Blir du sint på grunn av små ting?

EN MANN med en håndkoffert kom gående nedover en travel fransk bygate. Han var redaktør av et tidsskrift, og han hadde det travelt. Et sted gikk han tett inntil en skinnende blank sportsbil, og til hans store overraskelse hoppet det plutselig en mann ut av bilen og anklaget ham for å ha laget en ripe i lakken med håndkofferten sin. Mannen kokte av raseri og slo til redaktøren med så voldsom kraft at han aldri kom til bevissthet igjen. Er en ripe på en bil verdt et menneskeliv? Svaret er innlysende, men når en er fylt av ubehersket sinne, kan det bli den prisen en får andre til å betale for noe så lite som en ripe.

Vi lever i en tid som er preget av høyt oppdrevet tempo. Dette virker som et press på sinnet, og folk blir derfor anspente og nervøse. Små ting kan være så irriterende at de får anspente personer til å fare opp i et så stort sinne at de sier ting som de angrer på senere, eller gjør noe som de får samvittighetsnag av etterpå. En tankeløs bemerkning, et utilsiktet puff eller en irriterende uhøflighet er en liten ting, men en kan bli rasende over en slik bagatell dersom en ikke viser selvkontroll.

En må regne med at det oppstår mange små ergrelser i en by, for eksempel at noen skubber borti deg på fortauene og i overfylte forretninger, at noen snakker lenge i en offentlig telefon når du venter på å få bruke den, at en bilkjører presser seg forbi deg i trafikken og svinger rett foran deg, eller at noen støter mot bilen din bakfra eller tuter utålmodig med bilhornet. Dersom en tillater slike ting å irritere seg, kan en lett bli så sint at en kommer til å forurette andre i ord eller handling. Det er bedre å lære seg hvordan en skal leve sammen med andre mennesker i et samfunn, enn å tillate at det som andre gjør, får en til å koke over av sinne. En kan komme til å miste selvkontrollen og gjøre noe som en, vil angre på hele livet.

Enten du befinner deg i en bygate, hjemme eller sammen med arbeidskamerater eller forretningsforbindelser, gjør du klokt i å lære deg til å overse bagateller som kunne virke irriterende dersom du tillot det. Hvorfor skulle du miste dine venner, forbitre forholdet til dine arbeidskamerater eller forretningsforbindelser og ødelegge ditt ekteskap ved å bli sint på grunn av ubetydelige småting som andre gjør? Dersom du viser selvkontroll, og ikke sier det første som faller deg inn når din kone er uheldig og lager en skramme i skvettskjermen på familiens bil, rister brødskivene for mye, trykker midt på tannpastatuben i stedet for i enden eller gjør noe annet som irriterer deg, da er du klok. En bitende bemerkning kan lett sette i gang en hissig diskusjon som fører til at forholdet mellom ektefellene kjølner. En hustru gjør også vel i å vise selvkontroll og ikke la sinnet ta overhånd når ektemannen gjør noe som irriterer henne. Det finnes folk som har søkt skilsmisse på grunn av tretter om slike bagateller som for sterkt ristet brød og valg av fjernsynprogram. Er disse tingene viktigere enn å bevare ekteskapet?

Det kan også bli begått urett mot barn når foreldrene ikke klarer å styre sitt sinne over små ting som barnet kan ha gjort, og som virker irriterende. En stefar i New York som arbeidet om natten, fikk ikke sove på grunn av en vilter gutt på to og et halvt år. I blindt raseri slo han gutten til han døde. I en annen amerikansk by måtte en 22 måneder gammel gutt kjøres til sykehuset ved fire forskjellige anledninger, fordi han var blitt slått av sin hissige mor. En kunne nevne en lang rekke rystende tilfelle hvor små barn er blitt mishandlet av foreldrene. Fordi folk er anspente, er dette blitt så alminnelig at mange leger er alvorlig bekymret.

Små forstyrrelser er ikke av så stor betydning at en bør skade sine barn, ødelegge sitt ekteskap, miste sine venner eller sette andre menneskers liv i fare. De er ikke verdt å gjøre noe nummer av. Når vi tenker på dem, blir de større, de får harmen til å vokse så en mister selvkontrollen, og så buser en ut med en eller annen fornærmelse. Det finnes viktigere ting i livet å tenke på.

Det er visdom i det ordspråket som sier: «Den som er sen til vrede, er bedre enn en mektig mann, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.» (Ordspr. 16: 32, NW) Denne uttalelsen i Guds Ord inneholder en viktig kjensgjerning i forbindelse med livet. Du må overse andre menneskers tankeløse handlinger og vaner for å kunne leve fredelig sammen med dem i et samfunn. Ingen er fullkommen. Du må regne med at folk gjør noe som virker irriterende, særlig når du er i dårlig humør. Du vinner ingenting ved å handle i sinne. Da er det du som taper. Men om du derimot viser selvkontroll og er sen til vrede, har du vunnet mye. Da vet du også hvordan det er mulig å bevare ditt gode forhold til andre, beholde dine venner, vinne din arbeidsgivers respekt og din kones og dine barns kjærlighet. Når du i tillegg til andre gode egenskaper også viser selvkontroll, kan den gjøre deg til en god medarbeider i ditt yrke og et verdifullt medlem av et samfunn.

Det ventes av kristne at de skal være sene til vrede både når det gjelder store og små ting. Når de følger det eksempel som Jesus Kristus satte, blir deres personlighet forandret, slik at de tydelig skiller seg ut fra denne verdens mennesker. Bibelen sier derfor til dem: «Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap; men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, liksom Gud har tilgitt eder i Kristus!» (Ef. 4: 31, 32) En kristen må ikke legge hissighet, vrede, skrik og spott for dagen. Slike ting er imidlertid vanlig blant folk som ikke lever etter kristne prinsipper. Derfor er det at slike mennesker har så vanskelig for å komme overens med andre, og at de ofte gjør seg skyldige i voldshandlinger.

I stedet for å fare opp i sinne over små ting som andre gjør, bør vi følge Bibelens formaning om å være vennlige og «barmhjertige, så I tilgir hverandre». Er det ikke bedre å tilgi en person som uheldigvis lager en ripe i lakken på bilen din eller svinger like foran deg i trafikken, enn å slå ham bevisstløs og kanskje ta livet av ham? Er det ikke bedre å tilgi en person som i tankeløshet skubber borti deg mens du går på fortauet, eller som står i veien for deg, enn å spy ut en strøm av skjellsord mot ham? Det er utvilsomt et utslag av visdom dersom du ikke lar deg irritere av bagateller.