Synd som gjør gjenopptagelse umulig
1. Hva viser at det finnes tilgivelige synder, men hvilke synder kan ikke overses uten videre?
DET finnes synder som kan tilgis. Vi ber om tilgivelse for dem hver dag hvis vi ber på den måten som Jesus lærte oss, for vi sier i Herrens bønn: «Tilgi oss vår skyld, som også vi har tilgitt våre skyldnere.» (Matt. 6: 12, NW) Vi kan tilgi visse synder. Det vil si, vi kan tilgi en annen de synder han har gjort mot oss. Vi kan ikke utslette dem eller gjøre ham ren igjen. Nei, men når han ber om tilgivelse, kan vi gi ham det. I Galaterne 6: 1 (NW) står det: «Brødre, om også et menneske tar et feil skritt før han er klar over det, bør dere som har åndelige egenskaper, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd, mens hver av dere holder øye med seg selv, av frykt for at også du kan bli fristet.» Det påhviler oss derfor den plikt å gå til disse enkelte syndere, eller, hvis de kommer til oss, har vi plikt til å hjelpe dem til å holde seg på den rette vei, før det i det hele tatt finner sted noen utstøtelse. Vi kan tilgi dem. Vi kan hjelpe dem, hvis deres hjerte er rett innstilt og de viser det. Men hvis de ikke viser det og synden berører menigheten alvorlig, er det ingen grunn til at vi skulle overse den og si: «Nå, vi skal glemme det for denne gangen.» Vi kan ikke det, hverken for vedkommendes egen skyld eller for menighetens skyld.
2. Hva sa Jesus var en utilgivelig synd, og hvem kan begå den?
2 Den eneste synd som ikke kan tilgis, er synd mot den hellige ånd. Kristus Jesus talte om den. I Matteus 12: 31, 32 (NW) sa han: «Av denne grunn sier jeg dere: All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelsen imot ånden skal ikke bli tilgitt. Hvis noen for eksempel sier et ord imot Menneskesønnen, skal det bli ham tilgitt; men hvis noen taler imot den hellige ånd, skal det ikke bli ham tilgitt, nei, hverken i den nåværende tingenes ordning eller i den som skal komme.» Du spekulerer kanskje på hva slags synd dette kan være? Alt som er imot den tydelige virksomhet av Guds virksomme kraft, er imot Guds ånd, for hans ånd er hans virksomme kraft og ikke en åndelig person, ikke en tredje Gud i en formentlig «hellig treenighet». Mennesker som ikke er kristne, i likhet med de fariseerne Jesus her talte til, kan synde imot den hellige ånd, for de kan gå imot dens tilkjennegivelse.
3. Hvordan kan vi bedrøve den hellige ånd, og hvilken fare truer hvis vi fortsetter med dette?
3 Etterat vi har innvigd oss til Jehova Gud og bestemt oss til å gjøre hans vilje, er vi kommet under Jehova Guds virksomme kraft, hans hellige ånd. Dette betyr at vi da har plikt overfor ham til å handle i samsvar med denne ånd. Hvis vi vil handle imot denne hellige ånd, kommer vi til å bedrøve den. Vår handlemåte eller vår tale vil støte an mot det den hellige ånd er, og vil forminske eller redusere Guds ånd i oss. I Efeserne 4: 30 (NW) sies det: «Og bedrøv ikke Guds hellige ånd, som dere er blitt beseglet med for en dag med frigjøring med løsepenge.» Det kan være at vi ikke har spottet den hellige ånd, men vi kan ha bedrøvet den fryktelig. Men vi kan også gå så langt at vi ikke lenger bare bedrøver den, men virkelig synder mot den hellige ånd. Hvis vi fortsetter å gå på feil vei og bedrøve den hellige ånd, kommer vi til slutt så langt at vi blir utstøtt av menigheten. Vi har syndet mot den hellige ånd, og den er ikke lenger i oss. Den besegler oss ikke lenger for en frigjøring med løsepenge i Guds rette tid.
4. Hvem vil Gud ikke gjenoppreise, ifølge Hebreerne 10: 25—38?
4 En utstøtelse for en slik utilgivelig synd er en meget alvorlig sak. Gud kommer ikke til å gjenoppta noen hvis de har fornektet Kristi gjenløsningsoffer og med overlegg har motarbeidet Guds menighet. Hebreerne 10: 25—38 (NW) kommer med følgende advarsel: «Ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg. For hvis vi gjør synd med overlegg etter å ha fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer tilbake for synder, men en sikker fryktelig forventning om dom og en brennende nidkjærhet som skal fortære dem som står imot. Enhver som har ringeaktet Moses’ lov, dør uten medlidenhet på to eller tre personers vitnesbyrd. Hvor mye strengere straff tror dere ikke da den mann må regnes verdig til som har trampet på Guds Sønn, og som har aktet det paktens blod som han ble helliggjort ved, som av alminnelig verdi, og som har krenket og foraktet den ufortjente godhets ånd?»
5. Hvordan synder de som synder imot den hellige ånd, og hva blir enden med dem?
5 Syndere som ikke kan få tilgivelse og som engang var i menigheten, synder mot den hellige ånd. De kjemper mot Gud, de vender seg mot Kristus Jesus, de er ikke lenger etterlignere av Gud, de vandrer ikke lenger i kjærligheten, de synder mot den tydelige virksomhet av Guds hellige ånd og fortjener tilintetgjørelse. Kanskje vi som er i menigheten, av og til bedrøver den hellige ånd. Så lenge vi bare bedrøver den, har vi en mulighet for å komme tilbake i Guds organisasjon igjen, hvis vi angrer og forandrer vår handlemåte. Men hvis vi går over grensen og går så langt at vi med overlegg og i begjær synder mot den hellige ånd, Guds virksomme kraft, og motarbeider dens tilkjennegivelse, da er Gud ferdig med oss. Da blir vi overgitt til Satan og hans organisasjon, til ødeleggelsen av vårt kjøtt. Det er forferdelig å bli kastet ut av Guds menighet, å bli ødelagt i likhet med Korah og hans forbundsfeller, å bli steinet i hjel i likhet med Akan eller å bli dømt uverdig til å leve i Guds menighet nå. Til fariseerne, som så Guds hellige ånds tydelige virksomhet gjennom Jesus og som likevel talte spottende om den og kalte den Beelsebubs ånd, sa Jesus senere: «Slanger, hoggormyngel, hvordan skal dere kunne flykte fra Gehennas dom?» — Matt. 23: 33, NW; 12: 22—28, 31, 33.
6. Hvis fell er det at en blir utstøtt, og hvorfor?
6 Hvis vi blir støtt ut av Guds menighet, vil det være på grunn av vår egen feil, på grunn av vår egen urette handlemåte, fordi vi ikke har fornyet vårt sinn, fordi vi ikke lever etter det mønster som Gud har satt opp. Som det sies i Efeserne 5: 1, 2 (NW) etterat Paulus har talt om å bedrøve Guds hellige ånd: «Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet, liksom Kristus også elsket dere og ga seg selv for dere som en gave og et offer til Gud med en velbehagelig duft.»
7. Hvilken forbindelse har Matteus 18: 15—17 med denne saken, særlig hva angår det å gå til menigheten?
7 Det er enda et skriftsted som det er ganske passende å nevne med her, nemlig Matteus 18: 15—17. Det lyder slik: «Og videre, hvis din bror begar en synd, gå da og legg fram hans feil mellom deg og ham alene. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, ta da med deg en eller to andre, forat enhver sak kan slås fast ved to eller tre vitners ord. Hvis han ikke hører på dem, snakk da med menigheten. Hvis han ikke engang hører på menigheten, la ham da være for deg som en mann fra folkeslagene og som en skatteoppkrever.» (NW) Dette skriftstedet har ingenting å gjøre med utstøtelse fra en menighet. Når det sier at man skal gå til menigheten, så betyr det at man skal gå til de eldste eller de modne i menigheten og snakke med dem om sine private vanskeligheter. Dette skriftstedet har bare å gjøre med en rent privat avbrytelse av fellesskapet med en annen.
8. Hvordan kan en slik vanskelighet oppstå, og hvor vidt går utstøtelsen?
8 Det kan være at en person ikke kan komme overens med en annen i kretsen. Kanskje den andre har bygd et hus for ham, og broren tror kanskje at han er blitt lurt på noe i forbindelse med denne husbyggingen. Han har kanskje satt opp en kontrakt for denne forretningen, og det oppstår så en trette mellom de to brødrene og de kjekler om saken. I et slikt tilfelle sier altså Jesus: Hvis det er vanskeligheter mellom deg og en annen bror, så prøv å gjøre opp saken dere imellom. Kan dere ikke det, så tilkall en eller to andre og få dem til å høre på saken og hjelpe dere og gi dere råd. Hvis du ikke kan få gjort opp saken med den broren som har gjort urett, da betyr det bare at dere to kan unngå hverandre, og at du kan behandle ham som en skatteoppkrever eller som en ikke-jøde, som ikke tilhørte menigheten. Den forbindelse du har med ham, er på et rent forretningsmessig grunnlag. Det har ingenting med menigheten å gjøre, for den urette handlingen eller synden eller misforståelsen er ingen grunn til å utstøte ham fra hele kretsen. Den slags ting skulle ikke gjøres kjent for hele menigheten forat alle skal treffe en avgjørelse. Vi burde ikke prøve å splitte en menighet og si: «Ja, nå håper jeg at dere holder med meg, alle sammen,» mens den andre sier: «Jeg håper at dere alle sammen holder med meg.» Vi bør ikke gjøre noe slikt når det bare er et personlig problem som ikke har noe å gjøre med forkynnelsen av evangeliet eller med å holde menigheten ren. Dette skriftstedet i Matteus 18: 15—17 er ofte blitt brukt i forbindelse med utstøtelse av slike personer av organisasjonen, men det har bare å gjøre med at man personlig unngår et menneske.
9. Hva må vi i betraktning av alt det foregående bestrebe oss på, og hvorfor?
9 La oss derfor alle huske at Herren Guds organisasjon må bevares ubesmittet, og at den må holdes ren, av alle dem som er i menigheten. Husk at det står til dem som er tjenere i kretsen å sørge for at det fortsatt er på den måten, og at hvis det er en i kretsen som ikke er ren, som ikke arbeider i Guds rikes og i sine brødres interesser, da bør han fjernes. De gjør den som blir fjernet en tjeneste, for som følge av dette kan han bli skamfull og komme på rett kjøl igjen. De gjør det som er rett i Guds øyne ved å støte ham ut av menigheten fordi han er uren. Ved denne framgangsmåten vil Guds synlige organisasjon holde seg ren gjennom det kommende Harmageddon-slaget og inn i den nye verden. Enhver som ønsker å leve i denne nye verden, blir nødt til å leve etter Jehova Guds prinsipper, slik de er framsatt i Hans ord, for vi må bli etterlignere av Gud.