Spørsmål fra leserne

● Hva var den «kunnskap om godt og ondt» som det står om i 1 Mosebok 2: 17, og er den den samme som det tales om i 1 Mosebok 3: 5 og 3: 22? — G. G., Sør-Afrika.

Det ser ut til at «godt og ondt» i de tre skriftstedene hentyder til ett og det samme. Adam og Eva visste noe om det onde før de åt frukten av «treet til kunnskap om godt og ondt». (1 Mos. 2: 17) De visste at det ville være galt av dem å ete denne frukten, og de visste at døden var et onde de burde sky. Det ser ut til at det å «bli liksom Gud og kjenne godt og ondt», innbefatter mer enn bare å ha en nyttig kunnskap om hva som er rett og hva som er galt. (1 Mos. 3: 5) Ordet Gud kan bety enten Jehova Gud eller guder, etter som det hebraiske ordet her er Elohim og kan bety enten Gud (Jehova) eller guder. Hvis det betyr guder, kunne det hentyde til Jehova Gud og hans medskaper og enbårne Sønn, Logos. Det var til ham Jehova sa, som det står i 1 Mosebok 3: 22: «Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt.»

Det ser ut til at det å kjenne «godt og ondt» slik Jehova og hans enbårne Sønn gjør det, betyr å kjenne godt og ondt for seg selv, at man altså selv avgjør hva som er godt og hva som er ondt, man bedømmer selv hva som er rett og hva som er galt. Adam og Eva var ikke lenger teokratiske, de så ikke lenger hen til Gud som den universelle Hersker over alle skapninger, de anerkjente ikke lenger at det var han som skulle bestemme hva som var rett og galt. De ville selv bestemme hva de skulle gjøre på jorden, og ikke la Gud være den enerådende Herre og Dommer.

Derfor sa Jehova i hovedsaken følgende til mannen som hadde ansvaret, kvinnens hode: ’Nåvel, Adam, når du ønsker å være uteokratisk, så får du gå din egen veg. Bestem selv hva som er godt og ondt i dine øyne. Du har ikke noe i Edens hage å gjøre. Denne hagen er for teokratiske mennesker som er lydige mot meg. Kom deg ut.’ Dette syn på saken er i harmoni med det faktum at Gud ikke sier at Adam ble drevet ut av Eden fordi han hadde begått synd, men sier det var fordi «mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt» og derfor ikke skulle få anledning til å ete av livsens tre.

● Hva betyr ordene i 1 Timoteus 2: 15? — «Hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, såfremt de blir i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet.» — A. B., Washington.

Dette skriftstedet blir gjort klarere når vi siterer det fra Den nye verdens oversettelse sammen med skriftstedene som står foran det: «Jeg ønsker at kvinnene skal pryde seg med en velstelt klesdrakt, fordringsløst og med et sunt sinn, ikke med forskjellige slags hårfletninger og gull og perler eller meget kostbare klær, men på den måte som passer seg for kvinner som bekjenner å ære Gud, nemlig, ved gode gjerninger. La en kvinne lære i stillhet med full underdanighet. Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å ha myndighet over en mann, hun skal være i stillhet. For Adam ble dannet først, deretter Eva. Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble fullstendig bedratt og kom ut i overtredelse. Men hun skal bli bevart i trygghet ved barnefødsel, forutsatt at de fortsetter i tro og kjærlighet og helliggjørelse med et sunt sinn.» — 1 Tim. 2: 9—15.

Paulus taler her om bokstavelige kvinner i den kristne menighet. Han anbefaler at de kler seg fordringsløst og fornuftig, og at de lar gode gjerninger være sin pryd istedenfor prangende og dyre klær. Han rår dem til å lære i stillhet, å holde sin tildelte plass i menigheten og ikke prøve å ta mennenes plass i stillinger med myndighet. For å illustrere det kloke ved denne ordningen, nevner han så det som hendte med Adam og Eva. Mannen kom først den gang, ikke kvinnen. Og det var ikke mannen som ble bedratt, men kvinnen. I Eden den gangen løp hun foran sin ektemann. Resultatene ble katastrofale for dem begge. Ingen av dem får noen oppstandelse i den nye verden. Det at Eva fødte barn, vil ikke frelse henne, likså lite som de onde kvinnene som omkom i vannflommen, vil bli frelst ved at de fødte barn. De kvinnene som dør i Harmageddon, vil heller ikke bli frelst ved det. Etter å ha brukt Adam og Eva som eksempler for å vise det kloke i at Gud ordnet det slik at mannen skulle ha myndigheten i menigheten, fortsetter apostelen sin drøftelse av hvordan de kristne kvinner i menigheten bør oppføre seg: «Hun skal bli bevart i trygghet ved barnefødsel, forutsatt at de fortsetter i tro og kjærlighet og helliggjørelse med et sunt sinn.»

Det er nok ingen fornuftige mennesker som vil hevde at kvinner blir frelst bare fordi de føder barn. At hun blir «frelst» på denne måten, kan ikke bety at hun blir frelst til evig liv. Tenk på den kvinnen som hadde blodsott og som ble helbredet da hun rørte ved Jesus. Han sa til henne: «Din tro har frelst deg.» (Matt. 9: 22) Han mente ikke at hun var blitt frelst til evig liv, men at hun var blitt helbredet og trygget fra mer lidelser fra den sykdommen hun hadde hatt. Og hva kvinnene i den kristne menighet angår, så vil de «bli bevart i trygghet ved barnefødsel, forutsatt at de fortsetter i tro og kjærlighet og helliggjørelse med et sunt sinn». Kvinnens oppgave i den ekteskapelige ordning er å føde barna og opplære dem i Jehovas lære. Sammen med hennes tjeneste for Riket vil det holde henne opptatt, så hun ikke prøver å hjelpe til med å styre den teokratiske organisasjon. Når hun utfører sin oppgave, vil hun bli bevart i trygghet fra lediggang eller en feilaktig oppførsel.

I femte kapitel av det samme brev til Timoteus kommer Paulus inn på noen av de fallgruver noen kvinner faller i, og etter å ha talt om noen av de yngre enkene som gikk rundt uten å ha noe å gjøre, men bare sladret og blandet seg opp i andre folks saker, ga han dette rådet: «Jeg ønsker at de yngre enkene skal gifte seg, føde barn, styre et hus, så motstanderen ikke får noen anledning til å spotte.» (5: 11—15, NW) Det vil holde dem nede og gi dem noe å være opptatt med. Det vil være en virksomhet som er til gagn for dem, som bevarer dem trygghet. Hvis de som hustruer og mødre gjør sin plikt og styrer et hus, og fortsetter sin tjeneste som forkynnere av Riket, vil de bli bevart i trygghet fra de snarer som uvirksomme og uteokratiske kvinner blir fanget i.