TRANSPORT
Befordring av personer eller gods fra ett sted til et annet. I oldtiden fantes det forskjellige transportmidler å velge mellom, avhengig av de reisendes omstendigheter og reisemål eller det sted ulike varer skulle fraktes til.
Kamelens evne til å leve av alminnelig forekommende ørkenplanter og til å klare seg uten vann i lengre tid gjorde dette dyret til et velegnet transportmiddel i tørre områder. Kamelen ble brukt både som ridedyr og som lastedyr. (1Mo 37: 25–28; Dom 6: 3–5; 7: 12; 1Kg 10: 2) Det samme gjaldt eselet (Jos 15: 18; Dom 5: 10; 10: 4; 12: 14; 1Sa 25: 42; Jes 30: 6), muldyret (1Kg 1: 33) og hesten (1Kg 4: 26; Apg 23: 23, 24, 31–33). Skip var også et viktig transportmiddel. (2Kr 9: 21; Ese 27: 9; Jon 1: 3; Apg 20: 13–15; 27: 1–44) Dessuten brukte man vogner til både gods- og persontransport. (1Mo 46: 5; 4Mo 7: 1–9; 2Kg 10: 15; Apg 8: 26–31) Kongelige og andre høytstående personer ble noen ganger fraktet i bæresenger, som kunne være rikt utsmykket. (Høy 3: 6–10) Folk flest tok seg vanligvis fram til fots. – Lu 24: 13–15; se BÆRESENG; KOMMUNIKASJON; SKIP; VEI, LANDEVEI; VOGN, STRIDSVOGN.