Selvransakelse påkrevet for å bekjempe materialismen
1. Hvorfor er det så nødvendig med selvransakelse, og hvor må den begynne?
SOM vi har sett av foregående artikkel, er materialismen slu, og den kan se ut til å være en velsignelse. Derfor må vi granske våre motiver. Det er meget nødvendig med selvransakelse. Vi er av naturen innstilt på å ta oss selv og alt vi gjør, i forsvar, men ikke desto mindre har Jehova tilveiebrakt et utmerket middel for oss til å granske oss selv. Vi må for det første stille oss dette spørsmål: «Hvor er mitt hjerte?» Jeremias var på det rene med hvor ondt hjertet kunne være: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det? Jeg, [Jehova], ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» — Jer. 17: 9, 10.
2. Hva er det som viser hvorvidt vi er blitt grepet av en ny kjærlighet eller ikke?
2 Hvor er ditt hjerte? Holder du fremdeles fast på din første kjærlighet, kjærligheten til den dyrebare sannhet som du har fått i eie, eller er du blitt besatt av en ny kjærlighet, kjærligheten til materialismen? Vi hevder antagelig at vi ikke er blitt grepet av noen ny kjærlighet. Men hva viser våre handlinger? Er felttjenesten fremdeles kilde til den samme uforlignelige glede for oss? Eller har vi begynt å fortrenge denne gleden ved å bruke mer tid på oss selv, til å more oss og la oss tilfredsstille av materialistiske fornøyelser og eiendeler, og benytte mindre tid i tjenesten på feltet? Husk at et hjerte som er fylt av begjærlighet, søker hen til materialismen, mens et lojalt hjerte skyr den.
3. Hvorledes kan organisasjonens ressurser være til hjelp for oss i kampen mot materialismen? Nevn noen av disse ressurser.
3 Vi fortsetter å vurdere vår egen stilling, og spør: «Nyttiggjør jeg meg organisasjonens ressurser i kampen mot materialismen?» Blant organisasjonens ressurser er de kvalifikasjoner som den «tro og kloke tjener» er i besittelse av, og som kan hjelpe oss til å vokse fram til modenhet og med hell motstå materialismen. Anerkjenner du den visdom organisasjonen legger for dagen i å kunngjøre gagnlige opplysninger som kan hjelpe oss til å holde stand mot materialismens anmasselse? Blant de av organisasjonens ressurser som vi kan dra nytte av i dag, er for eksempel dens årelange kristne erfaring og vekst, dens forbilde med hensyn til en rett anvendelse av tid, evner, anlegg og gaver, samt den grundige og detaljerte forståelse av Jehovas Ord og den rette opplysning med hensyn til sann lære og riktig organisering som den tilveiebringer. Alt dette er verdifulle ting som gjør Jehovas nye verdens samfunn vel skikket til å hjelpe oss i vår kamp mot materialismen.
4. Hvorfor er kristen modenhet og erfaring så uvurderlige i kampen mot materialismen? Illustrer dette punktet.
4 Lar vi de gode ting som vi lærer gjennom Selskapet Vakttårnets publikasjoner, komme til anvendelse hver dag? Lar vi dem hjelpe oss til å fornye vårt sinn? La oss illustrere dette ved et eksempel: En ung bror i tenalderen er ganske intelligent, han får gode karakterer på skolen og synes at han sitter inne med løsningen på mange problemer. Men fordi han mangler erfaring og ikke har hatt særlig befatning med livets problemer, kan han komme til å gjøre noe som ikke er riktig. Hans far, som er en moden og forstandig mann, er oppmerksom på dette, og han tar sin sønn for seg og gir ham praktisk veiledning som vil hjelpe ham til å gjøre rette stier for sine føtter. De sunne prinsipper som faren har lært ved at han gjennom lang tid har latt seg lede av Jehovas Ord, kan være til stor hjelp for sønnen når det gjelder å skape seg et lykkelig liv og ikke stole på sin egen forstand. Slik er det organisasjonen bør betraktes — som en «eldste», et voksent, erfarent menneske som er fylt av visdom, modenhet, god dømmekraft, sunn likevekt og skjelneevne.
5. Av hvilken verdi er våre dagers «gaver i form av mennesker»?
5 Hvorledes betrakter du den teokratiske organisasjon med dens utnevnte tjenere i forskjellige ansvarsfulle stillinger? Betrakter du disse tjenerne som «gaver i form av mennesker»? Setter du tilstrekkelig pris på dem? Til sine tider handler de som redningsmenn som frelser egensindige mennesker fra understrømmen, og de er alltid rede og villige til å tjene. Dette utgjør nok en av de ressurser vi kan benytte oss av for å få hjelp i vår kamp mot materialismen. Undervurder ikke betydningen av å opprettholde forbindelsen med dem. Dine modne kristne brødre kan hjelpe deg til å lede ditt sinn og ditt hjerte i riktig retning. Hvis du avbryter din forbindelse med dem, kan du en dag komme til å oppdage at du ligger og kaver i materialismens sjø og ikke har krefter til å kjempe imot lenger. Dette kunne være skjebnesvangert.
6. Hvilken betydning har det å være til stede ved møtene og delta i dem?
6 Som neste skritt i vår selvransakelse spør vi: «Er jeg tilstede ved møtene, og tar jeg aktivt del i dem?» Det er ikke bare viktig å være til stede ved møtene, men det er også meget viktig å si noe oppbyggende mens vi er der. Dette hjelper oss til å bli bedre kvalifisert til å undervise. På møtene blir forskjellige ting tatt opp til drøftelse, og der kan vi samle oss visdom og forstand. Vi blir styrket av uttalelser som kommer fra Jehovas munn, og etter som Jehova er fullstendig imot materialismen, vil en praktisk anvendelse av hans Ords prinsipper hjelpe oss til å bekjempe den. Av denne grunn har det så stor betydning å være til stede ved møtene og delta i dem. Og er det ikke godt og oppmuntrende å høre nye brødre uttale seg? Ingenting gjør en så varm om hjertet som å høre kommentarene fra dem som er nye i sannheten, og å være vitne til at de vokser fram til modenhet idet de slutter med å la seg forme etter denne gamle tingenes ordning og fornyer sitt sinn og hjerte i samsvar med den nye. Dette er virkelig et godt vern mot materialismen. Ha alltid kjærlighet til de ting som er blitt gjenstand for deres kjærlighet, for da vil du behage Jehova.
7. Hvordan kan man vite om man foregår sin familie med et godt eksempel hva det angår å motstå materialismen?
7 Det er også bra å undersøke hva vi tenker på og hva vi snakker om. Hva snakker vi om når vi er hjemme sammen med barna våre? Hva slags eksempel er vi for dem? Snakker vi stadig om ting vi har planer om å kjøpe inn til hjemmet, eller om utvidelser eller forbedringer vi ønsker å foreta i forbindelse med huset? Hva er det vi drøfter med vår familie, med vår ektefelle og våre barn? Drøfter vi åndelige ting, for eksempel hvordan vi kan forbedre våre prekener og komme med bedre kommentarer på møtene? Foregår vi våre barn med et godt eksempel? Kommer det til å være til gagn for dem? Hva kommer de til å lære av oss som er praktisk og av teokratisk betydning?
8. Har trofast regelmessig deltagelse i felttjenesten noen verdi hva det angår å begrense materialismens innflytelse? Forklar.
8 Dessuten er det bra å analysere vår tjeneste. Hva slags eksempel er vi for vår familie hva tjenesten angår? Vi hevder antagelig at vi ikke har materialistiske tilbøyeligheter. Men hvis tjenesteopptegnelsene viser en synkende tendens, er det på tide å finne ut hva som er årsaken til det. Kanskje materialismen gjør seg gjeldende i en meget sterkere grad enn man noensinne har vært klar over. Det har meget stor betydning å være regelmessig i felttjenesten. Når vi tar del i felttjenesten regelmessig, legger vi oss til gode vaner. Vi leverer litteratur, og hvis vi er interessert i at det skal være vekst i den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, går vi på gjenbesøk. Hvis vi er samvittighetsfulle, vil vi deretter forsøke å få opprettet et hjemmebibelstudium. Dette er ikke vanskelig, for med litt øvelse kan selv den nyeste forkynner greie det. På denne måten gjør vi det til en vane å utføre rette gjerninger. Det fører til at vi oppnår modenhet, og jo mer modne vi blir, jo mer korrekt blir vår vurderingsevne. Vi vil tenke oss om to ganger før vi tar et skritt som kan føre tilbake. Vi vil skatte vår tjeneste høyt, for vi er klar over at den fører til liv. Vi vil motstå enhver livsanskuelse som kunne hindre oss i å bevege oss i riktig retning. Hvis vi bare ville følge den «tro og kloke tjener»s ledelse og legge oss til gode vaner i tjenesten, ville det kvele eventuelle materialistiske tilbøyeligheter.
9. Hvorfor er det så viktig å ha god omgang?
9 Det har også stor betydning hvem vi søker selskap med. Paulus sa: «Dårlig omgang forderver gode seder,» og det er virkelig meget passende å anvende dette skriftstedet på brødre med en materialistisk innstilling! (1 Kor. 15: 33) Det er ille nok om en kristen forviller seg fra den rette teokratiske virksomhets smale vei til materialismens brede vei, men det er meget verre om han ved sitt eksempel eller med ord forleder sin bror til å gjøre det samme. Hold deg derfor sammen med brødre som fører oppbyggende tale, som foregår med et godt eksempel i tjenesten, og som har et klart syn av den nye verden. Husk at falskt vennskap er som eføy som tærer på og ødelegger den muren den favner, men sant vennskap er styrkende og oppbyggende og gir nytt liv og ny kraft til dem som berøres av det.
10. Bør man benytte seg av bønn i kampen mot materialismen? Hvordan?
10 Hvis man under en slik omhyggelig selvransakelse oppdager symptomer på materialisme, må man gå inn for å fjerne dem ved øyeblikkelig å ta affære. Paulus sa: «Gjør også dette, fordi dere kjenner tiden, at den time allerede er kommet da dere må våkne opp av søvne, for nå er vår frelse nærmere enn dengang vi ble troende.» (Rom. 13: 11, NW) Det ville være synd om en som hadde vært trofast i mange år, nå skulle begynne å gi etter for materialismens raffinerte fristelser. I stedet for å si: «Det vil aldri hende meg,» er det best å be om at det ikke må hende. Det kan ikke bli lagt stor nok vekt på bønnens betydning. Takket være den kan man meddele seg til sin Gud. Vi bør daglig be Jehova om å hjelpe oss til å overvinne materialistiske tilbøyeligheter. Ufullkomne som vi er, er det påkrevet at vi stadig er årvåkne for å passe oss for materialismens anslag; og i tilknytning til våre bønner, bør vi fortsette å øke vår åndelige modenhet, for det vil med sikkerhet hjelpe oss til å stå imot materialismens fare.
11, 12. Hva slags eksempler har vi i a) våre brødre i Sovjet-Samveldet? b) våre søstre i Korea?
11 Vi burde kjempe på samme måte som våre brødre i Sovjet-Samveldet og våre søstre i Korea. For noen strålende eksempler vi har i disse brødrene og søstrene! I årboken for 1957 berettes det om en polsk bror som tilbrakte femten år i Sovjet og av dem fjorten år i fangeleirer. Etter å ha gjennomgått meget tortur og mange prøvelser og stor forfølgelse, slapp han ut med livet i behold stadig opptatt med å synge Jehovas navns pris. Hans kjærlighet til sannheten holdt ham i live. Er vår kjærlighet til sannheten like sterk? Hvorledes kan vi beskytte oss med tanke på den urolige tiden som ligger foran oss? Det er i hvert fall ikke ved å tilbringe all vår fritid i ro og mak foran et fjernsynapparat eller ved å arbeide overtid for å skaffe oss mer av denne verdens luksus.
12 Våre søstre i Korea er også en kilde til inspirasjon. Mange av dem er i stand til å tjene som feriepioner tre måneder i året. En søster hvis mann er motstander, og som har tre små barn, fulgte kallet. Hun utførte sin forkynnelse med et av barna bundet fast på ryggen mens ett bar bokvesken hennes og ett leide henne i hånden. Hun hadde hendene fulle, men da måneden var omme, hadde hun nådd timekvoten samtidig med at hun hadde holdt sitt beskjedne hjem i orden hele tiden. Hun hadde ingen moderne bekvemmeligheter, men hun sto opp før det ble lyst om morgenen, bar vann og gjorde alt husarbeidet. Hun var fattig på denne verdens gods, men åndelig sett var hun rik. Hun fortsatte å lede sine fem studier selv etterat hun var ferdig med sin feriepionertjeneste. Slik er det med misjonærene og de andre heltidstjenerne. De foregår andre med et godt eksempel, for de setter de viktigste ting høyest i livet, åndelige ting høyere enn materielle ting. Sann lykke og mange velsignelser venter dem som søker Riket først ved å gå inn for heltidstjenesten. Hvis du ikke selv kan bli pioner, kan du i det minste ha en god pionerånd. Det vil hjelpe deg til å motstå materialistiske ønsker og begjær.
13. Hva burde vi bestemme oss til, i betraktning av de velsignelser det fører til å tjene der hvor behovet er stort? Hvilket eksempel blir nevnt?
13 Tenk over de gleder og velsignelser det fører til å tjene der hvor behovet er stort. Rikets forkynnere som er oppslukt av materialistiske ønsker, kan ikke få del i dem. Men etter en av seksjonssammenkomstene i De forente stater i 1957 kom en bror bort til en av Selskapets representanter og spurte om han på stående fot kunne opplyse ham om hvilke steder behovet var stort. Denne broren hadde fem barn, han var menighetstjener, og han hadde nylig solgt huset sitt. Han nærte virkelig ønske om å utvide sin tjeneste for Riket. Da han hørte foredraget om å tjene der hvor behovet er stort, fant han ut at det var nettopp det han ønsket. På veien hjem fra sammenkomsten reiste han innom Selskapets kontor og fikk flere opplysninger om sin framtidige distriktstildeling. Da han kom hjem, kjøpte han en lastebil, lesset på sine møbler og sitt husgeråd, og satte så kursen mot Sørstatene sammen med hele familien sin. Selskapet hadde tildelt denne broren og hans familie en liten by som arbeidsfelt. Men ville det bli vanskelig å få verdslig arbeid? Broren viste at han hadde den rette innstilling da han sa: «Hvis denne byen kan brødfø 5000 mennesker, kan den også brødfø 5007.» I dag er denne trofaste broren og hans familie en kilde til oppmuntring for brødrene og en velsignelse for mennesker av god vilje. Dine brødre som setter åndelige verdier høyest, kan hver dag glede seg over mange lignende opplevelser. Disse trofaste brødrene lar ikke materialismen få slippe til. De kjemper mot den, de står imot den ved enhver anledning og kommer ikke til å drukne i materialismens hvirvler.
14. Hvor nøyaktig må vi følge vår fører for å unngå materialismens bedragerske kvikksand, og hvorledes burde vi reagere når vi får anledning til å ta imot økte tjenesteprivilegier?
14 Det er imidlertid noen som har en negativ holdning med hensyn til å gjøre framskritt innen den nye verdens samfunn. Hvis man har det, kunne man komme til å slappe av, og det ville ikke være bra. Vi kan ikke slappe av i vår aktpågivenhet, for da vil materialismen snart begynne å gjøre seg gjeldende. Vi må sette den rette pris på livet vårt. De kristne befinner seg i en ørken, denne verden. Når en gruppe følger en fører i et område hvor det er kvikksand, ber føreren dem følge rett etter ham, gå like i hans fotspor hvis det lar seg gjøre. Kristus Jesus er vår fører gjennom denne verdens ørken. Hvis vi følger nøyaktig i hans fotspor, kommer vi aldri til å synke ned i materialismens kvikksand. Da kommer vi ikke til å bli trukket vekk av en tilsynelatende harmløs kraft. Vi vil bli ledet rett fram til bestemmelsesstedet, den nye verden. Øv derfor ikke vold på din tro. Hold den levende og virksom. Benytt enhver anledning til å vokse i åndelig vekst. Benytt ledige øyeblikk til å meditere og reflektere over Jehovas Ords prinsipper. Det vil til å begynne med ikke være lett. Men tving deg selv til å gjøre det, for det er godt for din åndelige sunnhet. Når du får anledning til å ta imot økte tjenesteprivilegier i menigheten, for eksempel når du blir oppfordret til å hjelpe en av tjenerne, til å holde en forelesning eller et timesforedrag, eller når du med tiden kanskje til og med blir anbefalt til menighetsbokstudiestyrer, ta da villig imot slike privilegier og oppfyll med glede dine kristne forpliktelser. Stell deg ikke slik at du forsvinner i mengden i en stor menighet, og vær ikke tilfreds med å utføre et minimum av tjeneste. Gjør framskritt og følg med tiden, vær pålitelig og entusiastisk. Ellers vil din tro svekkes, din kristne kraft avta og en feilaktig tankegang begynne å gjøre seg gjeldende i ditt sinn.
15. Hva fører materialismen til? Er den verdt så meget?
15 De som mener at de kan ta seg fri en stund for å skaffe seg mer av denne verdens gods mens mulighetene er så gode, bør tenke over hva materialismen fører til. Er den virkelig verdt så meget? Paulus sa: «Men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» (1 Tim. 6: 9, 10) Igjen ser vi altså at det ikke er selve rikdommene eller det de representerer, som det er noe galt ved, men det som er feilaktig, er å ha som forsett å skaffe seg stor materiell rikdom og mange eiendeler. Hvis en kristen har dette som sitt forsett, tilskriver han materielle ting større verdi enn åndelige ting, og det er heri faren ligger. Da lar han studium, meditasjon og felttjeneste vike plassen for lengre arbeidstid og overtid i sitt verdslige arbeid. Både mann og kone er opptatt i verdslig arbeid, og i hvilken hensikt? En forfatter uttalte engang: «Det er med verdslige rikdommer som med nøtter, mange klær blir revet i stykker når man prøver å få tak i dem, mangen tann brekker når man knekker dem, men aldri kan man fylle buken ved å spise dem.» En som følger en slik kurs langt nok, vil framfor alt snart befinne seg i utkanten av den nye verdens samfunn og til sist havne helt utenfor. Og utenfor finnes det ingen tilfredshet, bare ulykke, klage og fortvilelse.
16. Hvordan viser Paulus hvor forstandig det er å strebe etter gudhengivenhet?
16 Etter som du er klar over at materialismen kommer til å forsvinne sammen med denne verden i Harmageddon-slaget, bør du overvinne den ved hjelp av en inderlig kjærlighet til Jehova Gud og hans organisasjon. I 1 Timoteus 6: 6—8 (NW) slo Paulus fast: «Ja, denne gudhengivenhet sammen med nøysomhet er et middel til stor vinning. For vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke ta noe ut av den. Når vi har mat og klær, skal vi derfor være tilfreds med det.» Legg merke til Paulus’ påstand her: en kristen har meget å vinne ved å strebe etter gudhengivenhet. Denne gudhengivenheten er beslektet med frykten for Jehova. Hvis vi frykter for å mishage Jehova, vil vi derfor ikke tillate selviske materialistiske ønsker å forkvakle våre tanker. Nei, vi bør være tilfreds når vi har de materielle ting som er nødvendige, og det er, som Paulus påpekte, mat og klær.
17. Hvilket råd fra Jakob vil hjelpe oss til å unngå å drukne i materialismens dype vann?
17 Ingen bør la seg forlede til å tro at det med dette menes mer enn det som er sagt. Å prøve å få det til å innbefatte alt det siste og det beste av materielle ting og verdslige atspredelser, ville være ensbetydende med å forvrenge Skriften for å få den til å passe med ens egne urette ønsker. Det er ikke Jehova som får noen til å nære urette ønsker. Som disippelen Jakob slår fast: «Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» (Jak. 1: 13—15) Derfor vil ingen sann kristen våge seg ut på materialismens dype vann og som en følge av det lide drukningsdøden. De kristne ønsker å leve, og derfor fører de en tilbørlig kontroll med sine lyster og begjær.
18. Hva vil de kristne i denne tiden gjøre for å holde seg nær til Jehova og hans organisasjon og ikke gi etter for kjødets ønsker og begjær?
18 De som er kristne, vil strebe etter gudhengivenhet og ikke etter materialisme. Bare når de er oppmerksom på denne sataniske livsanskuelsen, kan de kjempe mot den med hell. De må være overbevist om at det er bedre å være i Jehovas organisasjon enn noe annet sted. Det bør være deres ønske ikke å foreta seg noe som kunne sette deres muligheter til å oppnå liv i den nye verden, i fare. Der vil de få alt det de trenger. De trenger ikke det fineste av alt mulig nå for å tjene Jehova. Men de trenger Jehovas organisasjon, og de burde holde seg nær til den. Ved sin organisasjon har Jehova reist opp et kraftig bolverk mot en av Satans lumskeste oppfinnelser, materialismen. Gjør bruk av alle de foranstaltninger Jehova har truffet, i din kamp mot denne faren som er kjent som materialismen. La ditt sinn og ditt hjerte være fylt av forventningen om den nye verden og alle de ubeskrivelige velsignelser den vil medføre. Hold tritt med det stadig voksende nye verdens samfunn, og ta fullt ut del i tjenesten i dag. Dette vil gjøre deg åndelig sterk, fullstendig utrustet til å stå imot alle materialismens listige angrep. Sanne kristne som elsker Jehova, vil omhyggelig vurdere sin egen stilling. Selvransakelse er meget påkrevet. De er også klar over at det er av aller største betydning for dem i deres kamp mot materialismen at de holder tritt med den nye verdens samfunn og vokser åndelig talt.
19. Er det trygt å våge seg utenfor den nye verdens samfunns grenser? Begrunn svaret.
19 Dette er et spørsmål som gjelder liv eller død, og i forbindelse med det vil de ta imot råd fra organisasjonen og følge dem til evig gagn for seg selv. De vil huske at det er gudhengivenhet og ikke materialisme de bør strebe etter. Dessuten er de klar over at det ikke er trygt å våge seg utenfor den nye verdens samfunns grenser. Nei, selv ikke om de kanskje føler at de er sterke nok til å holde stand mot materialismens besnærende tillokkelser der ute. Glem ikke for et øyeblikk at andre har bukket under. Akkurat som understrømmen er materialismen livsfarlig. Den kan trekke deg under slik at du omkommer. Innse at den representerer en allestedsnærværende fare. Den angriper alle uten persons anseelse. Bekjemp derfor materialismen i forening med dine trofaste brødre over hele verden. Det gjelder ditt liv.