TILSYNSMANN

Det hebraiske ordet for tilsynsmann, paqịdh, er avledet av verbet paqạdh, som kan bety «vende sin oppmerksomhet mot» (1Mo 21: 1), «besøke» (Dom 15: 1), «(inn)sette» (1Mo 39: 5; 41: 34) eller «gi i oppdrag» (Esr 1: 2). På lignende måte er det greske ordet for tilsynsmann, epịskopos, beslektet med verbet episkopẹo, som betyr «passe nøye på» (He 12: 15), og med substantivet episkopẹ, som betyr «inspeksjon» (Lu 19: 44, Int; 1Pe 2: 12, Int), «tilsynsmann» (1Ti 3: 1) eller ’tilsyn’ (Apg 1: 20). I den greske oversettelsen Septuaginta gjengis det hebraiske ordet paqịdh fire ganger med epịskopos. (Dom 9: 28; Ne 11: 9, 14, 22) Tilsynsmannen var således en som viet visse anliggender eller personer oppmerksomhet, en som avla besøk, inspiserte og satte andre til å ta hånd om forskjellige oppdrag. Tanken om beskyttende tilsyn er en grunntanke i det greske ordet.

Tilsynsmenn i De hebraiske skrifter. Josef rådde farao til å innsette tilsynsmenn over landet for at disse i løpet av noen år med overflod skulle bygge opp store matvareforråd med tanke på en kommende hungersnød. (1Mo 41: 34–36) De levittiske slektene og deres respektive høvdinger hadde hvert sitt ansvarsområde når det gjaldt å føre tilsyn med tjenesten i tabernaklet. (4Mo 3: 24–26, 30, 31, 35–37) Arons sønn Eleasar tjente som «høvdingen over levittenes høvdinger» og førte overordnet tilsyn med tabernaklet og dets redskaper. (4Mo 3: 32; 4: 16) Øverstepresten kunne dessuten utnevne tilsynsmenn til å ta hånd om bestemte former for tjeneste ved helligdommen. (2Kg 11: 18) Første Krønikebok, kapitlene 23 til 27, viser hvilke tallrike tilsynsoppgaver og tilsynsordninger av forskjellige slag som fungerte i Davids regjeringstid, både i tilknytning til prestetjenesten og ved hoffet. Noen av oppgavene og ordningene hadde med økonomiske og militære anliggender å gjøre.

I profetien i Jesaja 60: 17 blir «tilsynsmenn» nevnt parallelt med «arbeidsledere», ettersom tilsynsmenn både kan tildele arbeidsoppgaver og føre tilsyn med og våke over dem eller det som er betrodd i deres varetekt. I denne profetien forutsier Jehova den tiden da han skal «innsette fred som dine tilsynsmenn og rettferdighet som dine arbeidsledere», noe som fikk sin første oppfyllelse da israelittene vendte tilbake fra landflyktigheten, men som får en større oppfyllelse i den kristne menighet.

Tilsynsmenn i den kristne menighet. De kristne «tilsynsmenn» (epịskopoi) svarer til dem som blir anerkjent som «eldste» (presbỵteroi) i menigheten. At disse to betegnelsene refererer til samme rolle i menigheten, framgår av det Paulus sa da han hadde sendt bud til Efesos og kalt til seg «menighetens eldste» for at de skulle møte ham i Milet. Han gav disse «eldste» formaningen: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn [form av epịskopoi ] i, til å være hyrder for Guds menighet.» (Apg 20: 17, 28) Apostelen klargjør dette ytterligere i sitt brev til Titus, hvor han drøfter det å «utnevne eldste i by etter by». Med helt tydelig referanse til slike eldste bruker han ordet «tilsynsmann» (epịskopos). (Tit 1: 5, 7) De to ordene refererer altså til én og samme rolle. Presbỵteros framhever de utnevnte tilsynsmennenes modne egenskaper, mens epịskopos framhever de oppgaver som følger med utnevnelsen. – Se ELDSTE, ELDRE MANN.

Det var ikke et bestemt antall tilsynsmenn i hver menighet. Antallet avhang av hvor mange som var kvalifisert og ble anerkjent som «eldste» i den enkelte menighet. Det er tydelig at det var flere eldste i menigheten i Efesos, og da Paulus skrev til den kristne menigheten i Filippi, omtalte han menighetens «tilsynsmenn» (Flp 1: 1), noe som tyder på at tilsynsmennene der tjente som et råd som førte tilsyn med menighetens anliggender.

En undersøkelse av De kristne greske skrifter viser at alle tilsynsmenn, eller eldste, i hver menighet hadde samme myndighet. I sine brev til menighetene framhever ikke Paulus én person i hver menighet som tilsynsmannen, og disse brevene er heller ikke stilt til enkeltpersoner med en slik rolle. Filipperbrevet er stilt til «alle de hellige i forening med Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere». (Flp 1: 1) I denne forbindelse skriver Manuel Guerra y Gomez: «Det er tydelig at episcopos i innledningen til Filipperbrevet ikke overbringer tanken om en monarkisk myndighet; det er snarere et uttrykk som betegner medlemmer av en tydelig kollegial struktur bestående av flere personer som forestår ledelsen og styringen av det kristne samfunn i denne byen i Makedonia. De som er diaconos, er på den annen side, i samsvar med dette ordets vanlige betydning, hjelpere eller tjenere for dem som er episcopos, og de stod dessuten til tjeneste for de troende.» – Episcopos y Presbyteros, Burgos (Spania) 1962, s. 320.

Kvalifikasjoner. For å kunne bli tilsynsmann må man innfri følgende krav til kvalifikasjoner: «Tilsynsmannen skal derfor være uklanderlig, én hustrus mann, måteholden i sine vaner, sunn i sinnet, ordentlig, gjestfri, kvalifisert til å undervise, ikke en fordrukken bråkmaker, ikke en som slår, men en som er rimelig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, en mann som leder sin egen husstand på en god måte og har barn som underordner seg med alt alvor . . . ; ikke en nyomvendt, . . . Dessuten skal han også ha godt vitnesbyrd fra utenforstående.» – 1Ti 3: 1–7.

Også i sitt brev til Titus drøfter Paulus utnevnelse av eldste, og han sier i den forbindelse at man for å være kvalifisert må være «fri for anklage, én hustrus mann, som har troende barn som ikke er beskyldt for utsvevelser eller er uregjerlige. For en tilsynsmann må som Guds forvalter være fri for anklage, ikke egenrådig, ikke tilbøyelig til vrede, ikke en fordrukken bråkmaker, ikke en som slår, ikke grisk etter uærlig vinning, men gjestfri, en som elsker godhet, er sunn i sinnet, rettferdig, lojal, viser selvkontroll, holder nøye fast ved det troverdige ord hva hans lærekunst angår, for at han både kan formane ved den lære som er sunn, og irettesette dem som sier imot». (Tit 1: 5–9) På de punktene hvor denne listen skiller seg fra den forrige, har dette øyensynlig sammenheng med spesielle behov i menighetene på Kreta, hvor Titus tjente. – Tit 1: 10–14.

Den øverste Tilsynsmann. I 1. Peter 2: 25 siterer Peter tydeligvis Jesaja 53: 6 når han omtaler noen som hadde vært som ’sauer som hadde gått seg vill’, og så sier han: «Men nå har dere vendt tilbake til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.» Det er tydelig at det her siktes til Jehova Gud, ettersom de som Peter skrev til, aldri var fart vill fra Kristus Jesus, men snarere ved Kristus var blitt ledet tilbake til Jehova Gud, som er sitt folks store Hyrde. (Sl 23: 1; 80: 1; Jer 23: 3; Ese 34: 12) Jehova er også en tilsynsmann, en som gransker og inspiserer. (Sl 17: 3) Begrepet «inspeksjon» (gr. episkopẹ) kan være forbundet med at Jehova avsier en ugunstig dom, som i tilfellet med Jerusalem i det første århundre, som ikke forstod den tiden da det «ble inspisert [gr. episkopẹs]». (Lu 19: 44) Det kan imidlertid også være knyttet til noe gunstig og gagnlig, som i tilfellet med dem som ærer Gud på den dag «da han inspiserer [gr. episkopẹs]». – 1Pe 2: 12.

«En som blander seg i andres saker.» Apostelen Peter advarte mot å bli «en som blander seg i andres saker». (1Pe 4: 15) Dette uttrykket er en oversettelse av det greske ordet allotriepịskopos, som bokstavelig betyr «tilsynsmann for det som er en annens». Francisco Zorell forklarer at ordet refererer til «en som påtar seg den oppgave å passe på og korrigere andres anliggender, en som ubetenksomt blander seg i andres saker». – Lexicon Graecum Novi Testamenti, Paris 1961, sp. 70.

[Ramme på side 1088]

Tilsynsmenn, eller eldste

Menighetstjenere

1Ti 3: 1–7

Tit 1: 5–9

1Ti 3: 8–10, 12, 13

uklanderlig

fri for anklage

én hustrus mann

ikke en fordrukken bråkmaker

ikke henfallen til mye vin

ikke pengekjær

ikke grisk etter uærlig vinning

leder sin egen husstand på en god måte og har barn som underordner seg

har troende barn som ikke er beskyldt for utsvevelser eller er uregjerlige

leder sin husstand og sine barn på en god måte

ikke en nyomvendt

—

prøvd med hensyn til dugelighet

sunn i sinnet

—

gjestfri

—

kvalifisert til å undervise

holder fast ved ordet hva hans lærekunst angår; i stand til å formane og irettesette

—

ikke en som slår

—

rimelig

ikke egenrådig

—

ikke stridslysten

ikke tilbøyelig til vrede

—