Spørsmål fra leserne
• I Matteus 19: 23, 24 sa Jesus til sine disipler: «Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike.» Er dette en feilaktig oversettelse, slik det ble hevdet i en kort artikkel som sto i tidsskriftet The American Mercury, og som het «Oversetter-faget»? I denne artikkelen sto det nemlig:
«Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike. Denne bibelske uttalelsen er blitt gjentatt millioner av ganger, men den er galt oversatt fra det opprinnelige greske. Det var håpløst å tenke seg en kamel gå gjennom et nåløye. Evangeliets greske original omtalte imidlertid bare hvor vanskelig det ville være for et tau å komme gjennom et nåløye. Det greske ordet som tilsvarer ’tau’ er ka’milos, men et annet gresk ord, ka’melos, betyr kamel. Den mann som oversatte evangeliet til latin, tok feil av de to ordene — og fra den latinske oversettelsen har hans feil spredt seg til alle andre språk i verden.»
Denne artikkelen er uten tvil basert på en oversettelse som er utarbeidet av George M. Lamsa, og som ble utgitt i 1940 under titelen «The New Testament According to the Eastern Text Translated from Original Aramaic Sources» (Det nye testamente etter den østlige tekst oversatt fra originale arame’iske kilder). I Matteus 19: 24 lyder hans oversettelse slik: «Igjen sier jeg dere: Det er lettere for et tau å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.» Til ordet «tau» er det en fotnote som lyder: «Det arameiske ordet gamla betyr tau og kamel.» Av disse to betydningene velger Lamsa betydningen «tau». Det finnes imidlertid andre bibelutgaver som er oversatt til engelsk fra det syriske språk, et språk som er nær beslektet med arameisk. Hvordan gjengir de Matteus 19: 24? Charles Cutler Torreys oversettelse av 1933 som på engelsk kalles «De fire evangelier», lyder slik: «Igjen sier jeg: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.»
Dr. James Murdocks oversettelse av 1893 som heter «The New Testament — A Literal Translation from the Syriac Peshitto Version» (Det nye testamente — en ordrett oversettelse fra den syriske peshitto-versjon), lyder slik: «Og igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å komme gjennom hullet i en nål enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.»
Her har vi altså to moderne oversettelser som foretrekker betydningen «kamel» framfor betydningen «tau». Artikkelen i The American Mercury ville ha folk til å tro at det var begått en feil med hensyn til de greske ordene ka’milos og ka’melos. Vi vender oss derfor til et gresk-engelsk leksikon av Uddell og Scott, den nye utgaven fra 1948 av H.S. Jones og Roderick McKenzie. Vi slår opp under det greske ordet ka’milos. Leksikonet definerer ka’milos som tau, men det tilføyer denne kommentar at ordet ka’milos var «muligens blitt laget i den hensikt å forandre uttrykket ’Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.’ — Matteus 19: 24».
De eldste greske manuskripter av Matteus’ evangelium som finnes, er det sinaittiske manuskript, det vatikanske manuskript nr. 1209 og det aleksandrinske manuskript. Alle disse tre manuskriptene benytter det greske ordet ka’melos som betyr «kamel», ikke ka’milos som betyr «tau». Man mener at apostelen Matteus først skrev sin beretning om Jesu liv på hebraisk eller arameisk, og at han deretter selv oversatte sin beretning til gresk. Han visste nøyaktig hva Jesus sa og mente, og derfor visste han hvilket gresk ord det var riktig å bruke i dette verset. Han brukte ordet ka’melos, noe som framgår av de eldste av de greske manuskripter som finnes i dag.
Det er derfor god grunn til å tro at den måten New World-oversettelsen gjengir dette skriftstedet på, er korrekt. Det er ikke lett for en kamel med sine lange ben, sine ryggpukler og sin lange hals å gå gjennom et bokstavelig nåløye. Folk ville le av tanken på at en kamel skulle prøve på noe slikt. Umulig! ville de si. Ved å benytte en slik overdreven illustrasjon belærte Jesus oss om materialismens farer og advarte oss mot dem. Han sa at liksom det ikke var mulig for en bokstavelig kamel å gå gjennom et bokstavelig nåløye, var det heller ikke mulig for en rik mann å komme inn i Guds rike og samtidig holde fast ved sine rikdommer.
• I artikkelserien om ekteskapet i Vakttårnet for 1957 sies det i paragraf 36 på side 159: «Hvis et menneske er villig til å tilgi og ta sin skyldige ektefelle tilbake igjen, bør han gjøre det uten å kreve bøter.» Kan man ikke betrakte de pengene filisterkongen Abimelek ga Abraham da han lot Abraham få Sara tilbake, som slike «bøter»? — 1 Mos. 20: 14—16.
Det skriftstedet det blir henvist til, lyder slik: «Så tok Abimelek småfe og storfe og treller og trellkvinner og ga Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake. Og Abimelek sa: Se, mitt land ligger åpent for deg; bo hvor du selv vil! Og til Sara sa han: Se, her gir jeg din bror tusen sekel sølv; det skal være en sonegave for deg i alles øyne som er sammen med deg, og for alle har du nå fått oppreisning.»
Ifølge Bibelens beretning var ikke Sara en skyldig ektefelle. Abraham overlot henne ikke med overlegg til kong Abimelek forat han skulle begå ekteskapsbrudd med hans vakre hustru Sara, og slik at han etterpå skulle kunne innkreve såkalte «bøter» av Abimelek som den som hadde krenket henne. Abraham kan ikke tas som noe eksempel for polygamister i vår tid som skaffer seg flere medhustruer utelukkende for å benytte dem til prostitusjon, slik at de kan kreve bøter for samme medhustru om og om igjen.
Da Abraham lot kong Abimelek ta Sara bort fra seg, gjorde han det for å beskytte sitt eget liv. Hvis det var blitt kjent at Sara var hans hustru, kunne Abraham blitt drept av filistrene, og de kunne tatt Sara fra ham med makt for Abimeleks seksuelle behags skyld. Sara var sin mann Abrahams halvsøster, og de var blitt enige om at mens de var i fiendelandet Kana’an, skulle hun alltid si at han var hennes bror, slik at ingen skulle ha noen grunn til eller unnskyldning for å drepe Abraham for å få hans hustru. Da kong Abimelek førte Sara bort, trodde han derfor bare at hun var Abrahams søster, og han visste ikke at hun var hans hustru.
I en drøm fortalte Gud kong Abimelek at han hadde tatt Abrahams hustru, men at han ikke hadde tillatt Abimelek å røre henne. Gud befalte nå Abimelek å føre Sara tilbake til Abraham fordi Abraham var Guds profet, og Abraham ville så be til Gud for Abimelek slik at han skulle få fortsette å leve, og slik at kvinnene i hans hus igjen skulle få føde barn.
Det småfe og storfe og de treller og trellkvinner som kong Abimelek ga Abraham da han brakte Sara tilbake, tjente ikke som noen betaling for at han hadde hatt seksuell omgang med henne. Abimelek ga denne gaven til Abraham som en erstatning for at han for en tid hadde berøvet ham for hans hustru. De tusen sekel sølv som Abimelek ga til Abraham, utgjorde heller ikke noen slags «bøter». Kong Abimelek sa til Sara at disse pengene var en gave til hennes «bror», at de skulle tjene som en sonegave for henne i alles øyne som fikk kjennskap til det inntrufne, og at de skulle vise at hun var uskyldig og at kongen selv hadde gitt henne full oppreisning og bevitnet at hun var en moralsk kvinne. Abraham tok ikke imot disse pengene som «bøter» for at Abimelek hadde benyttet hans hustru på en umoralsk måte. Hvis Abraham med vilje hadde prisgitt sin hustru Sara til utukt bare forat han skulle kunne innkreve «bøter», ville ikke Gud ha sagt til Abimelek at Abraham kunne henvende seg til Gud og be ham lege Abimelek slik at Abimeleks hustru og hans tjenestekvinner kunne bli fruktsommelige igjen. — 1 Mos. 20: 6, 7.
Det finnes følgelig ikke noe grunnlag for å hevde at Bibelen inneholder eksempler som viser at man kan prisgi sin hustru til utukt for å tjene penger på det.
Hvis derfor en kristen mann tilgir sin hustru som har begått ekteskapsbrudd og tar henne tilbake til seg, burde det ene og alene være fordi han har barmhjertighet med henne og ikke fordi han høster noen økonomisk vinning på grunn av hennes umoralske handling. På den måten renser han seg i Guds og menneskers øyne og viser at han ikke ga sitt samtykke til eller så gjennom fingre med sin hustrus umoralske handling i håp om å oppnå materiell vinning. Han kan derfor ikke bli utstøtt av menigheten på grunn av at hans hustru har handlet umoralsk. Han kan med ren samvittighet henvende seg til Gud i bønn og be om at Gud må lege hans hustru åndelig talt og hjelpe henne til å være en trofast hustru for ettertiden.