Er det rett å hate det som er galt?

DET er ikke bare rett, men det er også en moralsk plikt å hate det som er galt. Men hvordan kan du hate noe du ikke vet er galt? De forskjellige land, stater og religionssamfunn, har forskjellige normer for hva som er rett og galt. Som en prest sa: «Det som holdes for å være rett i ett kirkesamfunn, regnes for galt i et annet.» En bartender uttalte: «Det som er lovlig i én stat, kan være ulovlig i en annen.» En ung kvinne i Pennsylvania i USA ga uttrykk for en innstilling som er felles for mange, da hun kom med følgende bemerkning: «Hvordan skulle jeg kunne si hva som er rett og galt?» Så hvordan kan du hate det som er galt, når du ikke vet hva som er galt?

Når ansvarlige borgere ser gjennom fingre med korrupsjon og bedrageri i fagforeningene i kynisk ringeakt for det som er til beste for folket, når sakførere forakter rettferdighet og underviser sine lærvillige elever i hvordan de skal omgå loven, når prester og predikanter forkynner brorskap og praktiserer diskriminering, når en anklagemyndighet ikke reiser tiltale mot kjente mordere, og når høytstående regjeringsmedlemmer bruker sine embeter til å oppnå personlig vinning, er da dette rett eller galt? Det vanlige svar folk gir i vår tid, er: «Det kommer alt an på . . .»

Det som betraktes som målestokk for hva som er rett eller galt, er ikke lenger rette prinsipper eller god moral, men om det er fordelaktig for den enkelte. Det blir sagt at hensikten helliger midlet. Det å lyve i forretningsøyemed hører med til forretningslivet. En ung mann sa: «Alle snyter. Se på storkarene. De har sakførere som ikke gjør annet enn å hjelpe dem med å omgå bestemmelsene.» Det er blitt på mote å være lemfeldig og tolerant overfor personer som begår urette handlinger. Hvis man blir harm eller indignert over urettferdigheter, blir man betraktet som en raring eller holdt for å være gammeldags. Alt blir tolerert i vår tid, bare man ikke blir grepet for forbrytervirksomhet.

I en lederartikkel i bladet Look for januar 1960 sto det: «Det er ikke moderne å vise moralsk indignasjon. Det er ikke smart å bli rasende. Folk bryr seg ikke om å fordømme umoralske handlinger med mindre det dreier seg om en rent forbrytersk oppførsel. I vår tid skal man være uanfektet, likegyldig og tolerant når det gjelder urette handlinger.»

Et så vagt og prinsippløst standpunkt til urette handlinger som dette har ødelagt mange menneskers evne til å skjelne mellom rett og galt. Artikkelen i Look viste at «mindre enn ti prosent av dem som ble intervjuet, mente at ærlighet er en viktig egenskap man må ha for å oppnå suksess». En forsikringsagent sa til en journalist at «75 prosent av de menneskene vi har å gjøre med, har ikke noen moralsk holdning i det hele tatt». En reklameagent uttalte: «Alt ofres i jaget etter dollaren.» Et menneske med moralbegreper blir betraktet som en person som trenger «en psykiater». Look sier: De forente stater har oppnådd en femte frihet — «frihet til å drive svindel».

Ansvarsbevisste borgere innrømmer at moralprinsippene må defineres på nytt og belyses ved eksempler for at folk i det hele tatt skal få noen verdsettelse av rette prinsipper. Folk har ikke lenger noe begrep om hva som er synd. En kontorist sa at «i vår tid blir det onde ikke lenger framstilt som noe ondt, men som noe som hører hjemme blant menneskene». Folk går i kirken bare for selskapelighets skyld. Og som en redaktør i Mississippi i USA uttrykte det: «Folk er rett og slett ikke redd Gud lenger.»

Det er feilaktig å tro at urette handlinger vil gi en tilfredsstillelse og glede i livet. En urett handlemåte fører til at ens moralbegreper blir svekket, at livet blir ødelagt, og til at en mister Guds gunst og enhver mulighet for å oppnå evig liv i hans rettferdige, nye verden.

Det er en rett handlemåte som gir livet hensikt og mening, ikke en urett handlemåte. En rett handlemåte fører en ut av den selvtilfredshet og likegyldighet som skyldes nytelsessyke, og gir en en ærbar stilling overfor Gud og mennesker. Det beskytter en mot forvirrede moralbegreper og kjedsomhet. Og framfor alt fører det til at en kommer i et harmonisk forhold til Skaperen, noe som leder til lykke og liv. Det er rett av oss å hate alt det som vil ødelegge et slikt lykkelig, rettskaffent liv. Hvis vi inntar en likegyldig og tolerant holdning til urette handlinger, vil vi svekke både vår egen moral og moralen til dem som legger merke til vår likegyldige opptreden. Likegyldighet svekker vår samvittighet og vår holdning når vi står overfor fristelser.

De kristne plikter å hate det som er galt. Apostelen Paulus gir de kristne denne formaningen: «Avsky det onde, hold fast ved det gode!» Når man følger apostelens råd, etterligner man Gud og Jesus Kristus. Bibelen sier at Gud hater «stolte øyne, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger opp onde råd, føtter som haster til det onde, den som taler løgn og vitner falsk, og den som volder tretter mellom brødre». Bibelen sier om Jesus: «Du elsket rettferd og hatet urett.» Jesus var ikke ettergivende når det gjaldt rette prinsipper. Han fordømte fariseerne for deres hykleri, drev ut alle dem som kjøpte og solgte i templet, og veltet pengevekslernes bord. Hans nidkjærhet for rettferdigheten fortærte ham. Hans etterfølgere må ha den samme brennende nidkjærhet for det som er rettferdig. — Rom. 12: 9; Ordspr. 6: 16—19; Heb. 1: 9.

Guds Ord, Bibelen, gjør oss kjent med de rette prinsipper. Den gir følgende advarsel: «Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» Det er til de kristnes eget beste at de hater disse urette handlingene, for det er fordervelige, nedbrytende handlinger som skader ens mentale og fysiske helse, ødelegger samfunnslivet og familielivet og gjør en til et verdiløst, avskyelig kar i Guds øyne. Disse urette handlingene fører vanære over Guds navn og Ord. De fører skam over hans rene organisasjon. Hvis man begår en av disse urette handlingene, er det derfor tilstrekkelig grunn til at man blir utstøtt av Guds menighet, og en berøver derved seg selv det evige liv Gud har gitt løfte om. — 1 Kor. 6: 9, 10.

Du bør derfor nære et intenst hat til det som er urett, slik at du ikke inntar den likegyldige holdning til umoral som er så vanlig i verden. Styrk ditt sinn og hjerte med en dyp kjærlighet til rettferdigheten, for at ditt liv nå kan få innhold og mening, og for at du kan få leve det liv som virkelig er liv.