PILSLANGE

[hebr. qippọz].

En slange som øyensynlig kalles slik på grunn av den lynraske måten som den, i likhet med klapperslangen, angriper byttet på. Det ser ut til at den hebraiske roten som navnet er avledet av, er beslektet med en arabisk rot som betyr «å hoppe» eller «å springe». Pilslangen blir nevnt i Jesajas profeti (34: 15) som en av de skapningene som skulle slå seg ned i Edom. Dette understreker at Edom skulle bli lagt øde i en slik grad at pilslangen trygt kunne ’bygge sitt rede og legge egg og klekke dem ut og samle dem under sin skygge’. De fleste slanger legger egg, og dette skriftstedet hentyder kanskje til det at noen slanger har for vane å kveile seg rundt eggene. I H.W. Parkers bok Snakes: A Natural History (1977, s. 55) sies det: «’Rugingen’ og den sammenkveilede kroppen beskytter eggene og gjør det mulig å regulere temperaturen, ettersom hunnen kan dekke eller avdekke eggene alt etter værforholdene og dermed sikre dem en mer ensartet, og sannsynligvis høyere, temperatur; den sammenkveilede stillingen gjør samtidig den eksponerte overflaten mindre.»

Samuel Bochart (1599–1667) foretok i forbindelse med sitt verk Hierozoicon (Leipzig 1796, bd. 3, del II, bok III, kap. XI, s. 194–204) et inngående studium av det hebraiske ordet qippọz og konkluderte med at ordet refererer til den slangen som på gresk kalles akontịas og på latin jaculus, pilslangen. Leksikografer i nyere tid er imidlertid ikke enige om betydningen av dette hebraiske ordet.