BLY

Et av de tyngste metalliske grunnstoffene, med en densitet på 11,34. Man brukte dette mattgrå metallet som søkke eller lodd på fiskesnører og fiskegarn og til tunge lokk eller deksler. Moses sang poetisk i sin seierssang at egypterne «sank som bly [hebr. ʽofẹreth]» i Rødehavet. (2Mo 15: 10) Det greske verbet som er oversatt med ’lodde’ og ’lodde dybden’ i Apostlenes gjerninger 27: 28 (bolịzo), betyr bokstavelig «å kaste blyloddet ut». Det hebraiske ordet som er oversatt med «lodd» i Amos 7: 7, 8 (ʼanạkh), kan bety «bly» eller «tinn». Inngraveringer i stein ble undertiden fylt med flytende bly for at de skulle bli lettere å lese og mer holdbare; dette går i hvert fall tilbake til Jobs tid. (Job 19: 23, 24) ’Lodding’ (hebr. dẹveq) blir nevnt i Jesaja 41: 7 i forbindelse med framstillingen av avguder, men om loddemetallet bestod av bly og tinn, som i dag, vet man ikke.

Den viktigste blymalmen var blyglans, et blysulfid. Det ble utvunnet i Araba, mellom den sørlige enden av Dødehavet og Akababukta. Man fikk også bly fra Tarsis (Spania). (Ese 27: 12) I likhet med annen malm måtte blymalmen smeltes i en smelteovn. (Jer 6: 29; Ese 22: 18–20; jf. 4Mo 31: 22, 23.) Ved det første ledd i prosessen ble blysulfidet omdannet til blyoksid, som undertiden ble brukt til glasur på keramikk, noe som framgår av funn i Egypt og i Ninive. – Se LUTRING.