DILL

[gr. ạnethon].

Det greske ordet ạnethon er i noen bibeloversettelser (EN, NO) gjengitt med «anis» (gr. ạnneson). Moderne leksikografer er imidlertid stort sett enige om at ạnethon betegner dillplanten (Anethum graveolens). I Palestina-området dyrkes det i dag dill i større utstrekning enn anis, og det finnes vitnesbyrd om at denne planten har vært dyrket i oldtidens Midtøsten og også av grekerne og romerne. Dill var en av de plantene som de hyklerske fariseerne var så overdrevent nøye med å gi tiende av, mens de forsømte de viktigere ting i Loven. (Mt 23: 23) Det jødiske verket Misjna (Maʽaserot 4: 5) foreskrev at det skulle gis tiende ikke bare av frøene, men også av andre deler av planten.

Dill er både en kulturplante og en viltvoksende plante. Den ligner anis, blir som regel minst 50 cm høy og har trådaktig delte, lysegrønne blad og små, gule blomster i skjermer. Planten dyrkes på grunn av sine aromatiske frø, som er verdsatt både som smakstilsetning i mat og som legemiddel mot magebesvær.