ONKEL

Det hebraiske ordet dodh, som noen ganger blir oversatt med «onkel», «farbror» eller ’fars bror’ (3Mo 10: 4; 20: 20; 25: 49; 4Mo 36: 11; 1Sa 10: 14–16; 14: 50; Est 2: 7, 15; Jer 32: 7–9, 12; Am 6: 10), har en mye videre betydning enn det norske ordet «onkel». Det refererer ikke alltid til en slektning, vanligvis farens bror, men kan også (enten i entall eller i flertall) referere til «kjærlighet» (Ord 7: 18), uttrykk for hengivenhet, eller kjærtegn (Høy 1: 2, 4; Ese 16: 8; 23: 17), og ens kjære (Høy 1: 14, 16; Jes 5: 1). Ofte vil sammenhengen eller andre skriftsteder vise hvilket slektskapsforhold det dreier seg om når det hebraiske ordet dodh brukes om slektninger. Ordet blir for eksempel brukt om slektskapsforholdet mellom kong Sidkia og kong Jehojakin. Ettersom Sidkia var bror til Jehojakins far, Jehojakim, betyr ordet dodh i dette tilfellet åpenbart «onkel, farbror». (2Kg 24: 6, 15, 17; 1Kr 3: 15) Et annet slektskapsforhold omtales i 1. Krønikebok 27: 32, hvor rådgiveren Jonatan blir omtalt som Davids dodh. Av 2. Samuelsbok 21: 21 og 1. Krønikebok 20: 7 framgår det at Jonatan var sønn av Davids bror Sjime’i. Davids dodh må følgelig i dette tilfellet være Davids nevø, ikke hans onkel.

Hunkjønnsformen av ordet dodh blir brukt i betydningen tante. (2Mo 6: 20; 3Mo 18: 14; 20: 20) En onkel på morssiden blir på hebraisk betegnet med et uttrykk som svarer til «morbror», eller «mors bror». – 1Mo 29: 10; Dom 9: 1, 3.

«Paulus’ søstersønn» gjorde sin onkel Paulus og deretter den romerske befalingsmannen over Jerusalem kjent med det bakholdet som var blitt planlagt med tanke på å få tatt livet av Paulus. – Apg 23: 16–22.