En er aldri for gammel til å forandre seg

FOR to år siden var det en 70 år gammel forkynner i Sverige som ble innbudt til å overvære 39. klasse ved Vakttårnets bibelskole Gilead i Brooklyn i New York. Han syntes ikke at han var for gammel til å få 10 måneders intens opplæring, men ble glad for innbydelsen. Han var ivrig etter å få en videregående opplæring, selv om mye av det han kom til å lære, ville gjøre det nødvendig å forandre den måten han hadde pleid å gjøre forskjellige ting på.

Det er villighet til å gjøre noe nytt, til å foreta forandringer og tilpasninger når det er nødvendig, som gjør at eldre mennesker kan holde seg aktive og unge av sinn. En er ikke nødt til å føle seg bundet av tilvante meninger og gamle vaner fordi om en er langt oppe i årene. Når noe en lenge har trodd på, viser seg å være feil, kan en ikke skyve fra seg det ansvaret som de nye opplysningene fører med seg, og unnskylde seg ved å si: «Jeg er for gammel til å forandre meg.» En blir aldri for gammel til å forandre sin handlemåte så lenge en lever.

Hvis en stadig fortsetter å følge religiøse læresetninger som er i strid med Guds Ord, Bibelen, behager en ikke Gud. Eldre mennesker står derfor overfor en vanskelig avgjørelse når de får vite at deres tro ikke har Bibelens støtte. Hva vil de da gjøre? Vil de ta imot utfordringen, selv om det kan medføre en radikal forandring i deres liv? Det er dessverre mange som hverken har nok initiativ, mot eller ydmykhet til å foreta et omhyggelig studium av Guds Ord og innordne sitt liv i samsvar med dets rettferdige prinsipper. Men det finnes selvfølgelig unntagelser.

En slik unntagelse er den 96 år gamle Sista Vasquez, som bor i Golfito i Costa Rica. Som medlem av den romersk-katolske kirke hadde hun i hele sitt lange liv ikke fått noen opplæring fra Guds Ord. Men etter å ha studert Bibelen sammen med en forkynner som kom på besøk, lærte hun hva Gud krever av menneskene, og i 1963 ble hun døpt i vann som et symbol på at hun hadde innvigd seg til å tjene Ham. Trass i at Sista Vasquez er blind og ikke kan gå, benytter hun alle anledninger til å forkynne for de menneskene som kommer og besøker henne. Det å snakke med andre om det gode budskap om Guds rike gir henne en glede som hun aldri ville ha opplevd hvis hun hadde ment at hun var for gammel til å forandre seg. Det er sant at det er best å gjøre slik Bibelen sier, nemlig å tenke’ «på din skaper i din ungdoms dager». Senere, når «de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem», er det mye vanskeligere å være aktiv i tjenesten for Gud. Men selv om du nå er gammel og de onde dager som følger med en høy alder, har fått deg til å miste din glede ved livet, betyr ikke det at det er for sent å gjøre en forandring. Den eneste måten en virkelig kan finne sann tilfredshet på, er ved å foreta de forandringer som er nødvendige for at en skal kunne gjøre Guds vilje. — Pred. 12: 1.

En av de første til å bekrefte dette vil være Suba Sesay, som ble født for over 110 år siden, den 8. august 1854, i Sierra Leone i Afrika. Etter et meget aktivt liv ble Pa Suba, som hans venner kaller ham, blind i 1938. «Jeg pleide å be oppriktige bønner om å få dø,» sier han. «Jeg trodde at min blindhet var en straff for at jeg hadde drept 75 leoparder mens jeg var jeger.» Som følge av slike falske læresetninger og tapet av synet var livet blitt en plage for Pa Suba, og han hadde ikke noen glede av det.

Hans negative holdning forandret seg imidlertid snart, for etter en tid brakte et av Jehovas vitner Bibelens sannhet til ham, og han fikk lære hva som var årsaken til hans lidelser, og om Guds lovte nye tingenes ordning. (2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 4) Han tok med glede imot Bibelens budskap og innrettet sitt liv i samsvar med dens lære. «Hvis Jehova har behag i å overse mitt tidligere liv og godta meg,» sa han, «hvorfor skulle jeg da føle at jeg er for gammel til å forandre meg?» I en alder av 107 år ble han derfor døpt ved et kristent stevne i Port Loko.

Siden den tiden har Pa Suba funnet virkelig glede og tilfredshet i å komme sammen med kristne mennesker og forkynne det gode budskap om Guds rike for andre. Skjønt han er blind og til dels vanfør, benytter han ikke desto mindre alle anledninger til å snakke om Bibelen med dem som stikker innom for å hilse på ham. Han går også ut på verandaen og forkynner for de forbipasserende. På denne måten var han i stand til å benytte gjennomsnittlig 14 timer i måneden til å forkynne i 1963, og det i en alder av 109 år!

Det er høyst usannsynlig at du er så gammel. Når mennesker på over 100 år kan lære Bibelens sannhet, innrette sitt liv i samsvar med den og forkynne om den for andre, så kan også du gjøre det. Ja, det er faktisk absolutt nødvendig at du foretar en slik forandring. Ditt liv i Guds nye tingenes ordning avhenger av det.

Men kanskje du i tillegg til å være langt oppe i årene har det problemet at du ikke taler det språket som tales på det stedet du bor. Bør en tenke at en er for gammel til å lære et nytt språk for å kunne fortelle sine naboer om de gode ting en har lært ut fra Bibelen?

For tre år siden startet en ung italiensktalende forkynner i Providence i Rhode Island et bibelstudium med en 80 år gammel mann som ikke mente at han var for gammel til å lære å snakke engelsk. Da denne mannen fikk vite at han burde overvære alle menighetens møter, begynte han å gjøre det, selv om han i begynnelsen ikke kunne forstå alt det som ble sagt. Men som følge av at han stadig var til stede på møtene og stadig forsøkte å snakke engelsk, snakket han snart så godt engelsk at han kunne holde en preken ut fra Bibelen. Skjønt han nå er 83 år gammel, tar han regelmessig del i forkynnelsen fra hus til hus og er også opptatt i heltidstjenesten i løpet av visse perioder av året!

Hvor tydelig er det ikke at hvis en virkelig ønsker å gjøre Guds vilje, er en aldri for gammel til å gjøre det! Det er sant at det kan være mye vanskeligere for et eldre menneske å foreta de nødvendige forandringer for å tjene Gud, men det kan gjøres. Jehova Gud vil selv hjelpe deg med å foreta denne forandringen. Han lover å gi deg sin støtte. I sitt Ord sier han at «like til eders alderdom er jeg den samme, og til I får grå hår, vil jeg bære eder». — Es. 46: 4.