REFAITTER

Et folk eller en stamme som bestod av høyvokste mennesker. Det er usikkert hva som er opprinnelsen til navnet og hva navnet betyr. De ble sannsynligvis kalt refaitter (hebr. Refaʼịm) fordi de var etterkommere etter en mann som het Rafah. I 2. Samuelsbok 21: 16 er «refaittenes» en gjengivelse av haRafạh (forstavelsen ha er den bestemte artikkelen), og det ser ut til at farens navn er brukt om hele stammen eller folket.

Det ser ut til at refaittene tidlig i historien bodde øst for Dødehavet. De ble fordrevet av moabittene, som kalte dem emitter («skremmende ting»). Ammonittene kalte dem samsummitter (muligens fra en rot som betyr «å ha i sinne; å planlegge»). (5Mo 2: 10, 11, 19, 20) Da Kedorlaomer, kongen i Elam, drog vestover for å bekjempe fem opprørske konger i nærheten av Dødehavet (og tok Lot til fange), beseiret han refaittene i Asjterot-Karnajim. (1Mo 14: 1, 5) Det betyr at refaittene på det tidspunktet bodde i Basjan, øst for Jordan. Kort tid etter sa Gud at han ville gi Abrahams etterkommere det lovte land, som omfattet det området hvor refaittene bodde. – 1Mo 15: 18–20.

Over 400 år senere, like før Israel gikk inn i Kanaan, var Basjan stadig vekk kjent som «refaittenes land». Israelittene beseiret Og, kongen i Basjan (5Mo 3: 3, 11, 13; Jos 12: 4; 13: 12), som var den eneste som «var tilbake av refaittenes rest». Det er uvisst om det betyr at han var refaittenes siste konge, eller at han var den siste av refaittene i det området, for kort tid etter bodde det refaitter vest for Jordan.

I det lovte land hadde israelittene problemer med refaittene, for noen av dem fortsatte å holde til i skogene i Efraims fjellområde. Josefs sønner var redde for å drive dem bort. (Jos 17: 14–18) Da David kjempet mot filisterne, slo han og hans menn i hjel fire menn som var «etterkommere av refaittene i Gat». En av dem blir beskrevet som «usedvanlig stor», og det fortelles at «hans fingrer og tær var seks og seks, i alt tjuefire». Beskrivelsen av deres rustning tyder på at de alle var store av vekst. En av dem var «Lahmi, bror av gittitten Goliat». (1Kr 20: 4–8) Denne Goliat, som David drepte, var seks alen og et fingerspann (2,90 m) høy. (1Sa 17: 4–7) Andre Samuelsbok 21: 16–22 nevner «Goliat», ikke «bror av gittitten Goliat», slik 1. Krønikebok 20: 5 gjør. Det kan tyde på at det var to som het Goliat. – Se GOLIAT.

Det hebraiske ordet refaʼịm blir også brukt i en annen betydning i Bibelen. Noen steder er det tydelig at ordet ikke brukes om et bestemt folk, men om de døde. Noen forskere knytter ordet til en rot som betyr «synke; bli slapp» og mener derfor at det betyr «de sunkne eller kraftløse». I skriftsteder hvor ordet har denne betydningen, gjengir Ny verden-oversettelsen det med «de som er kraftløse i døden», mens andre oversettelser (deriblant NO, EN, NB) gjengir det med «dødninger» eller «de døde». – Job 26: 5; Sl 88: 10; Ord 2: 18; 9: 18; 21: 16; Jes 14: 9; 26: 14, 19.