SIBMA

(Sịbma).

En by øst for elven Jordan som israelittene erobret fra amorittkongen Sihon og deretter tildelte Rubens stamme, som ønsket seg den på grunn av de omkringliggende beitemarkene. Den ble øyensynlig også kalt Sebam. (4Mo 32: 2–5, 37, 38; Jos 13: 15, 19, 21) Sibma hadde opprinnelig tilhørt moabittene ( jf. 4Mo 21: 25, 26), og byen kom senere, på et ikke nærmere angitt tidspunkt, til å tilhøre dem igjen. Den var kjent for sine vingårder og sin sommerfrukt. (Jes 16: 8, 9, 13, 14; Jer 48: 32, 46, 47) Man vet ikke i dag nøyaktig hvor denne byen lå, men den blir nevnt i forbindelse med Hesjbon og Nebo (4Mo 32: 3), og Hieronymus sier i en kommentar til Jesaja 16: 8 at den lå bare 500 skritt fra Hesjbon. Noen har imidlertid forsøksvis identifisert den med Qurn al-Kibsh, som ligger 5 km vestsørvest for Hesjbon (dagens Hisban).