Gi akt på din omgang!

ALLE Guds påbud vitner om hans kjærlighet, visdom og rettferdighet. Det som han påbyr, er til vårt beste, til størst mulig og varig gagn for oss. Han påbyr oss å gjøre visse ting og forbyr oss visse fornøyelser eller nytelser bare fordi han ønsker at vi skal være lykkelige. Dette framgår for eksempel av hans uttalelse i forbindelse med sitt folk i fortiden, Israel: «Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte meg og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!» — 5 Mos. 5: 29.

Blant de lover som Gud ga sitt folk i fortiden til deres eget beste, var de lover som behandlet hvordan de måtte gi akt på sin omgang. De skulle ikke gifte seg med hedninger og ikke engang blande seg med dem: «Du skal ikke inngå svogerskap med dem,» for de vil få deg til å «dyrke andre guder, og da vil [Jehovas] vrede opptennes mot eder, og han vil hastig gjøre ende på deg». Og videre: «De skal ikke bo i ditt land, forat de ikke skal forføre deg til å synde mot meg.» — 5 Mos. 7: 3, 4; 2 Mos. 23: 33.

Men fordi israelittene manglet tro på Gud og kjærlighet til ham, krenket de disse budene gang på gang med katastrofale følger. Selv deres viseste konge kom i ulykke nettopp av denne grunn. Da han ble gammel, lot han sine hedenske hustruer vende hans hjerte bort fra hans Gud, Jehova, slik at han døde troløs, som en frafallen.

Det samme er aktuelt for de kristne i vår tid. Jehova påbyr oss til vårt eget beste at vi skal gi akt på vår omgang. Vi lever i vanskelige tider, som kan sammenlignes med Noahs dager og Lots dager. Fordi vi er ufullkomne og svake og har en nedarvet dragning i retning av synd, er vi tilbøyelige til å like smiger fra verden eller gå på akkord på grunn av frykt for hva verden mener. Det er derfor apostelen Paulus gir denne advarsel: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» — 1 Kor. 15: 33.

Som kristne blir vi rådet til å fornye vårt sinn og ikle oss en ny personlighet som er i samsvar med Kristus. Vi må derfor så langt det overhodet lar seg gjøre, unngå omgang med dem som forsøker å forhindre at vi lar denne forvandling skje med oss. «For det er nok at dere i den tid som er gått, har gjort folkeslagenes vilje, da dere for fram i løsaktig oppførsel.» Og «fordi dere ikke fortsetter å løpe med dem på denne veien til den samme sump av utsvevelser, blir de forbauset og snakker nedsettende om dere», bak ryggen på dere om ikke også i deres nærvær. — 1 Pet. 4: 3, 4, NW.

Av hensyn til vårt åndelige ve og vel gir Jehova oss den uttrykkelige befaling at vi bare gifter oss «i Herren» og ikke kommer i «fremmed åk med vantro». Hvorfor det? «For hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? . . . Eller hva lodd og del har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder?» Absolutt ingen! Hvis vi er lojale overfor vår Gud og hans organisasjon vil vi respektere disse budene. — 1 Kor. 7: 39; 2 Kor. 6: 14—16.

Det å ha omgang med andre er et grunnleggende behov for både unge og gamle, for «det er ikke godt at mennesket er alene», men vi må passe nøye på hva slags omgang vi velger. Hvor skal vi trekke grensen? Det går ikke an å sette opp noen faste og bestemte regler, men som allerede antydet, vil Jesu råd gjelde her: «Vis dere . . . forsiktige som slanger.» Når man er i tvil med hensyn til en bestemt omgangskrets eller bestemte personer, gjør man derfor best i å holde seg borte. — 1 Mos. 2: 18; Matt. 10: 16, NW.

Alle kristne gjør derfor vel i å gi akt på det kloke rådet Paulus gir i Efeserne 5: 10—12: «[Prøv] hva som er velbehagelig for Herren, og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si.» Denne refsingen kan vi gjøre med ord eller ved vår handling, ved at vi nekter å være med dem i deres uriktige handlemåte.

Det er til vårt eget beste at Gud formaner oss til å gi akt på vår omgang. Ved at vi følger hans formaning, vil vi unngå fallgruver og i stedet bygge hverandre opp i tro og kjærlighet. På den måten vil vi få hjelp til å bevare vår ulastelighet til den tiden kommer da vi kan gå inn i den nye verden, en verden som nå er så nær og hvor vi ikke skal behøve å passe på hva slags omgang vi har, for da skal alt som ånder prise Jehova, og det mer og mer fullkomment. Men inntil da: «Far ikke vill!» Husk: «Dårlig omgang forderver gode seder.»