SKARV

[hebr. sjalạkh].

En stor fugl med svømmeføtter som lever av fisk som den dykker etter. Denne fuglen blir i Bibelen bare nevnt i Moselovens liste over urene fugler, det vil si fugler som det ikke var tillatt å spise; de fleste av disse fuglene var rovfugler eller åtseletere. (3Mo 11: 17; 5Mo 14: 17) De oversetterne som utarbeidet den greske oversettelsen Septuaginta, forstod det slik at det dreide seg om katarrạktes, skarven. I den latinske oversettelsen Vulgata brukes betegnelsen mergulus («dykkeren»). Skarven (Phalacrocorax) er en nokså alminnelig fugl i Palestina, særlig langs middelhavskysten, men også visse steder i innlandet, for eksempel ved Galilea-sjøen. Skarvefamilien er beslektet med pelikanfamilien. De fleste skarver er mørke og slanke og i stand til å bevege seg raskt i vannet. Når de dykker, svømmer de så å si utelukkende ved hjelp av føttene, som har svømmehud. Det skarpe nebbet, som er krokete i enden, er godt egnet til å fange fisk med. Helt siden oldtiden har mennesker i Østen trent opp skarver til å fange fisk for seg. De har da festet et forholdsvis løst bånd rundt halsen på fuglene for å hindre dem i å svelge annet enn småfisk.