MEMUKAN
(Mẹmukan).
Den som i første rekke førte ordet på vegne av de sju medopersiske fyrstene som kong Ahasverus rådførte seg med i forbindelse med at dronning Vasjti hadde nektet å adlyde ham. (Est 1: 13–15) Memukan mente at Vasjti hadde handlet urett ikke bare mot kongen, men også mot fyrstene og mot folket, og at hun derfor måtte bli avsatt som dronning, slik at alle hustruene i riket kunne lære å adlyde sine menn. Kongen og de øvrige fyrstene var enige med Memukan, og et kongelig dekret om dette ble innlemmet i medernes og persernes uforanderlige lover. – Est 1: 16–22.
Disse «sju fyrster i Persia og Media» var «lov- og rettssakkyndige». De var kongens nærmeste rådgivere; de «satt fremst i riket». (Est 1: 13, 14) At det persiske hoff hadde et slikt sjumannsråd, blir bekreftet i Esra 7: 14.