AKASIE

[hebr. sjittạh].

En tresort som vokste i den ødemarken israelittene vandret gjennom. Akasien hadde gode vekstbetingelser, så man kunne få nokså lange planker av et slikt tre (nesten 4,5 m, ifølge 2Mo 36: 20, 21). Israelittene brukte akasietre da de bygde det transportable tabernaklet. Det at dette treet praktisk talt ikke blir nevnt i Bibelens beretning etter at israelittene er gått inn i det lovte land, kan tyde på at det dreier seg om et tre som ikke er så alminnelig i Palestina. Denne beskrivelsen passer best på akasieartene Acacia seyal og Acacia tortilis. Disse akasietrærne er fremdeles vanlige i Negev og i Sinai-området, og det finnes noen i Jordandalen sør for Galilea-sjøen, men i det nordlige Palestina finner man dem ikke.

Interessant nok er seyal et arabisk ord som betyr «elv», og akasien vokser nettopp i elvedalene, wadiene, hvor det i regntiden strømmer rikelig med vann. Det er mange slike wadier i de ellers tørre ørkenområdene omkring Dødehavet og lenger mot sør i Den arabiske ørken og på Sinaihalvøya. Joels profeti (3: 18) sier i den forbindelse: «Fra Jehovas hus skal det utgå en kilde, og den skal vanne Akasietrærnes elvedal.» Dette sikter tydeligvis til et sted som ellers var tørt. (Se SJITTIM nr. 2.) I Jesaja 41: 19 sier Jehova: «I ødemarken skal jeg sette sedertre, akasie og myrte og oljetre.» Ifølge denne profetien skulle tre tresorter som vanligvis vokser i fet og fruktbar jord, komme til å vokse side om side med det hardføre ørkentreet akasie fordi Jehova skulle sørge for vanning. – Jes 41: 17, 18.

Akasietreets grener brer seg vidt utover, og på grenene sitter det mange lange torner. Grenene er ofte så sammenfiltret med grenene på andre akasier at trærne danner et tett kratt. Det er trolig derfor Bibelen nesten alltid bruker flertallsformen sjittịm. Akasien kan bli opptil 6–8 m høy, men har ofte et buskaktig utseende. Den har myke, fjæraktige blad, velluktende, gule blomster og krumme, avsmalnende belgfrukter. Veden under den ujevne, svarte barken er meget hard og fast, har fine årer og blir ikke utsatt for insektangrep. Fordi akasien vokste i ørkenen og hadde disse egenskapene, var den særlig velegnet som byggemateriale til tabernaklet og dets utstyr. Akasietre ble brukt til paktens ark (2Mo 25: 10; 37: 1), skuebrødsbordet (2Mo 25: 23; 37: 10), altrene (2Mo 27: 1; 37: 25; 38: 1), bærestengene (2Mo 25: 13, 28; 27: 6; 30: 5; 37: 4, 15, 28; 38: 6), stolpene til forhenget og avskjermingen (2Mo 26: 32, 37; 36: 36) og dessuten til fagverksrammene (2Mo 26: 15; 36: 20) og de tilhørende tverrstengene (2Mo 26: 26; 36: 31).

Akasietre brukes fremdeles til finere snekkerarbeider på grunn av de vakre åretegningene, den varme, oransjebrune fargen og den gode holdbarheten. Fortidens egyptere brukte tapper av akasietre til å lukke mumiekistene sine med og til båtbygging. Av noen akasiearter utvinnes gummi arabicum, som er en viktig handelsvare.