Det er meget vi kan være takknemlig for

VI LEVER virkelig i en tid da det blir mer og mer vanlig at folk klager, og da mange mennesker er utakknemlige, akkurat som apostelen Paulus forutsa angående disse vanskelige tider. (2 Tim. 3: 1, 2) Vi har likevel alle mange ting vi kan være takknemlig for. Vi får daglig del i mange ting som gir oss glede og tilfredshet, så sant vi ikke lar selviskhetens og utakknemlighetens ånd få kontroll over vår tenkemåte.

Den kjensgjerning at mange av de gaver vi daglig mottar, er ting som alle andre mennesker får del i, gir oss ikke noen grunn til å betrakte dem som noe vi har krav på. Alt det Gud har gitt ufullkomne, syndige mennesker, bør vi betrakte som et uttrykk for ufortjent godhet. Jehova lar for eksempel sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne både over dem som elsker ham, og dem som fornekter ham. Luften vi puster i, og jordens grøde er også noe en kjærlig Skaper har tilveiebrakt. — Matt. 5: 45; 2 Kor. 9: 10.

Hvor vidunderlig er det ikke å kunne gå ut i den varme solen og senere kunne sette seg i den svalende skyggen under trærne! Hvor herlig er det ikke å kunne gå ut i det fri og nyte den friske luften! Dette er ting vi har kunnet glede oss over, ikke bare én gang, men mange ganger. Men er vi takknemlig mot Gud, som har tilveiebrakt alt dette?

Tenk på de mange ting som er en fryd for øyet, og som både virker beroligende og stimulerende. Tenk på det grønne, fløyelsbløte gresset på marken eller de praktfulle solnedgangene. Du har kanskje ligget i gresset i en lysning i skogen og sett hvordan solen spiller i løvet på trærne. Snøhvite skyer som driver sakte over den blå himmelen, og en bølgende kornåker er også et vakkert syn, ikke sant? Jo, alt dette bør virkelig tilskynde oss til å vise takknemlighet mot Skaperen.

Det er også mange lyder vi kan glede oss over hvis vi bare legger merke til dem. Den kraftige, unaturlige støyen fra industribedrifter er naturligvis alt annet enn behagelig, men hvor frydefullt er det ikke å lytte til den glade latteren til barn som leker, vinden som suser i skogen, bekkens brus, regnet som trommer mot taket, småbølgene som klukker mot steinene ved stranden, gresshoppens «sang» og lommens ville skrik! Alle disse og en mengde andre lyder skaper mange forskjellige stemninger. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at Jehova har gitt oss evnen til å høre, slik at vi kan glede oss over disse lydene!

Vi er dessuten blitt utrustet med smaksorganer som gjør at vi kan glede oss over alle slags velsmakende retter. Hvor annerledes det ville ha vært hvis vi ikke hadde hatt smakssansen! Å innta et måltid ville da ha vært som å legge ved i ovnen. Smaksløkene på tungen registrerer imidlertid smaken, og nervene formidler smaksinntrykket til hjernen, og vi kan derfor oppfatte smaken på det vi spiser. Vi har all grunn til å takke vår Skaper, ikke bare for den mat vi spiser, men også for at han har gjort det mulig for oss å kunne nyte et måltid.

Vi har også grunn til å være takknemlig for at Skaperen har gjort menneskene forskjellige, slik at ikke alle har det samme utseende og den samme personlighet. Hver enkelt har sin spesielle personlighet, og det har aldri vært meningen at alle skulle være like. De som er takknemlig for dette, tar i betraktning at menneskene er forskjellige, og venter ikke at andre skal se alle ting på samme måte som de selv.

I hjemmet kan takknemlighetens ånd bidra til å øke familiens lykke. Når mannen kommer hjem fra arbeid, trenger han ikke straks å påpeke hva hans hustru har unnlatt å gjøre. Hvis han i stedet viser takknemlighet og roser henne for det hun har gjort, selv om det kanskje ikke er så mye, vil det bevare freden og det gode forholdet i hjemmet, og hun vil bli oppmuntret til å gjøre mer. Et smil og noen vennlige ord er uten tvil mye mer oppbyggende for hustruen og barna enn sure miner og vondord.

På samme måte er det med hustruen. Hun bør ta imot sin mann på en hjertelig måte når han kommer hjem, og ikke straks begynne å fortelle om alle de vanskeligheter hun har hatt i løpet av dagen. En hustru som setter pris på sin mann, ønsker at han skal glede seg til å komme hjem. Hun vet at han kan ha hatt mange problemer å kjempe med i løpet av dagen. Hun vil derfor vente med å snakke om sine egne problemer og i stedet fortelle ham om de oppmuntrende ting hun har opplevd.

Foreldrene bør være takknemlig for at de har barn. Hvorfor betrakte dem som noen små plageånder, når de i virkeligheten er en gave fra Jehova? (Sl. 127: 3) De som er takknemlig for en slik arv, vil vise det ved at de oppdrar sine barn i kjærlighet og forsøker å innprente dem at også de må legge takknemlighetens ånd for dagen. Ved måltidene vil for eksempel familiefaren sette et godt eksempel for barna ved å gi uttrykk for at han setter pris på den maten som blir servert, selv om en del av måltidet ikke skulle svare til forventningene. Klager og skarp kritikk vil bare virke sårende, mens det å gi uttrykk for verdsettelse og takknemlighet vil anspore til økte anstrengelser.

Hvor langt mer tilfredsstillende og oppmuntrende er det ikke å tenke på gode og hyggelige ting omkring oss og snakke om dem enn å tenke på små skuffelser, andres feil og mislykte forsøk! Vi bør ikke bare gi uttrykk for takknemlighet når noen gjør oss en stor tjeneste, men også når noen gjør oss en liten tjeneste. Vi bør være snare til å rose andre for det de gjør.

Vi har virkelig meget å være takknemlig for, til og med i denne selviske tingenes ordning. Hvis vi framelsker takknemlighetens ånd, vil vi ikke være negative og kritiske, men lykkelige og tilfredse.