gå 69 «uker» (profetiske uker, hver på sju år, altså i alt 483 år) fra ordet utgikk «om å gjenreise og ombygge Jerusalem» og dens mur, og til den salvede, Messias, stod fram. (Dan. 9: 24, 25, EN; se fotnoten til vers 24 i NW, 1984.) Dette «ordet» utgikk fra Artaxerxes (Longimanus) i 455 f.Kr., og det ble satt i kraft av Nehemja i Jerusalem i slutten av det samme året. Og 483 år senere, i slutten av år 29 e.Kr., ble Jesus døpt av Johannes og salvet med hellig ånd fra Gud, og han ble dermed den salvede, Messias. At Jesus ble døpt og begynte sin tjeneste i slutten av året, stemmer også med profetien om at han skulle utryddes «i midten av uken» (eller etter tre og et halvt år). (Dan. 9: 27, EN) Ettersom Jesus døde om våren, må hans tre og et halvt år lange tjeneste ha begynt om høsten i år 29.f Disse to bevisrekkene viser for øvrig også at Jesus ble født om høsten i år 2 f.Kr., for ifølge Lukas 3: 23 var Jesus omkring 30 år gammel da han begynte sin gjerning.g

31. a) Hvorfor virker det ikke som om tiden går like fort for alle? b) Hvilken fordel har derfor de unge?

³¹ Hvordan tiden går fortere. Man sier gjerne at «kjelen koker ikke så lenge du holder øye med den». Det er sant at når vi holder øye med tiden, når vi er oss tiden bevisst, når vi venter på at noe skal skje, så virker det som om tiden går svært langsomt. Men hvis vi har det travelt, hvis vi er interessert i det vi holder på med, og er oppslukt av det, da virker det som om «tiden flyr». Det virker dessuten som om tiden går fortere for eldre mennesker enn for yngre. Hva kommer det av? Når det blir lagt et år til en ettårings liv, betyr det at livserfaringen øker med 100 prosent. Når det blir lagt et år til en 50-årings liv, betyr det bare to prosents økning. For et barn virker et år som en lang, lang tid. Et eldre menneske som er opptatt og har god helse, synes at årene går fortere og fortere. Det får en dypere forståelse av Salomos ord: «Det fins ikke noe nytt under solen.» Unge mennesker er på den annen side midt oppe i de formende årene, som tilsynelatende går langsommere. I stedet for å ’jage etter vind’ sammen med en materialistisk verden kan de bruke disse årene på en nyttig måte ved å samle seg en rikdom av åndelig erfaring. Salomo gir dette kloke rådet: «Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år da du må si: ’Jeg har ingen glede av dem.’» — Fork. 1: 9, 14; 12: 1.

32. Hvordan vil menneskene kanskje få en mer fullstendig forståelse av Jehovas syn på tiden?

³² Tiden — når menneskene lever evig. Vi har imidlertid gledefylte dager foran oss, dager som vil være alt annet enn onde og ulykkelige. De som elsker rettferdighet, og som har ’sine tider i Jehovas hånd’, kan se fram til evig liv under Guds rikes herredømme. (Sal. 31: 15—17; Matt. 25: 34, 46) Under dette riket skal døden ikke være mer. (Åp. 21: 4) Lediggang, sykdom, kjedsomhet og tomhet vil være borte. Menneskene vil ha et engasjerende og fengslende arbeid å utføre, et arbeid som vil kreve at de gjør bruk av sine fullkomne evner, og som gir dem den tilfredsstillende følelsen av å utrette noe verdifullt. Det vil virke som om årene går fortere og fortere, og mottagelige og takknemlige sinn vil hele tiden bli beriket med nye minner om hyggelige opplevelser. Etter hvert som årtusenene går, vil menneskene her på jorden uten tvil få en mer fullstendig forståelse av Jehovas syn på tiden: ’Tusen år er i Jehovas øyne som dagen i går da den fór forbi.’ — Sal. 90: 4.

33. Hvilken velsignelse i forbindelse med tiden har Jehova i beredskap for menneskene?

³³ Når vi betrakter tidens strøm fra vårt nåværende menneskelige synspunkt og tenker på Guds løfte om en rettferdig, ny verden, blir vi fylt av glede over det vi har å se fram til: «For der skjenker [Jehova] velsignelse og liv for alle tider.» — Sal. 133: 3.

[Fotnoter]

[Oversikt på side 281]

ISRAELITTENES ÅR

Månedens navn nisan (abib)

Svarer til mars—april

Hellig år 1. måned

Borgerlig år 7. måned

Henvisninger 2. Mos. 13: 4; Neh. 2: 1

Høytider 14. nisan påsken

15.—21. nisan de usyredes brøds høytid

16. nisan ofringen av den første grøden

Månedens navn ijjar (siv)

Svarer til april—mai

Hellig år 2. måned

Borgerlig år 8. måned

Henvisninger 1. Kong. 6: 1

Månedens navn sivan

Svarer til mai—juni

Hellig år 3. måned

Borgerlig år 9. måned

Henvisninger Est. 8: 9

Høytider 6. sivan ukefesten (pinsen)

Månedens navn tammus

Svarer til juni—juli

Hellig år 4. måned

Borgerlig år 10. måned

Henvisninger Jer. 52: 6

Månedens navn ab

Svarer til juli—august

Hellig år 5. måned

Borgerlig år 11. måned

Henvisninger Esra 7: 8

Månedens navn elul

Svarer til august—september

Hellig år 6. måned

Borgerlig år 12. måned

Henvisninger Neh. 6: 15

Månedens navn tisjri (etanim)

Svarer til september—oktober

Hellig år 7 måned

Borgerlig år 1. måned

Henvisninger 1. Kong. 8: 2

Høytider 1. tisjri hornblåsingsdagen

10. tisjri soningsdagen

15.—22. tisjri løvhyttefesten

22. tisjri høytidssamlingen

Månedens navn marhesjvan (bul)

Svarer til oktober—november

Hellig år 8. måned

Borgerlig år 2. måned

Henvisninger 1. Kong. 6: 38

Månedens navn kislev

Svarer til november—desember

Hellig år 9. måned

Borgerlig år 3. måned

Henvisninger Neh. 1: 1

Månedens navn tebet

Svarer til desember—januar

Hellig år 10. måned

Borgerlig år 4. måned

Henvisninger Est. 2: 16

Månedens navn sjebat

Svarer til januar—februar

Hellig år 11. måned

Borgerlig år 5. måned

Henvisninger Sak. 1: 7

Månedens navn adar

Svarer til februar—mars

Hellig år 12. måned

Borgerlig år 6. måned

Henvisninger Est. 3: 7

Månedens navn ve’adar

Svarer til (skuddmåned)

Hellig år 13. måned