Spørsmål fra leserne
● Simeon, en høyt aktet mann i Jerusalem, kalte Jesus «frelse» og «et lys». Han sa også at Jesus var «satt til fall og oppreisning for mange i Israel». Til Maria sa han: «Også din sjel skal et sverd gjennomstinge.» (Luk. 2: 29—35) Hva mente Simeon? — C. R., Skottland.
Ved den hellige ånd var det blitt åpenbart for Simeon «at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede». (Luk. 2: 26) Dette løftet ble oppfylt da Simeon var blitt en gammel mann. Han ble av den hellige ånd ledet til templet den samme dagen som Josef og Maria kom dit med Jesus i overensstemmelse med Guds lov. (Luk. 2: 22—24; 3 Mos. 12: 1—8) Det var da Simeon tok barnet i sine armer, priste Gud og sa: «Herre! nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord; for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.» — Luk. 2: 29—32.
Med disse ordene forutsa Simeon at Jehova skulle frelse menneskeslekten gjennom Jesus, at Jesus virkelig var Guds middel til frelse. Jesus skulle også være «et lys» som skulle fjerne det dekke av åndelig mørke som omslører folkeslagene, og han skulle være «en herlighet for [Guds] folk Israel». Som et resultat av Kristi tjeneste så de menneskene som bodde i Naftali og Sebulon i Galilea, «et stort lys», og dette var en oppfyllelse av Esaias 9: 1, 2. (Matt. 4: 13—16) Det er også interessant å legge merke til at Jesus selv sa: «Jeg er verdens lys; den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.» — Joh. 8: 12; Es. 42: 6; 49: 6.
Simeon sa også: «Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt . . . for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.» (Luk. 2: 34, 35) Disse ordene viste at noen ville komme til å ta imot Kristus og bli oppreist fra sin falne tilstand, mens andre ville forkaste ham; de ville komme til å ta anstøt av ham og falle. Jesus viste seg virkelig å være en snublestein for mange jøder. (Rom. 9: 30—33; Es. 8: 14; 28: 16) Simeons ord betydde ikke at de enkelte israelitter skulle gjøre begge deler, at de først skulle falle på grunn av sin vantro og så bli oppreist i tro ved å ta imot Jesus Kristus. Han talte om hva det endelige resultat ville bli. Menneskene reagerte på forskjellige måter overfor Jesus Kristus, og i forbindelse med ham ble virkelig mange hjerters tanker åpenbart, noe som førte til at disse menneskene fikk enten en gunstig eller ugunstig dom av Gud.
Til Maria sa Simeon: «Også din sjel skal et sverd gjennomstinge.» Det siktes ikke med dette til et bokstavelig sverd. Det sies ikke noe sted i Bibelen at Maria ble gjennomstunget med et bokstavelig sverd. Det Simeon sa, siktet til at Jesu mor en dag ville bli rammet av sorg. Det at mange jøder inntok en avvisende holdning overfor Jesus Kristus, må sikkert ha gjort henne ondt. Men hun følte uten tvil en spesielt dyp sorg da hun så sin sønn dø på en torturpel.
● Da vannflommen var over, sendte Noah ut fra arken en due, som senere kom tilbake med «et friskt oljeblad i nebbet». (1 Mos. 8: 10, 11) Ble ikke trærne ødelagt i vannflommen? Hvor fikk duen tak i oljebladet? — C. J., USA.
Selv om vannflommen utvilsomt førte til at mange trær og andre planter ble ødelagt, er det ikke usannsynlig at et oljetre kunne ha klart seg. Oljetreet er temmelig hardført. Det er blitt sagt om det at «en gammel stubbe forsetter å skyte nye skudd som om dens livskraft var uforgjengelig». (The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, bind IV, side 404) Det er også verd å merke seg at den greske filosofen og naturforskeren Theofrastos og den romerske naturforskeren Plinius den eldre har uttalt at oljetreet har vokst under vann i Rødehavet, og at det har bevart sin grønne farge der. Et oljetre kan derfor godt ha stått under vann noen måneder i løpet av den tiden vannflommen varte, uten å dø. Da vannet sank, ville et oljetre som hadde stått under vann, igjen bli stående på tørr jord, hvor det kunne vokse fram blad på det, og da ville en due lett få tak i et blad. Det at duen vendte tilbake med et friskt oljeblad i nebbet, var av stor betydning for de menneskene som oppholdt seg i arken, for «da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden». — 1 Mos. 8: 11.