BANN, BANNLYST

Disse uttrykkene blir i noen oversettelser (JB, NE, EN, NB, NO, NV) brukt som en gjengivelse av det hebraiske ordet chẹrem, som i Ny verden-oversettelsen imidlertid oftest blir gjengitt med «noe som er viet til tilintetgjørelse». Det hebraiske ordet blir brukt i forbindelse med noe som er ugjenkallelig viet til Gud og således er skilt ut til hellig bruk. I de fleste tilfeller blir det imidlertid brukt om noe som er skilt ut til fullstendig tilintetgjørelse. Det kan brukes om enkeltpersoner. (2Mo 22: 20; NO sier her: «Den som ofrer til andre guder . . . , skal bannlyses [«vies til tilintetgjørelse», NV]»; 3Mo 27: 29.) Det kan også brukes om eiendeler (Esr 10: 8), om et dyr, om en mark eller om noe annet som er viet til hellig bruk (3Mo 27: 21, 28), eller om en hel by og alt som er i den (5Mo 13: 15–17; Jos 6: 17).

Begrepene «bann» og «bannlysing» blir også nevnt i enkelte profetier. (Mi 4: 13; Sak 14: 11) En mer inngående behandling av emnet finnes i artikkelen VIE TIL TILINTETGJØRELSE.

I Ny verden-oversettelsen er et annet hebraisk ord en rekke ganger oversatt med «føre bannlysning over». – Se f.eks. 1Mo 34: 30.