MALKAM

(Mạlkam) [deres konge].

1. En benjaminitt, en sønn av Sjaharajim og hans hustru Hodesj. – 1Kr 8: 1, 8, 9.

2. Den viktigste av ammonittenes guder. (2Sa 12: 30; 1Kr 20: 1, 2; Jer 49: 1, 3) Muligens den samme som Milkom, Molek og Molok. (1Kg 11: 5, 7; Apg 7: 43) I den massoretiske tekst er det bare de hebraiske vokalpunktene som skiller navnet Malkam fra Milkom, navnet på «ammonittenes avskyelighet». (1Kg 11: 5) I strid med den veiledningen som ble gitt i Josva 23: 7, begynte jødene å sverge eder ved Malkam. (Sef 1: 5) Det må avgjøres ut fra sammenhengen når det hebraiske ordet skal gjengis med gudens navn, og når det skal gjengis med «deres konge». – Am 1: 15; se MOLEK.