Annenhånds bønn
● En mann som engang bodde i Tibets hemmelighetsfulle by Lhasa, skrev om sine opplevelser der i det amerikanske tidsskriftet The National Geographic Magazine for juli 1955. Han omtalte tibetanernes bruk av bønneflagg og bønnehjul. I hjemmene til de velstående var bønnehjulene kolossale. I ett tibetansk hjem, sa den tidligere Lhasa-boeren, var det en massiv bønnetrommel som målte to og en halv meter i diameter; den ble sveivet rundt dag og natt av menn som var ansatt for å be for den velstående husfaren. En kort notis i en Philadelphia-avis fikk tenkende mennesker til å lure på om ikke enkelte som gir seg ut for å være kristne, er nokså lik tibetanerne som leier andre til å «framsi» sine bønner. I The Sunday Bulletin (for 26. juni 1955) sto det:
● «En kirke i Scarsdale i New York har begynt med noe nytt som gir den mest personlige religiøse opplevelse et besynderlig mekanisk anstrøk. Det er en telefontjeneste som byr på morgen- og aftenbønn for hver dag. Enhver som ringer SC 3—4567, får høre en ett minutt lang innspilling av en bønn, akkurat som de kan få høre værmeldingene ved å ringe et annet nummer. Dette har vunnet forbløffende stor anklang. . . . Nå er det blitt kjent i andre byer, og New Yorks telefonkompani ser med forferdelse at flommen av oppringninger har sprengt dets linjer, slik at det nå er nødvendig å installere nytt utstyr. . . . Det er nesten ikke til å tro at så mange hundre mennesker har ringt SC 3—4567 bare for å høre en innspilling av en stemme.» I likhet med de hedenske tibetanere er det mange mennesker i kristenheten som benytter seg av annenhånds bønn, som erstatter sitt hjerte med en mekanisk innretning eller en bok.