Jehovas vitners virksomhet i Norge

Utdrag fra årboken for 1956

Folketall Høyeste antall aktive forkynnere

3 376 000 1946: 835 1955: 2917

JEHOVAS vitner i dette barske landet har atter kunnet glede seg over et godt tjenesteår. Her som overalt ellers i verden er det behov for flere pionerer, men det skal virkelig noe til å værer pioner innover langs mange av landets fjorder. Distriktet er fjell-lendt og tynt befolket, og været byr på mange overraskelser. Menneskene er imidlertid interesserte, for når en områdetjener eller pioner kommer til slike steder, treffer han mennesker med hørende ører. Folk i denne verden som lever isolert, liker å høre trøsterike ord, og sannhetens budskap er det beste noe menneske kan få kjennskap til. Avdelingstjeneren forteller noen interessante opplevelser fra Norge.

Som en strålende avslutning på året fikk vi oppleve det store konventet i Stockholm. Over 2000 av de norske brødrene var til stede ved denne sammenkomsten. Mange hadde aldri tidligere vært på noe konvent med over 100 deltagere, og de mange tusen menneskene på Johanneshovs idrottsplats gjorde et mektig inntrykk på dem. Selskapet fikk satt opp ett ekstratog fra Bergen til Oslo og to ekstratog fra Oslo til Stockholm med i alt 1600 brødre. Fra Trondheim og Narvik reiste brødrene i ekstravogner som var koplet til ordinære tog. Mange reiste også med privatbiler og busser. Ved sammenkomsten fikk vi den nye boken Hva har religionen gjort for menneskeheten? Den kan vi nå begynne det nye tjenesteåret med, og den vil sikkert bidra til at mange nye blir hjulpet til å forstå Jehovas vilje og hensikter og til å tjene ham.

Her følger noen få av de mange velsignede opplevelsene våre brødre har hatt her i landet i sitt forkynnelsesarbeid: En pioner forteller at han i sitt arbeid fra hus til hus forkynte for en mann som i samtalens løp oppfordret ham til ikke å oppsøke en herr S . . . som bodde lenger oppe i gaten, etter som han alltid ble så oppskaket av å drøfte religiøse spørsmål. Vedkommende bror la ikke noe særlig vekt på denne oppfordringen, men besøkte alle hjemmene i gaten. Da han kom hjem til herr S . . ., viste det seg at mannen var sterkt interessert i Bibelen og dens lære. Han hadde prøvd å få en bedre forståelse av Bibelen ved å søke til forskjellige religiøse organisasjoner, men han ble aldri tilfredsstilt, og dette plaget ham. Pioneren besvarte hans spørsmål ut fra Bibelen. Det ble opprettet et studium hos ham, og det varte ikke lenge før han trofast begynte å vitne om Jehovas hensikter for andre. Hans naboer, deriblant den mannen som oppfordret vår pioner til å la være å gå til herr S . . ., bemerket senere at Jehovas vitners lære hadde hatt god virkning på herr S . . ., ja, de sa at han var blitt et helt annet menneske, og at han nå var lykkelig og tilfreds. Men det var selvfølgelig fordi han hadde fått alle sine religiøse spørsmål besvart ut fra Bibelen. Ingen hadde kunnet gi ham slike svar tidligere. Nå er han en ivrig og regelmessig forkynner. På bare én måned leverte han åtti blad til folk han forkynte for. Det ble også opprettet et studium hos den mannen som rådet pioneren til å la være å besøke ham.

Det viser seg å være meget effektivt å benytte Bibelen til å gi tre til åtte minutters prekener ved dørene. To menighetsforkynnere traff en dame i arbeidet fra dør til dør. Hun lyttet oppmerksomt til prekenen, og spurte om de ville komme inn. Hun trodde at det var nok å studere de greske skrifter og ikke de hebraiske, men den ene forkynneren viste henne ut fra Bibelen at de greske skrifter ofte henviser til og siterer fra de hebraiske. Da bestemte hun seg for å undersøke saken nærmere. Det har hun også gjort. Hun har både overvært menighetens offentlige foredrag og andre møter som er blitt holdt. Dessuten har hun meldt seg ut av statskirken, og hun deltar i tjenesten i den utstrekning hun kan til tross for at hun skal ha et barn om en måneds tid. Denne damen har uttalt at det som særlig gjorde inntrykk på henne da forkynnerne kom til henne, var at de brukte Bibelen. Hun hadde gått et helt år i kirken for å finne noe å holde seg til, men fant absolutt ingen ting, og hun ba til Gud om at han måtte sende noen til henne som kunne hjelpe henne til å forstå Bibelen bedre. Hun er nå meget glad for å ha funnet Jehovas vitner, og vi er ikke mindre glade for å ha funnet henne.

«Vi trenger mange flere pionerer,» skriver en områdetjener. «Jeg holdt et offentlig foredrag her i huset på fredag, og det kom tretten stykker. Når en tenker på at det bare er tjue hus her på øya, så er det et meget godt resultat. Da foredraget var over, var de ikke fornøyd og mett av det bare, men de ville absolutt høre mer, så jeg fortsatte enda to timer etter det, og i tillegg til de tre timene besvarte jeg en del spørsmål som hadde oppstått. Resten av uken tilbrakte vi på feltet i to isolerte bygder over på den andre siden av fjorden. Der har de ikke hørt sannheten på over tjue år. Den første timen plaserte jeg og den jeg gikk sammen med, hele sju bøker i seks hus. Alle tok imot litteratur. En mann ble så begeistret over budskapet at han ville være med på å bekjentgjøre foredraget. Han hadde også med seg mange til foredraget. Det kunne startes dusinvis med studier innover her. Det bor tusenvis innover disse fjordene som aldri eller sjelden har hørt om Jehovas vitner og den nye verdens samfunn. Jeg får vondt i maven når jeg tenker på alle disse menneskene og deres skrikende behov for å få høre sannheten. Det er plass til femti pionerer i dette området, men hvor skal vi ta dem fra? Jeg forsøker av alle krefter å få noen flere pionerer. Jeg er meget glad for at vi fikk to til Brønnøysund. Der vil det snart bli resultater. Takk for denne gang.»