JADDUA
(Jaddụa) [fra en rot som betyr «å vite; å kjenne»].
1. Et av overhodene i Israel. Enten han selv eller en etterkommer som representerte hans slekt, var på stattholderen Nehemjas tid med på å besegle israelittenes beslutning om å forbli trofaste mot Jehova. – Ne 10: 1, 14, 21.
2. Den siste i Arons øversteprestelige slektslinje som er nevnt i De hebraiske skrifter. Ettersom han er ført opp som femte generasjon etter Jesjua, kan han ha levd under «perseren Dareios’ kongedømme». – Ne 12: 10, 11, 22; se DAREIOS nr. 3.