19. del — ’Skje din vilje på jorden’

Vi er nå kommet et stykke ut i 8. kapitel i boken ’Skje din vilje på jorden’, og dette kapitel heter «Det ’lille horn’ i opposisjon». Dette hornet av verdensomfattende betydning kommer til syne i 7. kapitel i Daniels profeti, hvor Jehovas profet beskriver den gruvekkende drømmen han hadde i det første år Belsasar satt på tronen som den babyloniske verdensmakts siste konge. I denne profetiske drømmen steg det fire merkelige villdyr opp av havet som var opprørt av himmelens fire vinder. Det første dyret var som en løve, det andre som en bjørn, det tredje som en leopard og det fjerde som et forferdelig og sterkt dyr som var annerledes enn de andre. Blant de ti hornene på dets reddsomme hode kom det opp et lite horn, og tre av de andre hornene ble rykket opp for dets skyld; og «dette horn,» sier profeten, «hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord». — Dan. 7: 2—8.

 4. Hva fortalte engelen til Daniel med hensyn til hva de fire villdyrene var forbilder på, og hvilket annet forbilde svarer de til?

⁴ Verden av i dag kjenner godt til den britiske «løve», den amerikanske «ørn», den russiske «bjørn», den kinesiske lung eller «drage» og det tyske rikes tohodete «ørn» med utspilte vinger. Men hva i historien var de fire forskjellige dyrene i Daniels drøm forbilder på? Full av uro spurte Daniel en engel om dette for oss, slik at vi i dag kan ha «sikker opplysning om alt dette». Daniel forteller: «Og han svarte meg og kunngjorde meg uttydningen av det: Disse fire store dyr betyr at fire konger skal oppstå av jorden.» Da svarer altså de fire dyrene til de fire metallene i den drømmen om billedstøtten som Daniel hadde tydet for kong Nebukadnesar over 50 år tidligere. (Dan. 7: 15—17; 2: 31—45) Ved hjelp av to drømmer som var sendt fra himmelen, skulle det slås dobbelt fast, som ved to vitner, hvordan verdensrikene skulle passere revy fra 607 f. Kr. og fram til vår tid.

 5. Hva er havet et bilde på i dette synet, og hva er de fire vinder et bilde på?

⁵ De fire dyrene steg opp av det opprørte hav, på samme måte som apostelen Johannes mange hundre år senere i et syn så det sjuhodete, tihornete dyret stige opp av havet, det som var likt en leopard, men som hadde føtter som en bjørn og munn som en løve. (Åpb. 13: 1, 2) I bibelsk symbolikk brukes havet som et bilde på «folk og skarer og ætter og tunger», det vil si den menneskemasse som dekker jordens beboelige deler på samme måte som vannet dekker havets bunn. Det er alle mennesker som er fjernet fra Jehova Gud på grunn av synd og på grunn av «høvdingen over luftens makter», Satan Djevelen. (Åpb. 17: 15; Es. 57: 20, 21; Ef. 2: 2) Himmelens fire vinder som pisket opp det store hav for å få de fire dyrene til å stige opp, er et bilde på «ondskapens åndehær i himmelrommet» sammen med Satan, «den ånd som nå er virksom i vantroens barn», for alle disse går sammen om å virke på menneskehavet, som utnyttes av Satan og er i opprør mot Jehova Gud, for å frambringe de verdensmakter som er symbolsk framstilt ved de fire villdyrene.

 6. Hvordan steg det første symbolske dyret opp, og hvordan handlet det som en løve?

⁶ Det framgår klart av 1 Mosebok 10: 8—10 at Babylon, som ble den tredje verdensmakt, og som her symboliseres ved løven som hadde ørnevinger, ikke framsto av Jehovas folk, men ble til på grunn av Nimrod som var «en mektig jeger i opposisjon til Jehova». (NW) Dette symbolske dyret steg derfor «opp av havet». Den kongen det representerte, var det kaldéiske dynasti av babyloniske konger, fra Nebukadnesar til Belsasar. Denne babyloniske kongemakt slukte nasjoner og folk som en løve, deriblant også Jehovas folk, det gamle israel. — Jer. 4: 5—7; 50: 17.

 7. Hvilken virkning hadde det på den symbolske løven at den fikk sine vinger revet av, at den ble reist opp på to føtter, og at den fikk et menneskes hjerte?

⁷ Som om den ble hjulpet av ørnevinger, jaget denne symbolske løven fram i angrepskriger for å gjøre landevinninger. (Klag. 4: 19; Hab. 1: 6—8) Henimot slutten av dette dynastis styre, da Belsasar ble konge, fikk Babylon sine vinger revet av. Det mistet sin evne til å foreta lynsnare angrep og sin løvelignende evne til å fortsette som kongen blant de dyriske verdensmaktene. Det ble relativt svakt, likt et menneske som ikke kan bevege seg hurtigere enn det går an med to føtter. Det fikk et «menneskehjerte» i sin dyrekropp og var ikke i stand til å virke som kongen «blant skogens dyr». Det hadde ikke lenger «et hjerte som en løve». (Mika 5: 7; 2 Sam. 17: 10) Det ble beseiret av den symbolske bjørn. Det overga verdensherredømmet til Medo-Persia.

 8. Hva ble symbolisert ved bjørnen, ved at den reiste seg på den ene siden, og ved at den hadde tre ribben i sitt gap?

⁸ Den «kongen» som bjørnen symboliserte, var rekken av medopersiske herskere fra mederen Darius til perseren Darius III, fra 539 f. Kr. til 331 f. Kr. Denne rekken av verdensherskere ble symbolisert ved brystet og armene av sølv i den billedstøtten Nebukadnesar drømte om. Denne symbolske bjørnen «reiste seg på den ene side», enten for å angripe for å bemektige seg, utvide og holde fast på verdensherredømmet, eller for å vise at den persiske rekke av herskere skulle ta makten etter mederkongen Darius, som var den første og eneste meder som hadde herredømmet i det medo-persiske verdensrike. Den symbolske bjørnen hadde tre ribben i sitt gap mellom sine tenner. De betegner muligens de tre retninger som det persiske verdensrike førte sine erobringstokter i, mot nord for å ydmyke Babylon i 539 f. Kr., mot vest gjennom Lilleasia og over til Trakia, og mot sør for å underlegge seg Egypt. Etter som tallet tre også brukes for å betegne at noe skal fremheves eller gis ettertrykk, kan de tre ribbenene også fremheve dette symbolske dyrs begjær etter å gjøre landevinninger.

 9. Hva førte det til at den adlød befalingen om å stå opp og ete meget kjøtt?

⁹ Full av griskhet gjorde det utfall mot nasjonene som svar på befalingen: «Stå opp og et meget kjøtt!» Ved at denne fjerde verdensmakt oppslukte Babylon i samsvar med Jehova Guds vilje, var, dens konger Kyros den store, perseren Darius I og Artaxerxes I i stand til å la Babylons jødiske fanger reise hjem, og til å hjelpe og oppmuntre dem til å gjenoppbygge Jehovas tempel i Jerusalem og bygge og reparere den hellige stads murer. Denne verdensmakten ble fet som en bjørn og hadde «hundre og syv og tyve landskaper», slik at Ahasverus eller Xerxes I, som hadde jødinnen Ester til dronning, «regjerte fra india like til Etiopia». — Ester 1: 1.

10. Hva symboliserte det tredje villdyret, hvilken raskhet hadde det, og hvordan kan det sies at det fikk herske over all jorden?

¹⁰ Under påvirkning av demonenes usynlige virksomme kraft frambrakte det opprørte menneskehav et annet symbolsk dyr som skulle ha verdensherredømmet, en leopard med fire vinger og fire hoder. Den «kongen» som det symboliserte, var den makedoniske eller greske rekke av verdensherskere som begynte med Alexander den store. Den raskhet som Alexander erobret den persiske verdensmakt med der han først dro fram gjennom Lilleasia, så ned til Egypt og til sist østover til indias vestgrense, kan godt sammenlignes med en leopards raskhet, som i dette tilfelle forøktes ved at den til og med hadde fire vinger til å sette farten ytterligere opp med. (Hab. 1: 8) Hans herredømme var større enn den symbolske bjørns herredømme. Det omfattet ikke bare det persiske rikes landområder, men også Makedonia og Hellas og Trakia. Alexander dro av sted for å underlegge seg det persiske rike i 334 f. Kr. Han hadde fremdeles ærgjerrige planer da han døde den 13. juni 323 f. Kr. i Babylon. Daniels profeti var korrekt da den sa at denne symbolske leoparden «fikk stort velde», at den «skal herske over all jorden». — Dan. 7: 6; 2: 39.

11. Hvordan ble den symbolske leoparden firehodet?

¹¹ Den symbolske leopard ble firehodet da Alexander døde og fire av hans generaler forsøkte å etablere seg som hans etterfølgere (diádochi) over deler av hans rike. Utgangen på det hele var at general Selevkos hadde makten i Mesopotamia og Syria, general Ptolemaios i områdene i Afrika, general Lysimachos i Lilleasia og Trakia og general Kassander i Makedonia.

12. Hvordan ble denne symbolske leoparden til slutt temmet og underkuet?

¹² Det rådet ikke fredelige forhold mellom disse deler av det makedoniske verdensrike. En ny trusel oppsto fra vest, fra Roma, og denne voksende politiske og militære makt kom mer og mer i veien for de hellenistiske politiske deler .av riket og blandet seg i deres anliggender. En etter en ble de overvunnet av de vestlige makten, helt til den symbolske leoparden til slutt var temmet og undergitt en sterkere herre.

13. Hva symboliserte det fjerde villdyret, og hvilke forskjellige ting var det Daniel ba om å få sikker opplysning om?

¹³ I året 30 f. Kr. hadde det symbolske fjerde dyret fullstendig og ubestridelig makten som den sjette verdensmakt i bibelhistorien. Denne «kongen» var den rekken av politiske verdensherskere som begynte med den romerske keiser Augustus og ender med de verdensherskere som sitter med makten i vår tid. Daniel var interessert i å vite hva dette dyret, som var absolutt annerledes enn de andre, representerte, og det er også gudfryktige bibelstudenter i dag. Daniel sa: «Da ønsket jeg å få sikker opplysning om det fjerde dyr, som var annerledes enn alle de andre, det som var så fryktelig og hadde tenner av jern og klør av kobber, og som åt og knuste og trådte det som ble til overs, ned med sine føtter, og likeså om de ti horn på dets hode, og om det nye horn, det som skjøt opp, og for hvis skyld tre av de andre horn falt av — det horn som både hadde øyne og en munn som talte store ord, og som var større å se til enn de andre. Jeg så hvorledes dette horn førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem.» — Dan. 7: 19—21.

14. Hvilke opplysninger om uttydningen ga engelen til Daniel?

¹⁴ Engelen ga Daniel opplysninger om uttydningen, og de kan virkelig veilede oss og gi oss forståelse i dag. «Så lød hans ord: Det fjerde dyr betyr at det på jorden skal komme et fjerde rike, som skal være annerledes enn alle de andre riker, og det skal sluke hele jorden og søndertrå og knuse den. Og de ti horn betyr at det av dette rike skal oppstå ti konger, og etter dem skal det oppstå en annen konge, som skal være annerledes enn de foregående, og som skal ydmyke tre konger, og han skal tale ord mot den Høyeste og undertrykke den Høyestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd én tid og tider og en halv tid [en tid, to tider og en halv tid, RS].» (Dan. 7: 23—25) Historiske kjensgjerninger som er nedtegnet, bekrefter denne profetien.

15. Hva begynte dette symbolske fjerde dyret med, og på hvilken måte var det i sitt første utviklingsstadium annerledes enn de foregående dyrene?

¹⁵ Gjentatte ganger blir det sagt at dette symbolske fjerde dyr er annerledes enn de tre foregående. Dette «dyret» begynte med det romerske verdensrike, og angående det sier H. G. Wells i A Short History of the World:

Nå var dette romerske rike som oppsto for å dominere den vestlige verden i det andre og første århundre før Kristus, i flere henseender noe helt annet enn alle de store riker som hittil hadde utøvet herredømmet i den siviliserte verden. Det var ikke et monarki fra begynnelsen av, og det var ikke skapt av en enkelt stor erobrer. Det var så visst ikke det første republikanske rike; . . . Men det var det første republikanske rike som unngikk å gå til grunne, og som utviklet seg videre i nye retninger. . . . det var aldri i stand til å hevde sin stilling i Sentral-Asia eller Persia fordi disse stedene lå for langt vekk fra dets administrasjonssentrer. Det . . . innlemmet snart i seg nesten alle greske folk i verden, og dets befolkning var mindre hamittisk og semittisk enn befolkningen i alle tidligere verdensriker . . . Romerriket var således vesentlig et første forsøk på å styre et stort område hovedsakelig ved hjelp av ariske herskerætter. Dette var i så henseende noe nytt i historien, det var en utvidet arisk republikk. . . . Romerriket var noe som vokste fram, noe som vokste uten å være planlagt og som var nytt og ukjent; det romerske folk var plutselig, nesten uten at de visste det, i ferd med å foreta et veldig administrativt eksperiment. . . . Det gjennomgikk stadig forandringer. Det fikk aldri noen bestemt form. I en viss forstand mislyktes dette [administrative] eksperimentet. I en viss forstand er eksperimentet fremdeles ikke avsluttet, og Europa og Amerika arbeider fremdeles med å løse de problemer som oppstår i forbindelse med statskunst i verdensomfattende målestokk, problemer som det romerske folk var det første til å bli stilt overfor. — Kapitel 33, «Romerrikets vekst», sidene 149—151. Utgitt i 1922.

16. Hvordan utbredte denne sjette verdensmakt seg, men hva ble den oppløst i som en oppfyllelse av profetien?

¹⁶ Det romerske verdensrike utvidet seg slik at det rakk helt rundt Middelhavet og også omfattet Marokko og Spania. Det utbredte seg nordvestover gjennom Europa og tvers over Den engelske kanal og inn i selve Britannia. I år 55 f. Kr. fant den første romerske invasjon i Britannia sted under Julius Cæsar, keiser Augustus’ grandonkel. I år 120 e. Kr. besøkte keiser Hadrian selv Britannia og lot bygge Hadrians voll fra elven Tyne til Solway-bukten. I 204 e. Kr. overvant romerne det sørlige Britannia og delte det opp i to provinser. Men Jehovas profeti tilkjennega at denne grådige, herskesyke sjette verdensmakt skulle gå samme vei som sine forgjengere. Den skulle også gå i oppløsning. De deler som den ble stykket opp i, ble symbolsk framstilt ved de ti horn på hodet til det fryktelige og forferdelige fjerde dyret. Deres antall, nemlig ti, symboliserer fullstendighet i forbindelse med jorden.

17. Hva ble symbolisert ved det andre horn som forårsaket at tre horn falt av, og hvordan er det annerledes ifølge The Encyclopædia Britannica?

¹⁷ Daniel var spesielt interessert i å få vite hva det andre hornet som kom opp og forårsaket at tre av hornene falt av, betydde. I vår tid kan man ut fra pålitelige historiske beretninger få rede på hva dette hornet representerer. Det oppsto som det britiske verdensrike, særlig fra det syttende århundre av. Engelen gir følgende forklaring angående den «kongen» som dette seierrike hornet var et bilde på: «[Han] skal være annerledes enn de foregående.» Angående denne ulikhet har The Encyclopædia Britannica (ellevte utgave, 1910), bind 4, sidene 606a og 610a, følgende å si på grunnlag av forholdene i 1910:

BRITISKE IMPERIUM, det navn som nå fritt anvendes om hele den samling av landområder hvis innbyggere, under forskjellige styreformer, i siste instans anerkjenner den britiske krone som det øverste hode. Uttrykket «imperium» er tydeligvis i denne forbindelse brukt mer av bekvemmelighetshensyn enn i en betydning som svarer til de eldre eller despotiske verdensriker i historien.

Den veldige sammenslutningen av stater som er vidt forskjellige av karakter, og som er blitt vunnet ved mange forskjellige framgangsmåter, er knyttet sammen under kronens suverene lederskap på grunnlag av et alminnelig anerkjent trefoldig prinsipp: selvstyre, selvforsyning og selvforsvar. Prinsippet blir praktisert i større utstrekning i enkelte deler av riket enn i andre; . . .

18. Hvordan beskriver en britisk historieskriver dette hornet som annerledes?

¹⁸ Den britiske historieskriveren H. G. Wells sier:

Vi skal her i korthet nevne den meget varierende karakter hos de enkelte bestanddeler som i 1914 tilsammen utgjorde det britiske verdensrike, og som dampskip og jernbaner hadde ført sammen. Det var og er en helt enestående politisk kombinasjon; noe lignende har aldri før eksistert. Først kom som kjernen i hele systemet det forente britiske kongerikes «kronede republikk», . . . Det vil av dette være klart nok at intet enkelt departement og ingen enkelt hjerne noensinne hadde uttenkt det britiske verdensrike som en helhet. Det var en, blanding av vekst og ervervelser, fullstendig forskjellig fra alt som tidligere var blitt kalt et verdensrike. . . . Liksom det atenske rike var det et sjøvelde. Dets veier var sjøveier, og dets felles bånd var den britiske marine. Som i alle verdensriker var dets sammenholdende kraft avhengig av samferdselsmidlene; . . . — Sidene 365, 366, 368 i A Short History of the World, kapitel 64, «Det britiske verdensrike, i 1914».

19. På hvilken måte var det at dette symbolske horn ’slukte hele jorden’, og hva ble en del av det, slik at dets makt økte ytterligere?

¹⁹ Det kan godt sies at det britiske verdensrike ’slukte hele jorden’ ved at det ble verdensomfattende, slik at solen aldri gikk ned over dets besittelser og territorier. Det omfattet en fjerdedel av landområdet på jorden og en fjerdedel av jordens befolkning. Det var det største verdensrike i historien. Men ikke nok med det. I 1775 gjorde de 13 britiske koloniene i Amerika opprør og befestet sin uavhengighet etter åtte års kamp. Den amerikanske republikk, som ikke hadde en konge, men en president som statssjef, kjempet og utbredte seg tvers over det nordamerikanske kontinent fra atlanterhavskysten til stillehavskysten. Den kjøpte Alaska og kom i besittelse av forskjellige øyer. På grunn av tvingende omstendigheter ble den moderlandets forbundsfelle, og sammen kjempet Storbritannia og Amerika seg med stort besvær fram til seier i to verdenskriger. Etter den annen verdenskrig framsto den amerikanske republikk som den mest innflytelsesrike nasjon i verden, men den er fremdeles knyttet til Storbritannia med sterke bånd og samarbeider fremdeles med Storbritannia i viktige spørsmål.

20. Hva var dette hornet et bilde på i sitt siste utviklingsstadium, og hvilke tre horn fikk det til å falle av?

²⁰ Historien viser at det forutsagte «horn som både hadde øyne og en munn som talte store ord, og som var større å se til enn de andre» er det anglo-amerikanske verdensrike, den sjuende verdensmakt som var forutsagt i Bibelens profetier. De tre hornene eller «tre konger» som dette mektige «horn» ydmyket før 1914, var sjømaktene 1) Spania, 2) Nederland og 3) Frankrike.a

21. På hvilken måte har dette symbolske horn øyne, og hvordan har dets munn talt store ord og til og med ord mot den Høyeste?

²¹ Denne anglo-amerikanske sjuende verdensmakt er meget aktpågivende, slu, diplomatisk og verdsligvis; den er «det horn som . . . hadde øyne». Den har «en munn som talte store ord», ved at den foreskriver størstedelen av verden hvilken politisk holdning den bør innta, og den virker også som verdens talerør eller profet. (Åpb. 16: 13; 19: 20) Nasjoner har spisset sine ører til det den har hatt å si, før de har bestemt seg for hvilken kurs de skal følge. I likhet med de foregående verdensmaktene, Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, det greske verdensrike og Romerriket, har den brukt sin munn til å tale imot Jehova Gud og hatt å gjøre med Jehovas trofaste vitner, hans «hellige», på jorden. «Han skal tale ord mot den Høyeste og undertrykke den Høyestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov.» (Dan. 7: 25) Til tross for alt dette gjør «han» krav på å være kristen!

22. Hva er dette symbolske horn en del av, og hvordan har det ikke arbeidet for Guds rike eller talt i samsvar med Guds vilje?

²² Det står ikke til å nekte at den angloamerikanske verdensmakt er en del av denne ukristelige verden. Den er en del av «alle verdens riker og deres herlighet» som Satan Djevelen tilbød Jesus Kristus på fristelsens berg, men som Jesus avslo å ta imot ved at han sa: «Gå bort, Satan! For det er skrevet: ’Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er ham alene du skal gi hellig tjeneste.’» (Matt. 4: 8—10, NW) I sin samvittighetsløse streben etter å oppnå verdensherredømme har dette symbolske horn med øyne og munn ikke arbeidet i det lovte Guds rikes interesser. Når det har tilkjennegitt at det har hatt som mål å oppnå lederstillingen i denne verden, har dets pratsomme munn ikke vært uten synd eller uten diplomatisk falskhet. Det har talt imot den Høyestes vilje og hensikt og har nektet å erkjenne at «du, som alene har navnet JEHOVA, er den Høyeste over all jorden». — Sl. 83: 18, ifølge den engelske autoriserte oversettelse av 1611.

(Fortsettes)

[Fotnote]

[Kart på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

DET BABYLONISKE RIKE (607—539 f. Kr.)

Grenser ---

Byer °

MÅLESTOKK I KM

0

160

320

480

Bysants

(Svartehavet)

ARABIA

Elat

Duma

Tapanhes

DET BABYLONISKE RIKE

(Den Persiske bukt)

Ur

KALDEA

Babylon

Eufrat

Karkemisj

Haran

Tigris

Assur

Tadmor

Damaskus

Sidon

Tyrus

Jerusalem

Gasa

DET STORE HAV

KITTIM

KAFTOR

DET LYDISKE RIKE

Sardes

Halys

PISIDIA

KILIKIA

Tarsus

SKYTER

(Det Kaspiske hav)

DET MEDISKE RIKE

Urartu

Ararat

Vansjøen

Urmiasøen

Nineve

Ekbatana, Ameta

Susa, Susan

ELAM

PERSIA

[Kart]

PERSERRIKET (539—331 f. Kr.)

Grenser ---

Byer °

MÅLESTOKK I KM

0

160

480

800

(Det Kaspiske hav)

SKYTER

(Svartehavet)

SKYTER

HELLAS

Atens

DET STORE HAV

KAFTOR

KITTIM

Odessos

(TRAKIA)

Bysants

Granikos

Sardes

LYDIA

KILIKIA

Tarsus

Issos

SYRIA

Tadmor

Damaskus

Sidon

Tyre

Jerusalem

EGYPT

Nilen

Memfis

Tebe

Kyene

LIBYA

Syene

ARABIA

Rødehavet

SINAI

Elat

Tema

ARMENIA

Phasis

Eufrat

Babylon

Tigris

Gaugamela

Arbela

Nineve

MEDIA

Ekbatana, Ameta

Susa, Susan

(Det persiske bukt)

PERSIA

Pasargadae

Persepolis

GEDROSIA

Indus

Jhelum

Chenab

Ravi

INDIA

DRANGIANA

ARACHOSIA

PARTHIA

(BALKH) BAKTRIA

ARIA

SOGDIANA

Samarkand

HYRKANIA

[Kart på side 19]

(Se den trykte publikasjonen)

DET GRESKE VERDENSKIKE (331—30 f. Kr.)

Alexanders tog . . .

Byer °

MÅLESTOKK I KM

0

160

480

800

(MIDDELHAVET)

MAKEDONIA

Filippi

Pella

TESSALIA

HELLAS

Chalkis

Athens

Sparta

KRETEA

KYPROS

TRAKIA

Bysants

(Svartehavet)

Ilion

Granicos

BITYNIA

Sardes

Tarsus

KILIKIA

Issos

Selevkia

Antioch

Tadmor (Palmyra)

Damaskus

Byblos

Sidon

Tyrus

Jerusalem

Gasa

EGYPT

Nilen

Alexandria

Memfis

LIBYA

Amonoasen

Rødehavet

ARABIA

Elat

PONTUS

ARMENIA

MESOPOTAMIA

Eufrat

Babylon

BABYLONIA

Tigris

(Den persiske bukt)

MEDIA

Gaugamela

PERSIS

Susa

Persepolis

Pasargadae

Ekbatana

PARTIA

Hekatompylus

(Det kaspiske hav)

ASIA

HYRKANIA

Alexandropolis

AREIA

DRANGIANA

ARACHOSIA

BACTRIA

SOGDIANA

Alexandria

Indus

Jhelum

Chenab

Ravi

Sutlej

(Karachi)

GEDROSIA

CARMANIA

[Kart på side 20]

(Se den trykte publikasjonen)

ROMERRIKET da det var på det største (på keiser Trajanus’ tid)

Byer °

MÅLESTOKK I KM

0

160

320

480

640

(Atlanterhavet)

EIRE

BRITANNIA

York

Antoninus voll

Borcovicium

Hadrians voll

SSSR

POLEN

TYSKLAND

Rhinen

FRANKRIKE

Tours

PYRENÉENE

SPAINA

PORTUGAL

Tartessos

Cadix

(Gibraltar)

(Middelhavet)

BALEARENE

KORSIKA

SARDINIA

ITALIA

Roma

SICILIA

MELITA, MALTA

KRETA

KYPROS

MAKEDONIA

Korint

Aten

Actium

Donau

ØSTERRIKE

Wien

UNGARN

ROMANIA

(Svartehavet)

Jalta

JUGOSLAVIA

BULGARIA

TYRKIA

Konstantinopel, Istanbul

Nicaea

Ankyra

Efesos

Magnesia

ARMENIA

KAUKASUS

(Det kaspiske hav)

PARTIA

IRAN

PERSIA

Tigris

Bagdad

BABYLONIA

Eufrat

(Den persiske bukt)

SAUDI-ARABIA

IRAK

SYRIA

Antiokia

Hemesa

Palmyra

Damaskus

Jerusalem

Petra

Rødehavet

EGYPT

Nilen

Alexandria

el-Alamein

Syene (Assuan)

LIBYA

Kyrene

Tripolis

Kartago

Alger

MAROKKO