VENNLIGHET
Det å være vennlig, imøtekommende og interessert i andres velferd og ved handlinger eller tjenester å være til hjelp for andre. I Galaterne 5: 22 blir vennlighet omtalt som en del av «åndens frukt». «Vennlighet» er her oversatt fra det greske ordet khrestọtes, som vanligvis blir oversatt med «godhet». (Se GODHET.) Et beslektet ord blir brukt i 1. Korinter 13: 4, hvor det sies at «kjærligheten er . . . vennlig».
Et annet ord som blir oversatt med «vennlighet», er epieikịa. Det betyr bokstavelig «føyelighet; ettergivenhet» og kan også oversettes med «rimelighet». Dette er en fremtredende egenskap hos Jesus Kristus. (2Kt 10: 1, NW, fotn.) Paulus ble vist en usedvanlig «menneskevennlighet» (bokst.: «menneskehengivenhet»; gr. filanthropịa) av innbyggerne på Malta. – Apg 28: 2, NW, fotn.