Spørsmål fra leserne
• Er det under visse omstendigheter riktig av en mann eller en kvinne å la seg sterilisere, for eksempel for å redde kvinnens liv eller på grunn av meget store økonomiske vanskeligheter?
Hva er sterilisering av mennesker? Det er et operativt inngrep som har til formål å berøve en mann eller en kvinne forplantningsevnen. The Encyclopedia Americana forteller oss at mange steriliseringsmetoder med større rett burde bli kalt avkjønning, ettersom de har visse «skadevirkninger, både fysisk og mentalt». De vanlige steriliseringsmetodene består nå for menns vedkommende i at man avstenger sædkanalen som fører den forplantningsdyktige sæden til kvinnen, og for kvinners vedkommende i at man avstenger egglederne som fører egget til livmoren. Sterilisering går derfor ut på å ødelegge en persons evne til å frambringe avkom ved å hindre kjønnsorganene, som ble dannet av Jehova Gud, i deres funksjoner eller til og med å fjerne dem. — Se Americana, 1929-utgaven.
Hvor har anvendelsen av sterilisering sitt utspring? I USA er det lovbestemt at visse personer skal steriliseres, enten av rasehygieniske eller terapeutiske grunner eller som en straff. I 1907 vedtok den amerikanske staten Indiana den første lov om sterilisering, og siden den tid har andre amerikanske stater vedtatt lignende lover. Hva er hovedformålet med slike lover? Det er å hindre at vaneforbrytere, åndssvake eller sinnssyke mennesker får formere seg. Hensikten med dette er å beskytte samfunnet mot at det blir frambrakt barn som har kriminelle tilbøyeligheter, psykopatiske anlegg eller er evnesvake. Myndighetene i de stater som har vedtatt slike lover, føler seg derfor berettiget til å ødelegge eller foreta inngrep i gudgitte funksjoner som ethvert menneske har rett til å ha.
Vi stiller derfor følgende spørsmål, ikke for å kritisere myndighetene i de stater hvor slike lover er vedtatt, men for å få klarhet i saken: Er slike lover basert på Guds lov, på den lov han har gitt sin teokratiske organisasjon? Har anvendelsen av sterilisering sitt utspring i hans folks organisasjon, eller har den sitt utspring i denne verden, som de nevnte stater er en del av?
Hvorfor skulle Gud ønske å ødelegge de naturlige funksjoner som han i en bestemt hensikt nedla i mannen og kvinnen? Hvordan kunne Gud være opphav til en lov som befalte eller tillot sterilisering, når han utelukket evnukker eller gildinger fra sin menighet og forbød sitt utvalgte folk, Israel, å gjøre noen til evnukk for å skaffe seg kastrerte mannlige israelitter som kunne være pålitelige når de tjente israelittiske kvinner i deres soverom eller hadde andre ansvarsfulle stillinger? Gud anerkjente ikke at slike menn skulle brukes som tjenere eller vakter hvor det bodde kvinner. «Ingen som er gildet, enten ved knusing eller ved å skjæres, skal være med i Herrens menighet,» sier 5 Mosebok 23: 1. Disse organene har å gjøre med sædproduksjonen. I samsvar med dette kunne ikke et medlem av ypperstepresten Arons familie tjene som prest ved Guds tempel hvis han var skadd på denne måten. (3 Mos. 21: 16—21) Gud ønsket prester som kunne bli fedre til andre prester; han ønsket israelitter som kunne frambringe andre israelitter.
Gud har gitt menneskene forplantningsevnen, og han har satt det rette eksempel ved å lage lover for å beskytte den. Hans lov sier: «Liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot!» (5 Mos. 19: 21) Men sett at en gift mann begynte å slåss med en annen mann, og hustruen så grep fatt i den andre mannens kjønnslem for å udyktiggjøre ham og derved beskytte sin mann og forhindre at han led nederlag. Ved å gjøre dette ødela hun utvilsomt mannens forplantningsevne. Hun brøt Guds lov som forbød knusing av en manns testikler, noe som ville gjøre ham uskikket til å være i Guds menighet. En slik kvinne kunne ikke unnskylde seg med at hun brukte jiu-jitsu og grep inn for å beskytte sin mann og dermed seg selv. Hun måtte bli straffet for dette. På hvilken måte?
Hun hadde ødelagt en israelitts forplantningsevne. Forlangte så Gud at hennes eggledere skulle skjæres over eller at hennes kjønnsorganer skulle bli ødelagt, slik at hun ikke mer kunne få barn? Eller sa Gud på grunnlag av regelen om like for like at ettersom hun hadde ødelagt en annen kvinnes mann, skulle også hennes egen manns kjønnsorganer bli knust av hustruen til denne mannen? Sa Gud at hun eller hennes mann skulle steriliseres for å forhindre at de fikk barn med kriminelle tilbøyeligheter? Guds lov respekterte hennes og hennes manns forplantningsevne, for den sa: «Da skal du hogge hennes hånd av, du skal ikke spare henne.» (5 Mos. 25: 12) Guds lov framholdt dette like etter at den hadde anerkjent svogerekteskap. Denne loven sa at hvis en mann nektet å gifte seg med sin avdøde brors hustru, skulle han bli offentlig spottet fordi han nektet å gi henne et barn i sin avdøde brors navn. — 5 Mos. 25: 5—10.
Alt dette gir oss bedre forståelse av hvordan Gud ser på det at en person eller et folk som er innvigd til ham, forgriper seg på forplantningsorganene og hindrer deres naturlige funksjon. Det er nok så at Moseloven, som inneholdt de ovenfor nevnte bestemmelser, ble avskaffet med Kristus, men Gud har ikke forandret sitt syn på sterilisering. De grunnleggende prinsipper i denne loven er fremdeles bindende for de kristne, som er under en lov som er enda høyere enn den som ble gitt gjennom Moses. En innvigd kristen er forpliktet til å elske Jehova av hele sitt hjerte og sinn og av hele sin sjel og styrke. Sterilisering er i strid med dette kravet fordi den har skadelige virkninger både fysisk og mentalt. En kristen er ikke en vaneforbryter eller en åndssvak som det er nødvendig å sterilisere.
Men hvis nå en lege sier at det vil bety døden for en kvinne å få flere barn, hva så? I et slikt tilfelle kan unnfangelse unngås på en annen måte enn ved å bryte Guds lov som så avgjort er imot en forsettlig avkjønning av en mann eller en kvinne. Hvis foreldrene er fattige og ikke har råd til å få flere barn, kan de løse et slikt økonomisk problem på en annen måte enn ved å ødelegge de organer som den fullkomne mann og kvinne ble utstyrt med, og som spiller en så avgjørende rolle i forbindelse med ekteskapets hensikt. Under slike forhold er det nødvendig å vise avholdenhet eller selvkontroll, som er en av Guds ånds frukter. — Gal. 5: 22, 23.
Når en kristen forstår det gode formål med at han må vise selvkontroll, vil han finne det fornuftig å gjøre det, og han blir styrket av Guds ånd til å gjøre det.