Forsøk å sette deg i andres sted

PÅ GRUNN av grov skjødesløshet brøt det ut en voldsom brann om bord i en av De forente staters hangarskip som var under bygging. Denne brannen kostet staten om lag 50 millioner dollar, og mange mistet livet. Hustruen til et av ofrene lyttet engstelig til nyhetsmeldingene i radioen om brannen. Da hennes mann ikke kom hjem til vanlig tid, fryktet hun det verste. Da det omsider ringte på døren, skyndte hun seg å lukke opp. Utenfor sto to politimenn. De klarte ikke å få fram et ord, men ord var også overflødige. Deres vennlige, medfølende ansiktsuttrykk talte sitt tydelige språk. Ja, hennes mann var blant dem som hadde mistet livet under brannen.

Disse politimennene forsto meget godt hvordan denne kvinnen følte det, for de kunne lett forestille seg hvordan deres egen hustru ville ha følt det hvis hun hadde vært i hennes sted. Ved slike anledninger kan et vennlig ansiktsuttrykk eller noen få varme, forståelsesfulle ord være alt som skal til for å vise at vi forstår, at vi kan sette oss i andres sted.

Bibelen viser hvor viktig dette er, for den sier: «Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!» Den viser at det simpelthen ikke er passende å ’synge viser for et sorgfullt hjerte’, og at det «å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid». Hvis vi forsøker å sette oss i andres sted, vil vi vite når det er tid til å gråte og klage, og når det er tid til å le og danse. — Rom. 12: 15; Ordspr. 25: 20; Pred. 3: 4.

Dette med å kunne sette seg i andres sted er noe vi har bruk for i all vår omgang med andre mennesker. Det er særlig nødvendig i familiekretsen. Hvor mye bedre ville ikke foreldre og barn komme ut av det med hverandre, hvis begge parter kunne sette seg i hverandres sted! Ikke slik å forstå at foreldrene skal gi avkall på sin myndighet, men det er viktig å vise forståelse. Hvor mange gnidninger som skyldes mangel på en slik forståelse, er det ikke mellom mann og hustru! Dette prinsippet gjelder også slike småting som ønsket om å se på fjernsyn eller høre på radio når en annen ønsker å hvile eller å studere. Det gjelder også slike ting som det å komme i rett tid til måltidene, og det å være ferdig til å gå ut til avtalt tid.

Har du noen gang lånt penger uten å betale dem tilbake til den tiden du hadde lovt? Betraktet du da selv din tankeløshet som noe ubetydelig? Hva med den du lånte pengene av? Han begynte kanskje å lure på om du hadde glemt det hele. Hvis du lovte å betale tilbake pengene til en bestemt tid, og så når tiden kommer, likevel ikke kan gjøre det, burde du ikke da i det minste komme med en forklaring på hvorfor du ikke er i stand til å holde ditt løfte, i stedet for bare å ignorere saken som om du ikke hadde noen forpliktelser å oppfylle? Den du har lånt pengene av, ville sikkert med glede forlenge fristen for tilbakebetalingen, sa sant du ikke gir det utseende av at du tror lånet var en gave! Å lokke en annen til å gi seg en gave under påskudd av at det skal være et lån, er ikke en redelig handlemåte, er det vel?

Hvor mye strid, forvirring og unødige vanskeligheter er det ikke i arbeidslivet fordi menneskene ikke forsøker å sette seg i andres sted! Det fører ofte til streiker som strekker seg over flere uker og måneder, fordi enten arbeiderne eller arbeidsgiverne eller begge parter ikke gjør det. Ingen ville nære fordommer av rasemessige eller religiøse grunner hvis menneskene kunne sette seg inn i hva de føler som tilhører en annen rase eller har en annen religion.

Enten det er en anmodning du ønsker å komme med, eller en irettesettelse du skal gi, så vil du kunne gjøre det langt mer virkningsfullt hvis du setter deg i den andres sted. Jesus gjorde virkelig dette. Det var derfor han ikke skjente på Peter etter at Peter hadde fornektet ham tre ganger. Han bare så på ham, det var alt som var nødvendig: «Og Herren vendte seg og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu,» nemlig det han hadde sagt om at Peter skulle fornekte ham tre ganger. Og Peter «gikk ut og gråt bitterlig». Ja, til sine tider vil et irettesettende blikk, en inntrengende oppfordring — hvor ofte talte ikke Jehova Gud inntrengende til sitt folk! — eller bare det å tale vennlig og fornuftig med en som har handlet galt, gjøre mer godt enn å fare hardt fram mot ham. — Luk. 22: 60—62; Gal. 6: 1.

Apostelen Paulus etterlignet også sin Herre i denne henseende. Han var klar over at hvis han ikke tok hensyn til hva andre tenkte og følte, kunne han komme til å såre dem unødig, for det er meget lett å gi det utseende av at andre som en mener tar feil, er uoppriktige eller uforstandige. Han gjorde seg på en måte «til tjener for alle», slik at han kunne vinne noen mennesker. Han sa derfor: «Jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, . . . for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen.» Det kan, ikke være tvil om at apostelen Paulus visste hvordan han skulle sette seg i andres sted. — 1 Kor. 9: 19—22.

Det å kunne sette seg i andres sted er ikke bare noe som hjelper en til å unngå å såre andre unødig, men det vil også beskytte en mot å være selvisk og hindre en i å begå synd. En av de største årsakene til at folk er umoralske og begår forbrytelser, er griskhet, det vil si å nære et begjærlig ønske om å få noe som tilhører en annen. Men hvis du kan sette deg i andres sted, vil du ikke begjære deres bil, arbeid, hustru eller noe annet som tilhører dem. Hvis det var du som hadde noe av dette, ville du naturligvis ikke selv ønske å miste det, ville du vel? — 5 Mos. 5: 21.

Det å sette seg i andres sted betyr naturligvis ikke at en skal la seg drive av sine følelser til å gjøre det overfor noen som ikke fortjener det. Det betyr heller ikke at en ikke til sine tider skal gi andre en streng irettesettelse når det er ens plikt å gjøre det, og når det er til de andres beste at en gjør det. En bør være interessert i det som er til beste for andre, akkurat som en er interessert i det som er til beste for en selv.

Det å sette seg i andres sted kan bidra meget til å opprettholde et godt forhold til andre, og det hjelper en dessuten til å gjøre det som er rett. Det var nettopp dette Jesus mente da han sa: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.» — Matt. 7: 12.