Jehovas vitner i Danmark
DET vitnesbyrd Jehovas vitner avlegger i Danmark, er blitt så omfattende og så sterkt at folk er nødt til å legge merke til det. Selv de som ikke er vennlig stemt mot Jehovas vitner, kommer av og til med bemerkninger om deres iver og nidkjærhet. I en av Københavns aviser som særlig befatter seg med spørsmål av religiøs karakter, ble det skrevet følgende om Jehovas vitners virksomhet:
«Hvor har (for å tale med en kjent manns ord engang) den danske kirke godt av ’den veps’ som heter Jehovas vitner! Hvor gjør de oss alle til skamme ved 1) Sin arbeidsenergi og offervilje. 2) Sin tro på Gud — i stedet for vår tro på nåden — som misjonsmiddel. 3) Sin vilje til martyrium, hvor vi anerkjenner selv atommord som ’Guds vilje’, som vi må ’understøtte’ hvor andre midler svikter. Forresten påstår jeg også her, at var ’ord og gjerning’ i vår kirke det som det skulle være, forsvant Jehovas vitner av seg selv.» Mange innflytelsesrike prester har agitert for en større kristelig virksomhet fra legfolkets side, og det har muligens skjedd etter inspirasjon av Jehovas vitner. Dette byr imidlertid på store vanskeligheter etter som disse menneskene ikke er så fordelaktig stilt at de har noen virkelig opplæring i tjenesten, De er ikke «dyktiggjort til all god gjerning». En prest skrev om dette i avisen og sa:
«Men legfolk må være dyktiggjort. Da Jesus kalte sine disipler, var det ikke forat de skulle utgjøre en menighet og bare lytte. Nei, han dyktiggjorde dem og sendte dem ut. Når man har sett 22 Jehovas vitner i løpet av et kvarter og ingen fra statskirken, så forstår man at vi er trengt opp. Vi later oss i vår kirke, selv om møtene er legio. Men vi mangler det å ’gi oss hen’.»
Både gamle og unge Jehovas vitner i Danmark er dyktiggjort, og det at en er ung, er ingen hindring for at budskapet om Riket kan bli antatt hvis bare hjerte og forstand er med. Det går tydelig fram av eksemplet med en dansk skolegutt.
I Danmark er det vanlig at skoleungdom får reise til andre deler av landet for å være med på forskjellige kurser. Ved en slik anledning var det et ungt Jehovas vitne blant elevene. I forbindelse med undervisningen ble utviklingslæren forklart av en av lærerne, en katolikk. Han nøyde seg ikke med å forklare, men benyttet anledningen til å spotte Bibelens skapelsesberetning, og han prøvde å vise at den er ubegripelig. Da han var ferdig, ble elevene spurt om de hadde noen spørsmål i forbindelse med saken, men etter som ingen hadde noe spørsmål på hjertet, spurte Jehovas unge vitne om han kunne få lov å si noen ord. Han fikk tillatelse til det, og ga seg i kast med å påpeke svakhetene ved evolusjonsteorien og vise at lærerens angrep på Bibelens beretning virkelig var ufundert. Senere skrev denne unge gutten et stykke i skoleavisen, der han ga et godt vitnesbyrd om Bibelens sannheter.
På vegen til en fotballkamp neste kveld, rettet iæreren en del spørsmål til gutten angående hans hensikt og idé med artikkelen i skoleavisen. Læreren ble så interessert i det gutten hadde å si at de glemte hele fotballkampen, og samtalen mellom lærer og elev fortsatte helt til det ble mørkt. Læreren medga at han virkelig trodde på Gud og at han hadde gjort gutten en stor urett. Da han hadde fått hans hjemmeoppgaver om slike bibelske emner, hadde han gått ut fra at han hadde skrevet av en bok og av den grunn gitt ham dårlige karakterer. Han sa rett ut at han ikke hadde trodd at en ungdom kunne skrive så fritt om slike alvorlige emner. Følgen av det hele var at artikkelen ble trykt opp igjen i et blad som sirkulerer blant skolens tidligere elever.
Fredagen er den dagen da Jehovas vitner i Danmark legger særlig vekt på arbeidet med bladene Vakttårnet og Våkn opp! Det er en stor opplevelse å ta seg en tur gjennom hovedgatene i København, for der vil du finne disse kristne vitnene jevnt fordelt. De demonstrerer ikke bare at de tror på Jehova og at han er den eneste sanne Gud, men også at de har ønske om å hjelpe sine medmennesker til å få den samme forståelse.
Folk smilte bare da Jehovas vitner begynte dette arbeidet i Danmark, og mente at det var et underlig påfunn å stå på gatene med sine blad. Vitnenes standhaftighet og besluttsomhet i dette gatearbeide har imidlertid i tidens løp vunnet respekt fra mange mennesker, og de kan nå se resultatene av sitt tålmodige strev.
Det blir mer og mer populært å holde offentlige bibelske foredrag i friluft i Danmark. En gruppe vitner var ivrige etter å få prøvd sitt nye høyttaleranlegg, og de arrangerte derfor et foredrag i en liten skog utenfor landsbyen. Arbeidet med å bekjentgjøre foredraget, gjorde de fra seg i formiddagstimene, og klokken tolv samlet de seg i skogen for å spise lunsj. Klokken 15 var det kommet åtti mennesker som skulle høre «Det er på høy tid å våkne opp!» Et annet interessant foredrag ble holdt av noen av vitnene som er døvstumme. Dette foredraget ble holdt i et hjem for døvstumme, og taleren gjorde seg forstålig ved hjelp av fingerspråket. Det var sytti tilhørere, eller rettere sagt tilskuere, og de fulgte oppmerksomt med. Femten av dem er nå til stede ved et regelmessig bibelstudium som blir arrangert av Jehovas vitner. I dette hjemmet er altså døve ører alt blitt opplatt slik at de hører det gledelige budskapet om Riket.
Som en kunne vente, har Jehovas vitners vedholdende forkynnelse i Danmark gitt statskirkens prester en hel del å tenke på. Noen har prøvd å motarbeide Jehovas vitners undervisningsarbeid ved å holde møter og forklare sine sognebarn hvorfor de ikke burde høre på vitnene. Det er ikke så lett for presteskapet å snakke nedsettende om vitnene når en tenker på den framgang det har vært for vitnesbyrdet om riket og den økning som har funnet sted i antallet på dem som tjener Jehova, for massevis av mennesker er enten venner eller slektninger av disse vitnene. Tro heller ikke at alle prester er fiendtlig stemt mot Jehovas vitner. Det er en hel del av dem som har uttrykt beundring for deres arbeid. Følgende sitat fra en Københavns-avis kan tjene til å belyse dette nærmere. Forfatteren er en prest, og han sier:
«Den norske dikteren Arnulf Øverland sier at i vår forvirrede tid er det bare to som vet hva de vil og gjerne setter livet inn for det — kommunisten og den kristne. Det er ingen som vil betvile at kommunisten vet hva han vil, men kan man si det samme om den kristne? Man får ikke inntrykk av det når man leser kristelige aviser. Det blir slått til lyd for forskjellige synspunkter når det blir spørsmål om hvordan man kan komme i kontakt med arbeiderne og ungdommen og hvordan budskapet skal forkynnes for menneskene i dag. Noen foreslår at misjonshusene skal gjøres om til kinoer eller til forsamlingslokaler der det kan bli holdt nasjonale, sosiale og opplysende foredrag som et middel til lettere å komme i kontakt med folk. Andre hevder at bare Guds ord må bli talt i våre misjonshus og kirkebygninger. Hvem har rett?
«Øverland sier at den kristne og kommunisten vet hva de vil og gjerne setter livet inn for det, og i Øst-Tyskland kan man se bevis på at dette er tilfelle. Ikke blant kirkens tilhengere, som alltid foretrekker å gå på akkord i en vanskelig situasjon, men blant Jehovas vitner. Som kristne som har et budskap å meddele, ofrer Jehovas vitner seg helt for sin sak, koste hva det koste vil. De er beredt til å ta konsekvensene av sitt standpunkt for Jehova og hans rike.»
I samme avisartikkel fortsetter presten med å si: «Jehovas vitner trenger ikke å forandre sin forkynnelse til å innbefatte nasjonale, sosiale og opplysende foredrag for å komme i kontakt med arbeidere og ungdommen. Det budskapet de frambærer, er så kraftig i seg selv at tenkende mennesker ikke kan annet enn lytte til det. Ved sin profet sier Jehova Gud at det skal bli en hunger i landet, ’ikke en hunger etter brød, heller ikke en tørst etter vann, men etter å høre Jehovas ord. Og de skal vandre fra hav til hav, og fra nord like til øst; de skal løpe til og fra og søke Jehovas ord, og skal ikke finne det.’ (Amos 8: 11, 12, AS) Det hungrige folket finner ikke Jehovas ord i de religiøse systemer, som gir dem stener i stedet for brød, men Jehovas vitner kommer med Jehovas ord, slik det finnes i Bibelen, og det er grunnen til at folk lytter til dem.»
Deretter sier denne presten: «Vi trenger ikke verdslige metoder, men det vi trenger er å gå ut på gater og streder og banke på dørene på samme måte som Jehovas vitner. Vi er blitt så tolerante, så forståelsesfulle, ... at man er beredt til å ta Djevelen ved armen bare for å være tolerant. ... Paulus gikk kraftig til felts mot feilaktige lærdommer i sine brev, men jeg tror at hvis han hadde levd i dag, så ville han heller ha rettet sitt skyts mot den danske statskirke enn mot Jehovas vitner.»
Ja, de omkring 6000 Jehovas vitner i Danmark er meget aktive i dag. Det er en stadig økning i deres rekker. De har ingen vanskelighet med å få folk til å lytte. Det som er vanskelig for dem, er å ta seg av alle de mennesker som ønsker å høre.