Han ville ikke ha passet i kirkene

● I The Christian Century for 30. april 1958 skriver Simeon Stylites følgende om en tale som en biskop i metodistsamfunnet, Francis J. McConnell en gang holdt: «Hans emne var hva som ville skje hvis det på et årsmøte for metodistene skulle avgjøres hvorvidt profeten Amos skulle innsettes i et kirkelig embete. . . . Han beskrev hva som ville finne sted på . . . et møte for distriktssuperintendenter. . . . En etter en felte bitre tårer, bedyret sin store beundring for profeten Amos og forklarte hvorfor de ikke kunne gi ham et geistlig embete i sitt distrikt.

● «Superintendenten for det nordlige distrikt sa med usikker stemme . . .: ’Dere vet alle hvor høyt jeg elsker og beundrer bror Amos. . . . Men han er ikke taktfull nok for Nådens kirke. Han bare buser ut med sine meninger uten å legge vennlighet for dagen i det hele tatt, og folk som tilhører Nådens kirke, trenger å bli vist stor vennlighet. De holder på med en byggekampanje. Hvis bare bror Amos ville ha tatt opp færre stridsspørsmål og skaffet til veie flere penger, ville han ha vært meget bedre stilt. . . .’

● «Så kom superintendenten for det vestlige distrikt med sitt innlegg. ’Jeg har også elsket bror Amos,’ sa han. Jeg er blitt dypt beveget av mange av hans prekener. Jeg ville svært gjerne ha innsatt ham som prest i Trefoldighetskirken. Men han er simpelthen ikke veltalende nok. I denne kirken er det blitt holdt mange fremragende prekener. . . . Bror Amos har vært en likefram mann som snakker like ut. Han har ikke den litterære stil og det høyttravende språk som folk som tilhører Trefoldighetskirken er vant til. Jeg beklager.’»