SAG

Et skjæreredskap med tannet eller tagget blad og ett eller to håndtak. Med de eldste sagene kunne man bare skjære i en retning. Noen var laget slik at de bare skar når man trakk dem til seg, mens andre bare skar når man skjøv dem fra seg. Egyptiske sager var gjerne laget av bronse og hadde vanligvis tenner som skrånet mot håndtaket. Med en slik sag kunne man skjære når man trakk den til seg. Bladet var enten felt inn i håndtaket eller festet til det ved hjelp av lærreimer. Assyrerne hadde sager med to håndtak og jernblad. Hebreernes snekkere hadde sager til å skjære tre med, og deres murere hadde sager som kunne brukes til å skjære stein med. – Jes 10: 15; 1Kg 7: 9.

Da David hadde tatt en del ammonitter til fange, satte han dem til blant annet steinsaging. (2Sa 12: 29–31) Noe av det verktøyet de brukte, var «økser», eller bokstavelig «steinsager», som det står i 1. Krønikebok 20: 3 ifølge den massoretiske tekst. Det ser ut til at det noen ganger ble brukt sager med sagblad av kobber og tenner av stein til steinskjæring. Men noen ganger ble det etter alt å dømme brukt et slipemiddel, for eksempel smergelpulver, under sagtennene på et sagblad av kobber eller bronse for å gjøre det lettere å skjære i stein.

Forfølgelsen av trofaste førkristne vitner for Jehova var til sine tider så alvorlig at noen ble drept ved at de ble «sagd i stykker». (He 11: 37, 38) Ifølge overleveringen ble Jesaja drept på denne ytterst smertefulle måten etter den onde kong Manasses ordre, men dette sies det ikke noe om i Bibelen.