Hvorfor takke Gud?

FOR noen mennesker kan det se ut som om det er liten grunn til å takke for noe i dag. Den fryktelige trusel om en atomkrig henger over menneskeheten som et damoklessverd, vitenskapen fortsetter å produsere mer og mer våpen for masseødeleggelse, kommunistene fortsetter å true den usikre forbindelse mellom Øst og Vest, radioaktivt nedfall fra atombombeprøver truer menneskehetens helse, leveomkostningene fortsetter å stige, forbrytelsene øker og så videre. Denne verden frambyr i det hele tatt et dystert bilde for alle som ønsker å leve i lykke, fred og trygghet. Når en ser på verden med dens dårlige frukter, er det virkelig grunn til å spørre: Hvorfor takke for dette?

Men det er andre ting som en kan være dypt takknemlig for. En kan ta dem for gitt, men de overgår i verdi hva som helst verden kan gi en. Livet, for eksempel, er så verdifullt at det ikke kan fastsettes noen pris for det, likevel er det en gave fra Gud. Tar du det uten videre for gitt, som om han skyldte deg det? Skulle en ikke takke ham for det, ikke bare én dag i året, men daglig?

Tar du for gitt den maten du spiser, og tenker du at du ikke skylder å takke noen for den, fordi du har tjent de pengene du kjøpte den for? Hvis du ser slik på det, glemmer du at det at maten eksisterer, skyldes Skaperen og ikke dine penger. Han ga som en gave til menneskene det kornet som brukes i brødet ditt, og forskjellige slags andre næringsmidler. Han skapte også grønnsaker og frukt til føde for menneskene. Han bestemte at de skulle så seg hvert etter sitt slag, slik at menneskene alltid kunne ha mat. «Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder.» — 1 Mos. 1: 29.

Burde vi dag etter dag helt likegyldig og uten å gi uttrykk for noen takknemlighet overfor Giveren, ta imot en gave som er så livsviktig for vår eksistens? Det er riktig å takke Jehova Gud for den maten vi spiser. Dette er ikke bare uttrykk for verdsettelse, men også for at vi anerkjenner ham som den virkelige giver. Apostelen Paulus påpeker med rette at maten vi spiser, burde «nytes med takk». (1 Tim. 4: 3) Kristus og apostlene hans gjorde alltid det. De spiste aldri et måltid uten først å uttrykke sin takk til Gud. «Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der.» (Joh. 6: 11) I Apostlenes gjerninger leser vi at Paulus takket før han spiste: «Han tok et brød, takket Gud for alles øyne og brøt det og begynte å ete.» (Ap. gj. 27: 35) Begge var takknemlig overfor Gud fordi han sørget for mat og drikke.

Det kan synes å være en liten ting å takke Gud for et måltid, men det er korrekt å gjøre det. Det er å gi regelmessig uttrykk for den verdsettelse og anerkjennelse som tilkommer Gud.

Når vi tar sol og regn og de mange andre ting i forbindelse med jorden som vårt liv er avhengig av, i betraktning, finner vi mange grunner til å takke Gud. Å ta imot alle disse materielle gavene fra ham uten å gi uttrykk for verdsettelse ville være toppen av utakknemlighet. Når du mottar en verdifull gave fra en person, ville du uten tvil føle deg dypt takknemlig og heller ikke unnlate å uttrykke det. Men føler du deg tilsvarende takknemlig over de større gaver som kommer fra Gud, eller er du fullstendig likegyldig?

I enkelte land er det satt av en dag i året til takkefest, lik den nasjonale takksigelsesdag som blir feiret i U.S.A. Men hvor mange av de mennesker som feirer denne helligdagen, er det som gjør dette med tanke på å takke Gud? Tenker de ikke mer på fest og moro enn på de mange gaver Gud har gitt? Kan en si at en takker Gud ved å nyte et ekstra stort måltid? Takksigelse til Gud kommer ikke fra maven, men fra sinnet. Den kommer til uttrykk i ord. «Jeg vil love Guds navn med sang og opphøye ham med lovprisning.» (Sl. 69: 31) «La i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse.» — Fil. 4: 6.

I tillegg til de materielle gaver fra Gud, som en burde takke ham for hver dag, kommer de åndelige gaver som også burde framkalle takknemlighet hos oss. Gud har gitt en skriftlig beretning hvor han åpenbarer sine tanker, hensikter, prinsipper og lover for oss. Denne sannhetens bok, Bibelen, er en uvurderlig åndelig gave som kan lede menneskene på rette veier til deres beste. Den leder til evig liv. Men hvor mange mennesker er det egentlig som takker Gud for Bibelen, eller som overhodet studerer den?

Gjenløsningen var en handling som viste Guds ufortjente godhet overfor menneskeheten, slik at gudfryktige mennesker i sin tid kunne bli befridd for ufullkommenhet og dødens forbannelse. Den åpnet til og med veien til liv igjen for mennesker som er døde. En slik kjærlig foranstaltning fra Skaperens side er i sannhet verd vår stadige takksigelse. Det samme kan sies om det guddommelige løfte om å rense jorden for ugudelige mennesker og la de ydmyke få arve den og bo der i fred under Guds rettferdige rike. «For de onde skal utryddes, men de som bier etter Herren skal arve landet.» — Sl. 37: 9—11.

Gud har på en kjærlig måte sørget for åndelig føde for menneskene gjennom sitt Ord og sin organisasjon av trofaste vitner. Ved disse midler blir tusenvis av mennesker frelst fra denne verdens hungersnød. I takknemlighet frambærer de «lovoffer for Gud, det er: frukt av lepper som lover hans navn». (Heb. 13: 15) Hans foranstaltning for i åndelig forstand å fø de saktmodige på jorden er en ytterligere grunn til å lovprise ham.

Skjønt denne verden gir lite som et menneske kan føle seg takknemlig for, så gir Jehova Gud meget som en kan takke ham for. Vær ikke utakknemlig ved å ta imot disse gavene uten å vise takknemlighet. Vis din verdsettelse ved å takke for dem hver dag.